Nyheter

Forhandler Inge Høyen i Senterpartiet forsvarer godtgjørelser

Da Inge Høyen (Sp) var varaordfører i Svelvik hadde han langt lavere godtgjørelse enn andelen arbeidstid han brukte på vervet. Nå forsvarer han Sps valg om å sette inn en egen gruppeleder, i tillegg til at partiet bekler vervet som posisjonens «supergruppeleder».

På et møte tirsdag ble medlemmene av valgnemnda orientert om innholdet i forslaget til forskrift og godtgjøringsreglement, og reaksjonene som kom i møtet og etterpå ble omtalt av Drammens Tidende gjorde at ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) valgte å be om en helhetlig gjennomgang av reglementet.

Før kommunestyrets møte 19. november skal det sikres at reviderte reglementer og forskrifter inneholder tydelige bestemmelser og reduserer rommet for skjønn.

LES OGSÅ: Politikerne uenige om hvordan de skal lønne seg selv

Dermed utsettes behandlingen som var planlagt inn tirsdag denne uka, og i stedet vil kommunestyret ta stilling til ordførerens forslag til midlertidige satser for godtgjøring, til det endelige vedtaket skal fattes. Vedtas Bergs forslag, vil de folkevalgte i Drammen frem til 19. november følge et oppsettet som gir ordfører en fast godtgjøring på 90 prosent av statsrådslønn, pluss en fast årlig kjøregodtgjørelse på 3 prosent av statsrådslønn. Varaordførers faste godtgjøring vil være til 25 prosent av statsrådslønn, mens lederne av hovedutvalg får 40 prosent av statsrådslønn. Godtgjøringen til gruppelederne fastsettes til 20 prosent av statsrådslønn.

I tillegg foreslås at den såkalte «supergruppelederen», eller «Ressurs posisjon» som den omtales som i forslaget, fastsettes til 55 prosent av statsrådslønn. Dette tilsvarer maksnivået en enkelt folkevalgt kan få utbetalt uavhengig av antall roller, med unntak av ordfører.

Også opposisjonen kan utpeke en ressurs, som godtgjøres med 55 prosent av statsrådslønn. Om denne potten står det at «opposisjonen fordeler denne etter enighet. Dersom enighet ikke oppnås legges følgende forståelse til grunn:

Fordelingen av ressurs opposisjon er basert på antall representanter i kommunestyret. Ressurs opposisjon fordeles på partier med mer enn fire representanter i kommunestyret. Det er antall representanter på vedtakstidspunktet som legges til grunn for denne beregningen. Høyre og Frp oppfyller vilkåret for tildelingen av ressursen og denne fordeles eventuelt slik: 55 prosent delt på 23 representanter i opposisjon = 2,39 % pr. representant»

Med åtte representanter gir det Frp 2,39 prosent X 8 = 19,12 prosent av godtgjørelsessummen. Høyre får med sine 15 representanter 35,85 prosent (2,39 % X 15) av godtgjørelsessummen.

Frp på gli

– Da begynner vi å gå i riktig retning, synes jeg, er gruppeleder i Frp Ulf Erik Knudsens kommentar til det nye forslaget.

Knudsen var allerede rett etter valget tydelig på at Frp ikke ønsket noen «felles» gruppeleder på opposisjonssiden, selv om han var åpen for samarbeid.

– Kristin Surlien blir ikke gruppeleder for Frp, for å si det sånn, slo han fast i Dagsavisen Fremtiden. I forslaget til midlertidig løsning løses dette altså ved å tilføre opposisjonspartiene penger direkte til hvert parti, unntatt Nei til bomring som med tre representanter færre enn minstemålet på fire i gruppa.

Selv om Knudsen nå blir hørt på én del av sin misnøye, framholder han fortsatt at Senterpartiet og den nye posisjonens tolkning av Fellesnemndas forslag gjør det nødvendig å utsette behandlingen til november.

–  Assosiasjoner til noe snuskete

Inge Høyen, Senterpartiets forhandlingsleder og Svelviks tidligere varaordfører, liker på sin side svært dårlig å bli beskyldt for «ran av skattebetalernes penger», når partiet mener de har fordelt posisjoner i tråd med forslaget som kom fra Fellesnemnda.

– Der satt 12 fremtredende politikere, og Frp var representert, i motsetning til Sp som ikke satt der. Å henge oss ut for å begå ran når vi følger det samme regelverket, er en språkbruk jeg ikke hadde forventet. Det gir en negative assosiasjoner til noe snuskete, mener Sp-forhandleren.

Hvis Knudsens kritikk innebærer et ønske om å se nærmere på nivået for gruppeleder-godtgjøringen, er det noe partiet gjerne diskuterer – men da må det gjelde alle ti partigruppene, poengterer Høyen.

– Jeg har bare forholdt meg til at forslaget fra Fellesnemnda var utgangspunktet, men ikke reflektert så mye over kronebeløpene som følger av satsene, sier han.

Hvorfor kunne ikke Simon Nordanger være både posisjonens såkalte supergruppeleder, og samtidig ivareta tilsvarende oppgaver i partigruppa deres?

– Det er flere svar på det. For det første har vi brukt samme modell som Buskerud fylkeskommune tok i bruk for fire år siden. Som overordnet gruppeleder som skal ivareta fem partier, vil du innimellom måtte forfekte standpunkter som ikke partiet ditt er enig i. Det vil måtte inngås kompromisser, og det enkelte parti kan måtte bli med på det. Dessuten må du matche en faglig dyktig administrasjon, og dermed må noen ha tid til å jobbe med og overfor administrasjonen. Det er fryktelig krevende når fem partier skal forholde seg til det, sier Høyen, og viser til den mer praktiske problmløsningen samt fronting av egen partipolitikk som oppgaver for den mer tradisjonelle gruppelederrollen som Gro Nyhus er tiltenkt. Hun skal i tillegg til å lede Hovedutvalg for tekniske tjenester. Hennes godtgjørelse vil dermed overstige taket som er foreslått på 55 prosent av statsråds lønn, og bli avkortet, i likhet med Aps gruppeleder Eivind Knudsen, som også bekler flere verv.

Høyen beskriver diskusjonen om verv under forhandlingene med flertallspartiene som saklig, nøktern og grei. Ap fikk ordføreren, og MDG og Sp fikk som to partier med like stor representasjon hver sin av varaordfører- og den nye felles gruppeleder-funksjonen.

– Målet var at alle skulle få funksjoner som gjorde det lett å jobbe godt med politikk, sier Høyen.

Politikk er også å ha legitimitet og tillit blant egne velgere og øvrig befolkning. Ser du at flere enn politiske motstandere kan reagere dersom godtgjørelsesnivået for folkevalgte blir for høyt  selv om det ikke bryter med noe regelverk?

– Ja, og jeg ser ikke bort fra at det kunne vært gjort på andre måter. Men tanken med å lande en ordning i forkant av valget, var at ingen skulle komme etterpå å beskylde andre for å melke til fordel for seg selv, minner Høyen om.

Jobbet høyere andel enn lønna

Den erfarne politikeren har hatt en synlig støttefunksjon for den ferske Sp-gruppa av folkevalgte som han før valget sa fra seg muligheten til å bli en del av, og kjenner lokalpolitikken som en arena langt fra preget av høye honorarer.

– Som varaordfører i Svelvik for et par perioder siden fikk jeg seks prosent av ordførers lønn, og jobbet tilnærmet fullt, så det har vært mye dugnad, sier han.

Også gruppeledere har i den lille kommunen ligget vesentlig lavere enn det det legges opp til i nye Drammen.

– Det har vært mye mer beskjedent, men også  innebåret en helt annen arbeidsmengde enn i en stor kommune, sier han.

– Det er fjernt fra min situasjon, men det er jo noen som går ned i lønn for å delta i politikken. Det sier kanskje litt om Norge – men det viktige poenget synes jeg er at en kommune på størrelse med det Drammen blir, også har en stab med fagfolk dyktige på sine felter. Da trengs det politikere som matcher arbeidsmengden det krever å henge med i svingene. Det blir en kjempeoppgave, sier Inge Høyen.

Her er forslaget til godtgjøring for vervene i Drammens nye politiske ledelse:

Ordfører: 1.269.066,-
Varaordfører: 352.518,-
Hovedutvalgsleder: 564.029,-
Gruppeleder (posisjon og opposisjon): 775.540,-
Øvrige gruppeledere: 282.014,-
Formannskapsmedlemmer: 42.302,-
Øvrige politikere: 42.302,-

Mer fra Dagsavisen