Her kan restene etter en kongsgård ligge skjult

Søk med georadar - på et jorde i Øvre Eiker - har avslørt mange forhistoriske strukturer i matjorda. Denne uken starter de arkeologiske undersøkelsene.

"I historisk tid har Sem vært kjent som adelig setegård og krongods, men det antas fra flere hold at gården har vært en av områdets største og viktige gårder også i førhistorisk tid. Gårdbebyggelsens beliggenhet i middelalder og førhistorisk tid er ikke kjent, men i senmiddelalderen og etterreformatorisk tid skal gårdstunet ha ligget like nord for gårdstunet på Sem, på begge sider av det som i dag er Semsveien", skriver Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i sin rapport basert på georadarundersøkelsene, utført på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune.

Og det var ikke rent få uregelmessigheter i jordlaget de oppdaget ved hjelp av georadaren, som gjerne sammeliknes med et slags ekkolodd til bruk i jord.

Analysene av georadarskanningen indikerer at flere av strukturene man har kunnet se skyldes menneskelig aktivitet fra både historisk og forhistorisk tid. Trolig skjuler matjorda blant annet en rekke koke- og produksjonsgroper, bortpløyde gravhauger og rester etter stolpebygde hus fra jernalderen.

Mange funn

Også er det disse sporene av det gamle herregårdsanlegget, som er godt kjent fra både skriftlige kilder og generell lokal tradisjon.  Gården Sem har i historisk tid vært kjent som både adelig setegård og krongods - og ble populært kalt «kongens hus». Fra flere hold antas det at Sem var en av områdets største og viktige gårder også i førhistorisk tid. Kongsgården ble bygget på Sem, etter ordre fra  lensherre Ove Gjedde, i perioden 1626 til 1635.

Siden 2014 har også to frivillige entusiaster gjennomsøkt området med metalldetektorer - og de har levert inn flere hundre forhistoriske gjenstander.

- Disse funnene er svært viktige kilder til kunnskap om Sem og Øvre Eikers historie. Et godt eksempel på hvordan et godt samarbeid mellom frivillige metalldetektorister og kulturminneforvaltning skaper nye kapitler i lokalhistorien, uttaler fylkeskonservatoren på fylkeskommunens nettsider.

Skjulte skatter

Kolstadløkken mener man ved å avdekke et utvalg av strukturene vil kunne finne ut hvilken funksjon og alder de har. Arkeologene går igang med sine undersøkelser på Sem denne uka.

På grunn av den tette konsentrasjonen av funn og arkeologiske strukturer er store deler av Semsletta i dag automatisk fredet etter kulturminneloven. Dette betyr at det ikke er lov å søke med metalldetektor i området uten særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene, men det er likevel lov å drive landbruk - så lenge man ikke pløyer for dypt. Høstens undersøkelser og registreringer er et resultat av grunneiers søknad om å drenere jordet.