Nyheter

GUTS-leder bekymret over endringer i rusomsorgen

GUTS Drammen opplever en tørke i anbud fra kommunene, ifølge daglig leder Johnny Årnes (61). Han erfarer at dette fører til reduserte antall frivillige og et begrenset tilbud for rusavhengige som ikke er rettspasienter og ønsker rehabilitering på institusjon.

Vi i GUTS har måttet kutte tilbud i lengre tid, og i hele 2018 var det en nedgang i henvendelser fra kommunen. Kommunen bygger opp tjenesten selv med behandling i egen bolig med oppfølging fra hjemmesykepleien i stedet for å kjøpe tjenester av frivillige institusjoner som GUTS. Da blir det et dårligere tilbud for rusavhengige, og det er en bekymringsverdig utvikling, forklarer Årnes, som har jobbet med rehabilitering av rusavhengige i 30 år og har dermed sett utviklingen av rusomsorgsendringene på nært hold.

Kutter i tilbudet til rusavhengige: Her legger Oslo kommune ned 22 institusjonsplasser

GUTS Drammen er en rehabiliteringsinstitusjon for voksne rusavhengige. Institusjonen er finansielt drevet av Helsedirektoratet, og kommunene kan kjøpe plasser til rusavhengige som ikke er rettspasienter.

Rettspasienter går rett inn i behandling i spesialisthelsetjenesten. Rusavhengige som av ulike grunner ikke møter disse kriteriene, blir plassert i kommunens overnattingstilbud – eller hos institusjoner som GUTS hvis kommunen kjøper plass til dem, forklarer Årnes.

Bruker Stian (33): – Jeg har ikke troa på behandling i egen bolig

Får ikke bidra til å utforme egen behandling

Ifølge Årnes er etterspørselen etter institusjonell behandling høy, men til tross for dette vil kommunene heller gi tilbud til rusavhengige i egen bolig. Årnes mener dette bryter med pasient- og brukerrettighetsloven, og han har sendt inn flere klager til helseministeren i forbindelse med dette.

Når kommunen bestemmer at rusavhengige skal behandles i egen bolig når brukerne selv vil behandles på institusjon, får de ikke bidra til å utforme sin egen behandling, sier Årnes.

I forbindelse med dette skal Årnes møte stortingsrepresentanter fra KrF og Ap den 27. november.

– Vi har sendt inn sakene til de andre partiene også. Det er viktig at de blir belyst, og nå må politikerne gjøre noe. Det vi driver med nå – å bygge ned institusjoner, er et sjansespill, sier Årnes.

Trenger å komme bort fra nærmiljøet

Det at kommunene kjøper betydelig færre plasser ved rehabiliteringsinstitusjoner som GUTS, får ifølge Årnes alvorlige konsekvenser for rusavhengige. Han mener flere rusavhengige trenger å komme seg bort fra nærmiljøet for å kunne avstå fra rusmidler. Dette gjelder spesielt de som har hatt et høyt rusinntak over lang tid.

–  Hvis de får behandling i egen bolig, vil de ha tilgang til rusmidler. Folk fra brukerens rusmiljø kan komme på døra, og brukeren vet hvor han eller hun skal gå for å få tak i rusmidler. Da blir det vanskeligere for dem å bli friske, sier Årnes, som selv ble frisk av rusavhengighet da han var i starten av 20-årene.

Kan føre til psykose og volds- og drapssaker

Årnes forteller videre at behandling av tungt rusavhengige i egen bolig når institusjonell behandling er foretrukket, er en risiko både for brukerne og for samfunnet da kun et lite inntak av rus kan føre til psykose.

Noen rusavhengige er så dårlige at de går inn i psykose etter bare noen få rusinntak. De tåler ikke rusen, men de klarer ikke å si nei. Dette er problematisk og kan føre til stygge voldssaker og drapssaker. Jeg har fulgt mye med, og det har vært flere slike episoder knyttet mot psykose i det siste, sier Årnes.

Årnes mener at det ikke er tilfeldig at der har vært en økning av voldssaker og andre hendelser knyttet til psykose etter nedgangen i henvendelser fra kommunen til rehabiliteringsinstitusjoner.

– Det må være et differensiert tilbud for de sykeste

Årnes sier han er for at rusavhengige skal bosettes, men at det må være et differensiert tilbud for de sykeste. Etter hans erfaring er det ikke ideelt at brukere blir bosatt før de er friske nok til å avstå fra rusmidler eller før de har boevne.

Rusavhengige trenger en pause hvor de får nye impulser. De må komme seg bort fra rusmiljøet, og da er behandling på institusjon en god løsning. Vi har mange langtidsboende som fungerer kjempefint så lenge de er her og borte fra rusen. Når de har fått tilstrekkelig hjelp kan man tenke på at de skal etableres, sier Årnes.

Blir overlatt til seg selv

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) mener rusavhengige som ikke kvalifiserer til rettigheter i spesialisthelsetjenesten får for lite oppfølging av kommunene.

Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og tidligere Drammens-ordfører Lise Christoffersen (64) mener at rusmisbrukere nå blir mer eller mindre overlatt til seg selv. Dette til tross for at Stortinget i mange sammenhenger har lagt vekt på at frivillige og ideelle skal ha en rolle i velferdspolitikken, blant annet for rusmisbrukere.

Det som nå skjer, er at kommunene overtar ansvaret for dem som ikke kvalifiserer til rettigheter i spesialisthelsetjenesten. Det er gjennomgående fra kommune til kommune at de tilbyr et boligopplegg i kommunal regi, med svært liten oppfølging, uttaler Christoffersen.

– Udetonerte bomber i samfunnet

Christoffersen er enig med Årnes i at behandling av rusavhengige i egen bolig fremfor på rehabiliteringsinstitusjon får konsekvenser knyttet til brukerens tilgang til rusmidler og påfølgende psykose.

Vi har dessverre eksempler på dødsfall som følge av at rusomsorgen er lagt om. Lange perioder med rus uten avbrudd gjør også noen av disse menneskene til udetonerte bomber i samfunnet grunnet psykose. To konkrete eksempler vi kjenner til er det umotiverte angrepet på flytoget og drapet i parkeringshuset i Drammen, sier Christoffersen og legger til:

Dette kunne kanskje vært unngått dersom disse menneskene hadde fått behandling ved en institusjon som GUTS Drammen.

Mer fra Dagsavisen