Nyheter

Hedrer mormoren med roman

En bunke brev fra mormoren og hennes liv som enke ga støtet til Tore Renbergs nye roman. Men den er ikke virkelighetslitteratur, understreker han.

– Jeg har tatt rammene, språket og mentaliteten fra mormors liv. Men Edel i boka er fjernt fra min mormor, fastslår Tore Renberg.

I hans nye roman «Ingen tid å miste», som utgis denne uka, er hovedpersonen en eldre kvinne som nylig er blitt enke. Romanen følger de ukentlige møtene mellom enken Edel og hennes eneste datter, i en periode fra slutten av 90-tallet til midt på 2000-tallet, i en kystby som tydelig er Stavanger.

I etterordet retter forfatteren «en betydelig og øm takk til Mirjam Elisabeth Renberg og Esther Elisabeth Ludvigsen (1914-2003), min mor og min mormor, for onsdagene dere hadde etter at morfar reiste herfra». Her opplyser han også at han har gjenlest brevene fra mormoren under arbeidet med romanen.

– Min mormor betydde mye for meg. I en eske har jeg 107 brev som hun skrev til meg fra 1992 til 2003. Her er det en stemme fra fortida som taler til meg, og som jeg har gjort bruk av i romanen, sier Renberg.

Kolossal ensomhet

– Jeg har lenge ønsket å skrive en bok om de siste årene til et menneske som levde et enkelt og nøysomt liv, forteller Renberg.

– For et par år siden spurte min mor: «Tore, husker du hva jeg gjorde da morfar døde» – nei, da satt jeg på pub i Bergen eller herjet i litteraturtidsskrifter, dette var i 1996. Min mormor ble gående alene i kolossal ensomhet, da foreslo min mor: «Mamma, skal ikke vi møtes en gang i uka? På onsdager».

– Da jeg fikk høre dette, tenkte jeg ja! Der har vi det, mamma! Dette er en roman! Disse onsdagsmøtene på vei ut av livet ga en form til en relativt sett udramatisk historie.

Les også: Slik blir bokhøsten 2019

Dette er den første av to romaner Renberg nå har skrevet med eldre som hovedperson. Neste år kommer et motstykke til «Ingen tid å miste», som er skrevet på nynorsk, der hovedpersonen er en gammel mann, og foregår i innlandsbygdene i Ryfylke. Forfatteren valgte å utgi historiene som to separate bøker, forteller han.

Han har tidligere vært kritisk til den nye selvbiografiske litteratturen, og gjentar kritikken, selv om han nå har gjort bruk av sin egen familiehistorie.

– Først skrev jeg fem bind virkelighetslitteratur, om Jarle Klepp, uten at jeg ble avslørt. Siden har jeg rukket opp hånda – og dette mener jeg fortsatt – og sagt at litteraturens prosjekt bør være mer enn bare å se på våre egne liv.

–Til denne boka fant jeg rammene hjemme, og så la jeg bort mormors liv. Portrettet av Edel er veldig fjernt fra min mormor, og portrettet av datteren Tone er fjernt fra min mor.

Les også: Tore Renberg (Ap) vil forby ensakspartier som Folkeaksjonen Nei til mer bompenger

85 og drøy

– Det var morsomt å skrive Edel. Hun er 85 år og drøy. Hun minner også om mine storkjeftede mannskarakterer. Hun valser inn i rommet og sier alt hun mener, sier Renberg.

– Når døra går igjen for et liv, lukkes også døren til en tid. I dette tilfelle kvinnelivet på 1900-tallet, da kvinneidealet var et helt annet. Kvinner skulle være gode til å hekle og stelle hagen.

Romanen registrerer også den gamle kvinnens syn på forandringer i lokal- og storsamfunn. Hun er dypt konservativ, holder «den liberale avisen (..) byens fremste» som hun sier, og har mange uspiselige meninger. Er boka en kritikk av Stavangers borgerskap?

– Det er et portrett av en klasse som jeg kjenner godt. Men jeg har ikke tenkt på det som en kritikk.

– Dette er den lavtlønte, sparende klassen som aspirerer til borgerskapet. De har forbannet Arbeiderpartiet og leser ikke Rogalands Avis. Du er ikke direkte fattig, men du har lært deg å spare, å ta vare på klærne dine, du har lært deg å te deg pent og snakke pent slik at det ser ut som du kommer fra borgerskapet. Men lønna di og omgangskretsen din vil avsløre deg fort.

– De stemmer borgerlig for å bli som de vellykkede – «se, de er rike og gjør det bra, jeg må stemme som dem, så går det bra med meg også». Det er åpenbart en mekanisme som har trukket mange bort fra Arbeiderpartiet, mot Høyre og Fremskrittspartiet, sier Renberg.

I høst står han på 22. plass på Stavanger Arbeiderpartis liste til kommunevalget.

Les også: Renberg vil forby ensakspartier

Boka kommer ut midt i valgkampen, og det har gitt Renberg lite tid til å drive valgkamp.

– Det lot seg dessverre ikke gjøre å flytte valgkampen. Så da valgte jeg å gi ut boka før valget, og dette var det tidligste vi klarte. Derfor har jeg ikke stått så mye på stand som jeg kunne ønsket. Men jeg har bidratt en del i forkant med debatt og innspill.

– Når jeg skriver bøker holder jeg det atskilt fra politikken. Jeg kan ikke operere på vegne av partiet. Det bryter med litteraturens vesen.

– Så jeg har ikke noe ønske om å bli heltidspolitiker. Men jeg vil være med og se om min deltakelse kan bidra til å snu skuta i Stavanger, hvor vi har hatt 24 år med Høyre-styre.

I kandidatintervju med NRK P2s «Politisk kvarter» i sommer fortalte Renberg at han har stemt på mange forskjellige partier, men at han i år for første gang ikke var i tvil. Hva har gjort at tvilen er borte nå?

– Etter at Erna Solberg sa ja til Fremskrittspartiet, etter Donald Trump og Brexit, med høyrepopulistiske partier på frammarsj i Europa, er det blitt klart for meg: Verden er opplagt på feil vei.

– Jeg har stor sans for Høyre i Stavanger, jeg har til og med stemt på dem. De er skikkelige folk du kan stole på. Så er de villige til å danne regjering med Fremskrittspartiet. Da kan jeg ikke lenger være med.

– I Stavanger øker barnefattigdommen, de økonomiske forskjellene øker, uroen blir større. Og da jeg passerte 40, klarte jeg ikke å være ironisk lenger. Nå vil jeg være med og kjempe for det jeg tror på.

– Så har jeg gått mange runder med meg selv: Er dette lurt? Dummer jeg meg ut? Jager jeg vekk lesere som stemmer Fremskrittspartiet? Men hele Norge tok jo til seg Jon Michelet, og han var erklært AKP-er. Hvis jeg er oppriktig, vet folk at jeg står for noe, uten at de trenger være enige. Så jeg prøver. Jeg tror det går bra. Jeg vil ikke undervurdere folk.

Les også: Himmelen over Hillevåg

Mer fra Dagsavisen