Nyheter

Høvik skole konkurrerer om å gjenvinne aluminium fra de tusen hjem

Nasjonal kampanje skal redde enda flere kaviartuber, fiskeformer og hermetikkbokser fra restavfallet.

Gjennomsnittspersonen i Buskerud oppgir at han eller hun leverer 91 prosent av metallemballasjen sin til gjenvinning, ifølge en ny måling Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge. Det ligger over landssnittet, opplyser organisasjonen i en pressemelding.

– Vi ser at de fleste er flinke til dette nå, etter mange år med fokus på viktigheten av resirkulering og materialgjenvinning. Jevnt over har det nok blitt en konsensus i befolkningen om at råvarer bør brukes flere ganger, sier Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning.

Som et ledd i bevisstgjøringen holder Grønt Punkt i høst en konkurranse blant skoleelever fra 5. - 7. trinn, som avsluttes 20. november.

Aksjon aluminium skal sørge for at en større andel gjenvinnes av aluminiumsformer, bokser og tuber, som altfor ofte havner rett i søpla. Den nasjonale konkurransen går ut på å resirkulere all emballasje laget av aluminium: folie, hermetikkboks, emballasje fra fisk i form, kjøtt i form, grønnsaker i form og tuber med majones, smøreost og lignende. Elevene oppfordres til å sortere fra eget hjem og andre husstander.

Klasse 6 B ved Høvik skole i Lier ligger på en foreløpig 47. plass og har notert seg for 1,159 kilo per elev, og 31,289 kilo totalt.

Klem ut kaviarrester

Den innsamlede metallemballasjen ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir den sortert for gjenvinning av metall og glass. Så langt i 2019 har det kommet inn seks prosent mer metallemballasje ved dette anlegget sammenlignet med samme tid i fjor, opplyser Grønt Punkt.

– Det er svært bra, men jeg tror de fleste husholdninger likevel har litt å gå på. For eksempel er det nok mange som kaster kaviartuben i restavfallet fordi de ikke får ut alt pålegget. En tube blir tom nok om du klemmer ut restene over kanten på benkeplata eller med en kniv, og da har du i tillegg redusert mengden mat du kaster, tipser metallsjefen. Han legger til at du også må huske å ta av plastkorken før tuben sorteres som metallemballasje.

Myrmel har et særlig stort ønske om at mer av aluminiumsemballasjen som sendes ut på markedet kommer tilbake igjen. Å smelte om aluminium krever nemlig bare fem prosent av energien som brukes på å fremstille jomfruelig aluminium. For størknede matrester i aluminiumstrau fra butikken har sjefen følgende råd:

– Ha litt oppvaskvann i stekeformen, eller la den stå i potetvannet. Da løsner matrestene såpass at du lett får fjernet dem med oppvaskkosten, sier Myrmel.

Utdanning og inntekt har lite å si

Ifølge Kantar-undersøkelsen leverer eldre inn en høyere andel av metallemballasjen sin enn hva yngre gjør. Personer som bor i rekkehus og villa leverer inn en større andel enn de som bor i blokk eller leilighet. Utdanning og inntekt har derimot lite å si for andelen som kildesorteres, viser statistikken.

Det er bedriftene som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.

Årlig forbruker vi i overkant av 14.000 tonn metallemballasje i Norge. Av dette blir nesten 11.000 tonn kildesortert og materialgjenvunnet. Etter at aluminium og stål er blitt separert, blir metallemballasjen smeltet ned. Metallet selges deretter som råvarer til fortrinnsvis norske smelteverk, der det blir til nye produkter.

Mer fra Dagsavisen