Nyheter

Frykter hva regionreformen vil gjøre med teatrene

Teatersjef Nils Petter Mørland ved Brageteatret synes finansieringsordningen har fungert glimrende i mange år, og kan ikke skjønne hvorfor man skal gjøre endringer uten å ha en plan for hva en vil oppnå med feltet.

Av Pål Karstensen
Kulturdepartementet har foreslått å overføre midler og ansvar for regionale kulturinstitusjoner til fylkene gjennom sin regionreform, noe mange aktører innen kulturfeltet har vært sterkt kritiske til.
Flere har tatt til orde for at den nye kulturministeren Abid Raja bør se på regionreformen på nytt, og Abid Rajas statssekretær Knut Aastad Bråten uttalte til Dagsavisen på mandag at statstråden trenger tid for å sette seg inn i situasjonen og at det neppe kommer noen avklaring før kommuneproposjonen kommer i mai.
Teatersjef for Rogaland Teater, Glenn André Kaada, er blant dem som håper Raja skroter det nye forslaget. Han får støtte av teatersjef Nils Petter Mørland ved Brageteatret.
– Jeg hører hva departementet sier, og skjønner hva de tenker. De ønsker en slags desentralisering av kulturpolitikken og jeg forstår at enkelte fylker kan føle at de ikke har noen politisk innflytelse over kulturfeltet. Men jeg føler det bare er feil medisin og en ideologisk maktspredning til fylkene uten at det er en større plan bak det, sier Mørland til Dagsavisen Fremtiden.

LES OGSÅ: Oppfordrer Raja til å se på regionreformen på nytt

Håper Raja bruker tiden godt

Den fortsatt ferske kulturminister Abid Raja tiltrådte som statsråd 24. januar i år, og har hatt litt over to uker i jobben. Hittil har han ikke svart noe konkret på spørsmål han har fått om regionreformen, som handler om at det skal bli en massiv overføring av kulturoppgaver fra staten til de nye regionene. Raja har heller ikke deltatt i debatten om dette, som går høyt ute i Teater-Norge.
Forslaget om at finansieringen av regionteatrene skal overføres til fylkeskommunene har skapt usikkerhet og motstand, og flere teatersjefer har uttalt seg kritisk ved finansieringsmodellen og spurt om behovet for en slik reform. Det gjelder for eksempel teatersjefene ved Trøndelag Teater, Turnéteatret i Trøndelag og Rosendal Teater i Trøndelag, Teatret Vårt i Møre og Romsdal, og ledelsen ved Hålogaland Teater i Tromsø.
– Jeg håper det er en rell mulighet for at Raja nå setter seg godt inn i regionreformen og ser på forslaget med nye øyne og en litt annen innfallsvinkel. For han bør ikke dette være en kjepphest som han må få gjennom, og det er ikke noe galt i å ta en ordentlig vurdering ut fra andre premisser enn det som er gjort til nå, forteller Mørland og fortsetter:
– Jeg håper han bruker tiden godt til også å sette seg inn i hvordan dagens finansieringsordning har blitt til. Raja virker som en nysgjerrig og engasjert minister, og det trenger kulturen. Kulturlivet har tjent på å ha tydelige og klare ministere som melder seg på i de diskusjonene som er i feltet, så det håper og tror jeg Raja gjør, sier Mørland.

LES OGSÅ: Teatersjef skuffet over regjeringens kulturfinansiering

Frykter en finansiell klemme

Den tradisjonelle finansieringsfordelingen for teatre inne på statsbudsjettet har vært 70 prosent fra staten og 30 prosent fra fylke/kommune. I dag finansieres Brageteatret 63 prosent over statsbudsjettet, mens Viken fylkeskommune og Drammen kommune sammen står for de resterende 37 prosentene.

– Først fikk vi beskjed om at regionreformen ønsket å flytte alle teatrene ut til fylkene, som skulle finansiere alt 100 prosent. Det har man nå gått vekk fra, og det som sies nå er at en del teatre fortsatt skal finansieres over statsbudsjettet, men at brøken skal endres, forteller Mørland og fortsetter:

– For vår del blir det ikke en så stor endring har jeg blitt fortalt, men fortsatt er det sånn at departementet ønsker at enkelte teatre skal finansiere 100 prosent av fylkeskommunen. Nå har kulturdepartementet signalisert at brøken skal snus for de som blir igjen på statsbudsjettet. Altså at 30 prosent dekkes fra staten og 70 fra fylke/kommune. Det er her mange teatre opplever at utfordringen oppstår, sier Mørland.

Brageteater-sjefen sier at han ikke har noen problemer med kommunepolitikerne verken i Viken eller Drammen, og opplever at kulturpolitikerne så langt de kan prøver å legge forholdene så godt til rette som de kan.

– Problemet er bare at kulturpolitikerne råder over en bitteliten del av budsjettet. I lokal politikk er det også større bevegelser innen politikken, slik at de finansielle forutsetningene kan endre seg raskere enn de gjør på et nasjonalt plan. Det er helt klart en frykt blant teatrene for at de vil komme i en finansiell klemme fordi fylkene vil prioritere andre ting enn kultur og scenekunst, forteller Mørland.

LES OGSÅ: Ekte psykodrama på Brageteatret

Bør snakke om strategien bak

Han mener det rett og slett er unødvendig å tvinge teatrene opp i mulige finansielle klemmer som kan oppstå.

– Teatre og oss som driver med scenekunst er opptatt av en langsiktig forutsigbarhet i finansieringen, og uansett hvor mye kommuner og fylkeskommuner vil prioritere kultur kan ting skje der de er nødt til å prioritere annerledes. Det er fristende å sette hele virksomhetsområder opp mot hverandre slik som kultur versus helse, men jeg tror ikke det er særlig hensiktsmessig på lang sikt. Det vil alltid være viktigere å kurrere kreft enn å spille i et teater, sier han.

Mørland forstår heller ikke hvorfor departementet ønsker å endre på finansieringen, uten at det er kommunisert ut noen mål eller tanker om hvorfor og hva de ønsker å oppnå med det.

– Som sagt kan jeg forstå argumentene deres hvis dette er en måte å gjøre fylkeskommunene mer politisk operative på. Det er et valid argument det, selv om jeg ikke er enig i det. Men før man justerer finansieringsordningen mener jeg vi burde snakke om hvordan det eventuelt sikrer et bedre teatertilbud til hele landet. Og gjøre det før man begynner å se på en ordning som har fungert så bra som den gjør nå, forteller Mørland.

LES OGSÅ: Dette er kulturpolitikernes ambisjoner for kulturlivet

Tredelt kulturnivå viktig for utviklingen

Teatersjefen sier at det er avgjørende for et så lite land og et så lite teatermiljø som det Norge har at det finnes en nasjonal infrastruktur for teater, kunst og kultur.
– Kultur er et område som må løses både på et nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Selv om vi er inne på statsbudsjettet har vi også en lokal og en regional forankring, og vi trenger alle de tre perspektivene. Det er tre ulike nivåer å se kulturen fra, og den dynamikken er viktig for å utvikle kulturlivet, sier Mørland og fortsetter:
– Selv om Brageteatret ligger i Drammen er teatret ikke bare viktig i et byperspektiv. Vi er også et regionalt teater, og er viktige i et nasjonalt kulturperspektiv. Det er den tredelingen som gjør at man får den dynamiske kultursamtalen som trengs for å utvikle kulturlivet, og da er det synd hvis teatrene nå kun skal bli en fylkeskommunal oppgave, sier Mørland.

LES OGSÅ: Store forventninger fra kulturprofilene med rødgrønn styring

Mer fra Dagsavisen