Kultur

Historien om 22. juli på scenen

Erik Ulfsby er teatersjefen som tre dager etter terrorangrepene i 2011 avlyste en musikal han syns ble for makaber. Nå setter han opp 22. juli-stykket «Ein av oss», om hatet som fikk terroristen til å angripe regjeringskvartalet og Utøya.

Bilde 1 av 3
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

– Her det ingen som spiller terroristen eller ofrene i regjeringskvartalet og på Utøya, og manifestet blir ikke fremført, påpeker teatersjef Erik Ulfsby. Fredag er han klar for premieren på den norsk-tyske teaterforestillingen «Ein av oss», som har undertittelen: «Tilnærmingsforsøk etter 22. juli». Dette er første gang en forestilling med 22. juli-terroren som hovedtema vises på en nasjonal scene i Norge.

– Stykket handler ikke om terroristen, men om hvordan hatet oppstår. Dette en kunstnerisk undersøkelse av hvordan et samfunn kan skape grobunn for at «en av oss» begår terrorhandlinger, sier Ulfsby.

Norsk-tyske byggeklosser

Vi møter Ulfsby like før en teknisk prøve på teateret, og vi kan allerede høre lyden av 15-kilos tunge trekasser som kastes mot scenegulvet med høye smell. Kassene, en for hver av de 469 som overlevde Utøya, er merket med tyske og norske ord, som «heil» og «Utøya». De har rollene som «demokratiets byggeklosser», og er inspirert av de trekassene folk står på når de sier sin mening på Speakers Corner i London, ifølge Ulfsby.

###

Fra den norsk-tyske forestillingen "Einer von uns"/Ein av oss på Det Norske Teatret. Foto: Det Norske Teatret

Planen er at både kassene og publikum skal involveres i forestillingen. Scenografien er en kunstinstallasjon i seg selv, og er laget av norske Lars Ramberg og tyske Ditteke Waidelich. På scenen står to norske og to tyske skuespillere, henholdsvis Gjertrud Jynge, Eivin Nilsen Salthe, Jonas Steglich og Johanna Bantzer. Teksten er i hovedtrekk den samme som da stykket hadde tysk premiere på Hannover Schauspielhaus 20. mars i år. Men det er gjort noen tilpasninger til det norske publikumet, som har historien om 22. juli 2011 mye mer tett på.

Les også: Teatersamarbeid trigget av 22. juli

Avlyste premiere

Fredag 22. juli 2011 satt Erik Ulfsby hjemme hos seg selv på Grünerløkka og fulgte intenst med på Tour de France på TV. Så hørte han et enormt smell, og meldingen om bombeangrepet i regjeringskvartalet kom på skjermen. Noe av det første han tenkte på, var de ansatte ved Det Norske Teatret, som ikke ligger så veldig langt unna. Han sykla ned, og folk der var heldigvis uskadde. Resten av dagen fulgte han nyhetssendingene om massakren på Utøya. Mandagen etter, den 25. juli, tok han og resten av ledelsen ved Det Norske Teatret beslutningen om å avlyse forestillingen «Shockheaded Peter», som skulle hatt norgespremiere 9. september 2011.

– Den handlet ikke om 22. juli i det hele tatt. Men det var en humoristisk musikal som handlet om å ta livet av uskikkelige barn. Selv om det var helt uskyldig og bare tull og tøys, syns vi ikke det tok seg ut da. Det er en avgjørelse jeg i dag er glad for, sier Ulfsby, som i stedet flyttet stykket «Abrahams barn» opp på hovedscenen. Først to år senere, i 2013, ble «Shockheaded Peter» satt opp.

I mellomtiden hadde det første teaterstykket om 22. juli blitt satt opp på en scene i Danmark. Den kontroversielle forestillingen «Manifest 2083» vakte sterke reaksjoner hos pårørende etter 22. juli. «Dette er så støtende at jeg har egentlig ikke ord», som en far sa det i VG. Stykket hadde premiere sommeren 2012, like etter at 22. juli-rettssaken ble avsluttet. Stykket ble senere satt opp et par ganger på Damatikkens Hus i Oslo.

Teater om «alt»

Erik Ulfsby ble sitert i VG på at han «tok skarp avstand» fra den danske forestillingen, og fra bruken av Breiviks manifest.

– Det kom litt feil ut. Jeg ble spurt om «Manifest 2083» var et stykke Det Norske Teatret kunne tenke seg å sette opp. Da sa jeg at jeg ikke syns det var en god idé og at jeg trodde det var for tidlig å gjøre det her i Norge, sier Ulfsby.

– Men at jeg ikke syns det var en god idé, betyr selvsagt ikke at jeg vil stoppe det. Prinsipielt mener jeg man kan lage teater om alt. Det handler om måten man gjør det på, sier Ulfsby, som presiserer at «Ein av oss» ikke handler om Breiviks manifest.

– Stykket kommer med ulike innfallsvinkler til hvordan terroristens hat oppsto. Jeg mener det er viktig å forstå, og bidra til at vi ikke får en repetisjon. Vi fikk jo enda «en av oss» i den moskeen i Bærum i august, og bare tilfeldigheter gjorde at det ikke ble en større katastrofe, sier Ulfsby, håper og tror at de pårørende etter 22. juli vil oppleve forestillingen som meningsfylt.

Mer fra: Kultur