Ketil Lund har kjempet mot tvangsbruk i psykiatrien - helt siden han på 1970-tallet, som advokat for Regjeringsadvokaten, måtte prosedere saker mot pasienter som ville ut av institusjoner - som for eksempel beryktede Reitgjerdet sykehus.

– Fortsatt mange hårreisende eksempler på tvangsbruk innen psykiatrien

Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund (78) har kjempet for psykiatriske pasienters rettigheter i 40 år. I dag fikk han Ytringsfrihetsprisen for 2017, ved Høgskolen i Sørøst-Norge i Drammen.

 – Jeg pleier å si at min største bragd, mens jeg jobbet for regjeringsadvokaten, var å tape mot en pasient som ville ut av en institusjon, forteller Ketil Lund.

For det var som advokat for staten på 70-tallet, da han måtte prosedere flere saker mot pasienter som ville ut av tvunget helsevern, hans dype engasjement for denne pasientgruppen ble vekket.

For opplysningens skyld; på denne tiden var Reitgjerdet sykehus "for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn" fortsatt i full drift - og Norges siste lobotomi ble utført i 1974.  

Mer innsikt

 – I flere tilfeller var det uforståelig for meg hvorfor disse menneskene skulle være innesperret,  og jeg ble dypt rystet av forholdene de levde under. Dette var også mye av årsaken til at jeg sluttet hos Regjeringsadvokaten og startet  for meg selv - i 1978. Så ble jeg advokat for Norsk forening for mental helse og satt også i en komité som skulle utrede ny lov om psykisk helsevern. Det ble det ikke noe av, men jeg fikk enda mer innsikt i hva som egentlig skjedde innen psykiatrien. Jeg førte også noen saker for tvangsinnlagte pasienter helt til høyesterett.

Like aktiv

Ketil Lund ble etter hvert dommerfullmektig, og i 1990 høyesterettsdommer. Fra 1994 til 1996 ledet han den såkalte Lundkommisjonen (Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester). Han har også ledet utvalget som gransket norsk lobotomipraksis. Han er blitt kalt "knickers-sosialist" - og i senere tid bestefaraktivist, siden han som medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon i 2014 deltok i den historiske klimarettssaken mot staten - for deres oljeboring i Barentshavet. Han har kjempet for avkriminalisering av narkotikamisbruk, mot økt overvåkning - og i 2015 kritiserte han PST for det han mente var mistenkeliggjøring av muslimer.

Selv om Lund  fratrådte sin stilling som høyesterettsdommer i 2009 - ligger han på ingen måte på latsiden.

Ingen autonomi

 – Det er fortsatt mange hårreisende eksempler på tvangsbruk innen psykisk helsevern. Forskningen viser at medisinering med antipsykotika har begrenset virkning - kanskje bare på en av fem, mens det store flertallet kun opplever negative effekter. Likevel opprettholdes tvangsregimet. Loven, begrunnet i menneskerettighetene, krever at det finnes stor sannsynlighet for positiv effekt - før man kan tvangsmedisinere noen - men dette etterleves ikke.  Ved siden av flyktning- og humanitærretten er det på dette feltet det begås flest brudd på menneskerettighetene i Norge i dag, fastslår Lund.

I fjor var det VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman som mottok Ytringsfrihetsprisen, etter at de blant annet avslørte utstrakt bruk av fastspenning av pasienter innlagt på tvunget psykisk helsevern.

Ifølge Lund har da heller ikke den grunnleggende lovgivningen vedrørende de "alvorlig sinnslidende" egentlig forandret seg stort siden 80-tallet.  Lund mener mener disse pasientene fortsatt mangler enhver autonomi til å kunne nekte behandling - og minner om at samtykke også kan oppnås under trussel om tvang.

Sakte men sikkert

– Tvang kan være riktig i nødsfall. Vi ville vel alle ha forsøkt å gripe inn når noen for eksempel er akutt suicidale. Det er likevel noe helt annet å utsette mennesker for tvangsmedisinering og andre tvangstiltak i år etter år, mens de sakte går til grunne. Dessverre er det i altfor liten grad tilrettelagt for frivillige og medikamentfrie behandlingsformer. Siden dette sjelden opptar verken presse eller publikum, er det heller ikke noe politisk gevinstområde. Dette er et problem. Det er dog positivt at helseminister Bent Høie har vist interesse for å få ned tvangsbruken, til tross for stor motstand fra psykiatrien.

I 2017 vedtok Stortinget visse forandringer i loven om psykisk helsevern, blant annet ble manglende samtykkekompetanse nå et vilkår for tvunget vern og behandling uten eget samtykke. Lund tror ikke lovendringen vil få store konsekvenser for tvangspraksisen, men mener det er et steg i riktig retning.

Sender pengene videre

Ketil Lund er glad for at FN i 2006 vedtok en egen konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen trådte i kraft i Norge i 2008, og forbyr blant annet all bruk av tvang utenom i nødstilfeller. Likevel opprettholder mange land - også Norge - samme bruk av tvang innen psykiatrisk behandling. Den internasjonale juristkommisjonens (ICJ) avdeling i Norge, utvalget for psykiatri og rettsvern, jobber imidlertid for å endre norsk lovgivning vedrørende psykisk helse i henhold til forpliktelsene konvensjonen innebærer. Lund er naturligvis et av utvalgets medlemmer.

 – Det er ikke sjelden priser som dette deles ut til folk som ikke fortjener det, men jeg setter stor pris på fokuset på saken. De 10.000 kronene som følger med prisen vil bli videreformidlet til ICJ, ved utvalgets leder Hege Orefellen, som gjør en strålende jobb, sier Ketil Lund.

En klar røst

Styret i Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i Norge skriver i sin begrunnelse for tildelingen av Ytringsfrihetsprisen 2017 blant annet følgende: Årets prisvinner har med sin faglige tyngde og sitt langvarige engasjement arbeidet for rettssikkerhet, medbestemmelse og integritet for pasienter i psykisk helsevern. Prisvinneren har vært den klareste juridiske røsten mot tvangslovgiving og tvangspraksis i Norge gjennom snart 40 år. Du kan lese hele begrunnelsen på Høgskolen i Sørøst-Norges hjemmesider.