Nyheter

Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte

I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje? De som har gransket skandalen, er ikke nådige.

Av Bibiana Piene

– Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sier leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB.

Det er gått nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis kunne ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Saken er blitt omtalt som «en rettsskandale uten sidestykke» i Norge.

Ingen reagerte

I november i fjor satte regjeringen ned et utvalg for å få svar på hva som hadde skjedd og ikke minst hvordan det kunne skje. For i en årrekke var det ingen som fanget opp at kravet om at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger må oppholde seg i Norge, er i strid med EØS-avtalen og EUs trygdeforordning.

Først da Trygderetten i 2017 i flere dommer slo fast at Nav praktiserte regelverket feil, begynte ballen å rulle.

Tirsdag blir utvalgets rapport overlevert til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Også Navs nye direktør Hans Christian Holte er til stede ved overleveringen.

Har en forklaring

– Vi har jobbet hardt og samvittighetsfullt med dette, sier Arnesen.

Han legger til at utvalget har en forklaring på årsakene til feilpraktiseringen og hvorfor den varte så lenge. Men noen detaljer vil han ikke røpe før rapporten foreligger.

Fra flere hold har det vært spekulert i om feilen har oppstått som følge av et politisk ønske eller signaler om å hindre trygdeeksport.

– Vi har ikke funnet grunnlag for å anta at dette har vært en bevisst politikk. Det fokuset som har vært på trygdeeksport, har ikke vært så relevant, fordi disse sakene egentlig ikke handler om det, sier Arnesen.

Tilbake til 1994

I en delrapport som ble lagt fram i mars, konkluderte et samlet utvalg med at feilpraktiseringen ikke bare har skjedd etter 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, men strekker seg helt tilbake til 1994, da Norge ble medlem av EØS.

– Siden vi mener det er blitt begått feil, har vi sett på hvordan departementet, Nav og rettsvesenet har håndtert slike saker siden 1994. Vi har ikke gått inn i enkeltsaker, men vi kan ikke utelukke at de finnes, sier Arnesen.

Det kan bety at antallet som er dømt for trygdesvindel på uriktig grunnlag, kan øke. Til nå gjelder det minst 85 personer, hvorav 48 er blitt dømt til ubetinget fengsel. I tillegg har rundt 1.100 personer urettmessig fått krav om tilbakebetaling av utbetalte ytelser.

Behandlingen av saker som gjelder perioden før 1. juni 2012, er imidlertid satt på vent inntil det foreligger en uttalelse fra EFTA-domstolen om hvilke grupper som kan være berørt, opplyser Nav til NTB.

Sterk kritikk

Da Stortinget debatterte saken i begynnelsen av mars, rettet opposisjonen sterk kritikk mot statsminister Erna Solberg (H) og hele regjeringen for håndteringen av skandalen. Anniken Hauglie (H), som var arbeids- og sosialminister da saken eksploderte, hadde på det tidspunkt gått av. Alarmen burde gått langt tidligere i hennes departement, mente opposisjonen.

I året som har gått, har det kommet fram at Nav allerede i februar i fjor visste at folk kunne ha blitt dømt på uriktig grunnlag. Likevel falt den siste dommen så sent som i september i fjor.

Også Røe Isaksen, som overtok ministerposten etter Hauglie i januar, har slått fast at feilen burde vært fanget opp langt tidligere.

– Dette vil man nok kunne lese ut av vår rapport også, kommenterer Arnesen.

Utredningen er imidlertid ikke enstemmig. Blant annet har utvalget delt seg i spørsmålet om hvorvidt det er lov til å kjøpe tjenester i andre EØS-land, dersom man mottar trygdeytelser som sykepenger i Norge.

– En uenighet om jussen vil jo uvegerlig farge vurderingene av hva som har skjedd, sier Arnesen.

Tidslinje for trygdeskandalen

* 2012: EU-forordning 883/2004 blir en del av norsk trygderett. Artikkel 21 slår fast at de som mottar syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet EØS-land. Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å få ytelsene. Den norske loven om folketrygd, der det stilles krav om opphold i Norge, blir ikke endret.

* Juni 2017 til mars 2018: Trygderetten avsier flere dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil. Nav endrer ikke praksis.

* November 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet muntlig om at Trygderetten vil be EFTA-domstolen avgi en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21.

* Desember 2018: Nav sender brev til departementet om saken.

* Mars 2019: Arbeids- og sosialdepartementet blir enig med Nav om at praksisen må endres for framtidige saker. Foreløpig gjelder problemstillingen bare korttidsopphold.

* August 2019: Nav skriver i en epost til departementet at artikkel 21 heller ikke har vært vurdert når det gjelder lengre utenlandsopphold, og at det er stor risiko for at dette gjelder i saker der folk er blitt domfelt for trygdesvindel. Alarmen går i departementet.

* 15.–17. september: Nav sender brev til politiets påtalejurister i 51 pågående rettssaker om trygdesvindel.

* 17. september: En person blir dømt til fengsel for trygdesvindel på uriktig grunnlag.

* 16. oktober: Riksadvokaten varsles om feilen. En foreløpig kartlegging fra Riksadvokaten viser at minst 48 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, 36 av dem til fengselsstraff. Senere har tallet steget til minst 85 personer.

* 18. oktober: Statsminister Erna Solberg (H) blir orientert om saken. Fire dager senere blir daværende justisminister Jøran Kallmyr (Frp) informert av Riksadvokaten.

* 27. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch orienterer offentligheten om saken.

1. november: Riksadvokaten beordrer stans i all etterforskning av anmeldelser fra Nav knyttet til utenlandsopphold.

* 5. november: Hauglie redegjør for trygdeskandalen i Stortinget.

* 8. november: Regjeringen oppnevner et eget utvalg som skal granske saken.

* 10. januar: Høring i Stortingets kontrollkomité om Nav-saken.

* 23. januar 2020: Anniken Hauglie går av som arbeids- og sosialminister. Hun erstattes av Torbjørn Røe Isaksen (H).

* 4. mars: Granskingsutvalget leverer sin første delrapport. Hovedkonklusjonen er at regelverket har vært praktisert feil. Utvalget mener også at perioden fra 1994 til 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, må granskes.

* 5. mars: Hauglies redegjørelse debatteres i Stortinget. Opposisjonen retter sterk kritikk mot regjeringen for håndteringen av trygdeskandalen.

* 19. mars: Gjenopptakelseskommisjonen beslutter å gjenåpne en Nav-dom fra 2017 og sender den til Høyesterett.

* 20. april: Høyesterett sender i alt 16 spørsmål til Efta-domstolen om lovligheten av det norske oppholdskravet både før og etter juni 2012.

* 4. august: Granskingsutvalgets endelige rapport skal legges fram.

Fakta om trygdeskandalen

* I oktober i fjor ble det kjent at Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.

* EUs regelverk er innfløkt, men i en delrapport i mars slo et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg fast at reglene har blitt praktisert feil. Utvalget mener også at praksis før 2012 må gjennomgås, og at feil kan ha skjedd helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS.

* Også EFTAs kontrollorgan ESA mener at kravet om opphold i Norge for å motta de aktuelle trygdeytelsene er i strid med EØS-avtalen og en uforholdsmessig begrensning i retten til fri bevegelse.

* Siden 2012 anslås det at minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse. Av disse er 48 personer idømt ubetinget fengsel.

* Om lag 1.100 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling, ifølge ferske tall fra Nav. Antallet er redusert i flere omganger. Av disse har 848 personer fått rettet opp sine saker. Rundt 37 millioner kroner er utbetalt til disse personene, og ca. 55 millioner kroner er slettet gjeld til Nav (per 6. juli 2020).

* Det er besluttet at behandlingen av saker som gjelder perioden før 1. juni 2012, settes på vent inntil det foreligger en uttalelse fra EFTA-domstolen om hvilke grupper som kan være berørt.

* Opposisjonen på Stortinget kom i slutten av februar med «sterk kritikk» av regjeringens håndtering av trygdeskandalen.

* Granskingsutvalget legger fram sin endelige rapport tirsdag.

Mer fra Dagsavisen