Nyheter

Gründere på den rette og gale siden: Arman Vestad: Brukte dommen til merkevarebygging

Da han ble dømt for å ha solgt våpen til Kristin Kirkemo brukte han media til å bygge seg et image. Nå vil Arman Vestad starte rekrutteringsbyrå for tidligere straffedømte.

Arman Vestad har alltid likt å tenke ut nye løsninger på gamle problemer og smarte måter å tjene penger på. Sånn sett er han født gründer. Han kunne også blitt en dyktig kriminell om han ikke hadde blitt rusavhengig. Nå vil han starte rekrutteringsbyrå for tidligere kriminelle.

Med talegavene i orden, er han også en ettertraktet foredragsholder og ikke minst dyktig til å motivere andre.

– Jeg er nok kanskje over gjennomsnittet god på å se sammenhenger på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Og å gripe sjanser når de byr seg, sier han.

– Som unge var jeg kreativ. Men jeg ble nok enda flinkere til å utvikle den teften i kriminelle miljøer.

Dagsavisen har møtt fire kreative gründersjeler som havnet skeivt ut, men har gjort opp for seg:
Pål Enger – billedkunstner. Dømt for å ha stjålet «Skrik» (+)
Christian Wold – tidligere modell og dørvakt. Dømt for svindel 
Johan Lothe – tidligere direktør. Dømt for oppbevaring og salg av narkotika

Penger kjøper alt

I barneårene hadde han sett fram til å begynne på ungdomsskolen. Få nye venner. Bli del av en kul gjeng som gjorde gøye ting. Men når han først kom dit ble han ertet og hadde han problemer med å finne seg til rette. Å være god i fotball var en vei inn i varmen. En annen var penger.

– Jeg var ikke god nok til å bli fotballstjerne slik jeg drømte om og det var en skuffelse. Isteden utviklet jeg et usunt forhold til penger, jeg ble avhengig.

Med penger kunne man kjøpe det meste, også kamerater. Han begynte å rappe penger fra lommeboka til bestefaren sin, kjøpe fine klær og ikke minst – spandere. Da han ble eldre fikk han jobb som dørvakt på et utested i byen og solgte steroider og annet dop på si. Den dagen det ble for trangt i både Molde og Trondheim flyttet han til Oslo. Her ble en del av nattelivets skyggeside, produserte GHB, solgte våpen, kokain, ecstasy og kunne skaffe det meste – you name it. Selvtilliten vokste.

Les også: Rastløse, kreative og spenningssøkende: Dette er fellestrekkene til skurker og gründere

– Målet er så tydelig når du gjør noe kriminelt, helt krystallklart faktisk. Resultatet er enten fengselsstraff eller penger og respekt. Altså en viss risiko men større gevinst. Det gjorde meg i stand til å vurdere ting ganske rasjonelt, sier Vestad.

Var spenningen viktig?

– Nei, jeg kan være ganske redd av meg. Men som kriminell hadde jeg en visjon, og jeg visste at sluttresultatet faktisk var mulig å oppnå.

– Det er nøyaktig sånn som flinke forretnings folk tenker, de er så fokusert på målet at de ikke lar seg stoppe av styggen på ryggen eller folkesnakk.

Å få til noe

Da Arman Vestad først hadde blitt en del av den kriminelle verden så han ingen grunn til å endre seg. Hadde ikke lyst til det heller, det normale livet virket totalt uinteressant. Kriminalitet derimot ga mestringsfølelse.

– Jeg husker at de gangene jeg måtte knekke en vanskelig nøtt for å få til noe som andre ikke hadde klart. Det ga en enorm opplevelse av mestring. Selve gjennomføringen smakte enda bedre enn pengene.

20010515
Trippeldrap, Orderud-saken for retten i Nes herredsrett i Frogner grendehus
Arman Vestad fra Molde i vitneboksen
20010516,

Arman Vestad i retten under Orderud-rettssaken. Foto: Vidar Ruud

Under Orderud-rettssaken kom det fram at han hadde levert våpen til en av de tiltalte, Kristin Kirkemo. Han viser et gammelt oppslag fra VG – en høy, veltrent mann med glattbarbert hode stirrer offensivt inn i kameralinsen.

– Ser det ut som en angrende synder? Åh nei. Jeg trivdes med oppmerksomheten jeg fikk i media. Brukte den til imagebygging: «Her er en mann du bør betale gjelda di til».

Det kriminelle livet var også blitt en eneste lang fest, som etter hvert spant ut av kontroll.

– Jeg begynte å bruke det dopet vi selv produserte. Det var en tabbe. Om jeg ikke hadde blitt rusavhengig kunne jeg blitt en dyktig kriminell, sier han.

Tillit ble avgjørende

Etter flere overdoser og arrestasjoner satt han på cella den 31. desember 1999. Han hadde kun ett nyttårsønske: å ikke leve lenger. Sånn gikk det ikke, og kort fortalt ble et møte med en politimann året etter ble vendepunktet.

– Han sa: «Dette ser ikke bra ut, kan jeg hjelpe deg?» Ett par minutter som endret livet mitt for alltid, smiler Vestad. Det tok riktignok tid men etter soning utdannet han seg til sosionom og fikk først en vikarjobb i kommunen, og deretter fast jobb som gjeldsrådgiver i NAV. Han hadde fått kjenne på kroppen det som for mange tidligere straffedømte sliter mest med: nemlig gjeld. Etter noen år meldte lysten seg til å prøve seg på egne bein, og han startet som foredragsholder og gjeldsforebygger i eget firma under navnet Sparman.

– Når jeg først hadde den tryggheten i bunnen da hadde jeg muligheten til å gjøre mer kreative ting.

Så å sitte på kontor og gjøre en rutinejobb er ikke noe for deg?

– Nei, da hadde jeg dødd innvendig.

Evig gründer

Som så mange andre i 2020 ble han i fjor delvis permittert fra egen virksomhet. Tida har han brukt til å jobbe fram et nytt konsept: rekrutteringsbyrå for tidligere kriminelle. Ambisjonen er å hjelpe de som sliter med å skaffe seg jobb etter soning. Første punkt er å se på folk som en ressurs, også tidligere straffedømte.

– Har du først vært en del av den kriminelle verden så har du lært mange ting som kan være nyttig i den lovlydige verden, sier Arman Vestad. Og ramser opp: lojalitet, effektivitet og evnen til å holde kjeft når det trengs.

– Kriminelle er vant til å stå på til jobben er gjort, man har ingen ni-til-fire-jobb. Ingen resultater er det samme som ingen penger. De har også sett en helt annen side av livet enn de fleste, er vant til å løse ting raskt og på andre måter og tenker derfor også annerledes og kjappere enn en nyuteksaminert student.

Risikovurderinger

– Det er ikke sånn at kriminelle ikke vet forskjell på rett og galt, men de er gode på å vurdere risiko. Det kan også være nyttig i det lovlydige næringslivet, sier Arman Vestad, og understreker at den interne kodeksen i de miljøene han vanket var streng på noen områder:

– Du skulle for eksempel ikke rane gamle damer og ungdommer. Ikke legge hånd på andres kjærester. Det siste var superstrengt, det måtte gå minst tre år etter at det ble slutt før du kunne prøve deg på eksdama til noen, og selv da måtte du spørre om det var ok. Der har vel det lovlydige næringslivet litt å lære foran firmaets julebord, smiler han.

Husker du denne? Livet bak murene:

Del 1: Veronica Orderud (45)

Les også del 2: Trond Henriksen holdt på en grusom hemmelighet i 38 år (krever abonnement)

Les 3. del: «Tom» er en helt vanlig trebarnsfar – plutselig sitter han på Ullersmo (krever abonnement)

Del 4:  Erling (59) – Heller fysisk tortur. En times isbad i uka for eksempel. (krever abonnement)

Del 5: En jente spurte om han kunne skaffe våpen. Det kunne han. Resten er tragedie. (krever abonnement)

Nå håper han at rekrutteringsbyrået Yesterday Røver Rekruttering AS skal hjelpe folk som søker jobb etter soning å vende tilbake til samfunnet og bli en ressurs. Han er overbevist om at de dyrekjøpte erfaringer han selv gjorde som kriminell har gjort han godt rustet til å tåle mer, ikke minst den tøffe tida vi befinner oss i akkurat nå.

– Hadde jeg nettopp vært løslatt og rusfri så tror jeg at jeg hadde søkt mer trygghet akkurat nå. Det samme om jeg alltid hadde hatt fast jobb og aldri gjort noe annet. Men, jeg er vant til å leve usikkert, så det å være delvis permittert gjør meg ikke så mye. Jeg vet at det er midlertidig.

Mer fra Dagsavisen