Nei, det var slett ingen selvfølge at vi skulle vinne. Det er jo så mange dyktige folk som lager musikk for barn her i landet, så dette var virkelig stor stas, sier Solheim, som bor i Nesbygda, mellom Drammen og Svelvik.
Dette var hennes femte nominasjon til den gjeve, norske musikkprisen, men første gangen med en plate for barn. Samtidig med lanseringen av den nye plata, åpnet Winje og Solheim også en egen YouTube-kanal; «Silje og Maria – barnesanger på norsk». Her legger de både ut sine egne musikkvideoer og musikkvideoer fra andre norske barnemusikanter. Winje og Solheim ga ut sin første barneplate i 2016. Den het «Kaptein Snabelbæsj og hjertetyven».
– Hvordan kom du til å lage musikk for barn?
– Jeg kjente Silje fra før, og hun har jobbet mye i NRK Super. Da hun var programleder for programmet «Lillepri» spurte hun om jeg kunne lage musikk til programmet. Det var veldig moro å samarbeide med henne, og året etter ringte hun rett og slett og spurte om vi ikke kunne lage en barneplate sammen. Så da gjorde vi det, og siden har vi reist masse rundt og holdt konserter for barn og jobbet med den nye plata. Det å opptre for barn er annerledes enn det jeg ellers har drevet med, men her har jeg lært masse av Silje. Ikke minst så husker jeg godt hvor viktig musikken var for meg selv, allerede da jeg var temmelig liten.
Les også: Kan måtte vente flere år på båtplass (+)
Oppdaget som 15-åring
Solheim forteller at prosessen fram til ferdig barneplate er et ordentlig samarbeidsprosjekt, faktisk bidrar tre generasjoner med sitt.
– Det er moren til Silje, Åse Sirnes Winje, som skriver tekstene. Hun har også skrevet for NRK Super tidligere. Når hun skriver for oss tar hun utgangspunkt i noe noen av barna våre har opplevd. Hun er en utrolig artig dame altså, med et friskt og barnlig sinn. På den forrige plata var det for det meste meg som skrev musikken, men nå gjør Silje mer av komponeringen, i tillegg til Christer Slaaen og Vigleik Winje. Men vi jobber mye sammen også da. Vi møtes, spiller gitar og tester det vi har laget. Og det er her barna kommer inn. Selv har jeg ei jente på 11, en gutt på sju og ei jente på fire, mens Silje har en gutt på sju og ei jente på tre. De har selvsagt testet alle sangene og har fått være med på hele prosessen. Faktisk fikk eldstejenta mi synge solo på et vers denne gangen, og flere er med i musikkvideoene. Det er veldig moro å jobbe med ting de kan relatere til, og å kunne inkludere dem så mye.
– Og musikken da, hva fikk deg til å satse på det?
– Jeg vokste opp i en familie der sang og musikk var en del av hverdagen. Det og diktning, faktisk også bakover i generasjonene. Da jeg var 14 -15 innså jeg at det gikk an å spille gitar uten å følge noter og da var det som om min interesse bare eksploderte. Jeg lærte egentlig meg selv å spille ved å komponere sanger. Jeg vokste opp i Øksnes i Vesterålen, og som 15-åring fikk jeg min første spillejobb langt ute i havgapet en plass. Til stede var tilfeldigvis en dyktig musiker, som la merke til meg. Han fulgte meg opp videre og som 17-åring fikk jeg platekontrakt. Året etter flytta jeg til Oslo.
Les også: En helt annerledes ramadan: – Skal vi feire id på Teams liksom?
Nytt soloalbum på vei
– Og hvordan har det seg at du fant veien til Nesbygda?
– Jeg visste at jeg ikke ville bli boende i Oslo for alltid. Jeg kommer jo fra et lite sted, og hadde egentlig lyst til å slå meg ned på et lite sted. Nesbygda passet perfekt, siden det ikke er langt til Oslo, også har jeg i tillegg en søster som bor her. Det er fint er og vi fikk både hus og stor hage med bærbusker til en overkommelig pris. Bortsett fra at jeg ikke kan se noen ordentlige fjell herfra, så er faktisk ikke utsikten så helt ulik utsikten der jeg vokste opp.
Solheim synes som de fleste andre at alle koronarestriksjonene begynner å tære på, og som artist har hun måttet avlyse en hel rekke opptredener og konserter denne våren og sommeren. Likevel er hun godt i gang med sitt neste soloalbum, og håper å kunne gå i gang i studio i løpet av mai eller juni.
– Og kjenner jeg Silje rett er nok hun også i gang med nye barnesanger. Men jeg håper jo virkelig koronakrisen snart tar slutt. Om dette fortsetter utover høsten kan det bli dramatisk, med tanke på hvordan man skal få det til å gå rundt. Så det var jo ekstra hyggelig med en oppmuntring som spellemannsprisen nå, men under normale forhold ville jo noe sånt kanskje også generert flere jobber og oppdrag. Slik er det ikke nå. Jeg håper bare folk fortsetter å tenke smittevern, selv om myndighetene slipper litt opp på restriksjonene, slik at smitten ikke sprer seg fortere igjen.
Les også: Covret Beatles med artister fra 18 nasjoner – plutselig var låten på spansk TV