– Fordelen med åpenhet rundt selvmord er større enn ulempene. Samtidig øker antallet tilfeller

Åpenheten og trykket rundt Ari Behns død har ført til en markant økning i henvendelser til Kirkens SOS. Mange er folk som snakker om selvmordstanker for første gang.

Folkehelseinstituttet la rett før jul fram den norske dødsårsaksstatistikken for 2018. Den viser at 674 mennesker døde som følge av selvmord. Det er 79 flere enn i 2017, og økningen er størst blant menn.

Mens Buskerud ligger på gjennomsnittet, har Vestfold i flere år markert seg negativt på selvmordsstatistikken, og det er også tilfellet for 2018. Gjennomsnittraten (antall per 1.000) i Norge er 12,9, men i Vestfold ligger raten på hele 15,8.

Anne Line Diesen er leder for Kirkens SOS i Tunsberg bispedømme, det vil si de tidligere fylkene Buskerud og Vestfold. I et innlegg i avisa Gjengangeren skriver hun:

– Disse tallene ryster nok ikke bare oss som jobber med selvmordsforebygging, men hele Norges befolkning. Det er altfor mange. Og de første spørsmålene som dukker opp, er: Hva kan vi gjøre, som samfunn eller enkeltpersoner, for å gjøre noe med denne forferdelige statistikken?

Ønsker flere menn og chattekyndige

Alle henvendelser til Kirkens SOS kommer anonymt, og det viktigste budskapet de frivillige som tar imot på telefon og chat har å gi, er at det å snakke er første steg til å få det bedre.

– Ved å begynne å snakke synker risikoen for å ta sitt eget liv. Vi hjelper folk å rydde i tanker som har bygget seg opp, selv om vi ikke kan gi direkte råd. Det  å lette på trykket, og få oversikt over problemene, er et første skritt på veien. Da sier mange at de har det litt lettere, og trenger de mer hjelp kan det være nærmere å oppsøke enn før de tok kontakt. Andre ganger er et selvmord planlagt eller nær forestående når noen ringer. Ganske ofte får vi da lov å ringe etter ambulanse – men selvsagt bare om de selv opphever anonymiteten sin, forklarer Diesen.

Hvordan har dere merket åpenheten og det trykket som har vært i det som ble en veldig spesiell jul?

– Det har vært mange flere henvendelser enn før, med en stor økning etter første juledag. Nesten alle vil snakke om det at Ari Behn har tatt livet sitt. Mange av de som har ringt, har sagt at de snakker om egne selvmordstanker for først gang – og dermed også gitt seg selv muligheten til å ta opp andre vanskelige ting.
Noen har sagt: «Nå skjønte jeg at det var på tide å snakke». Jeg tror det har rystet hele det norske folk at det kunne skje, hvordan hadde ikke HAN noen å snakke om dette med?, sier hun.

Denne jula klarte de å sette opp ekstra bemanning, og har likevel hatt køer både på telefon og via chat.

– Vi ser at vi skulle hatt enda flere tilgjengelig til å svare. Dette har åpnet opp på en helt ny måte. Særlig skulle vi gjerne hatt flere frivilige menn. De tar oftest livet sitt, og er kanskje dårligst til å snakke om det, men utgjør halvparten av de som ringer oss. Generelt er behovet å ha nok folk på nattevakt – og ikke minst noen som skriver fort og kan svare på chat, der unge mennesker tar oftest kontakt, sier Diesen.

Som frivillig hos Kirkens SOS binder man seg til ti timer i måneden, og får god opplæring og veiledning underveis. Man behøver ikke være kristen, understreker hun.

– Vi trenger medmennesker, og alle er ekspert på å snakke om livet hvis de tør. Mange starter nemlig med å spørre seg: Kan jeg dette? Svaret er ja – du er må bare ville være til nytte.

Fokus på de etterlatte

Økt oppmerksomhet rundt selvmord har tradisjonelt vært forbundet med frykten for smitteeffekt, og det er hovedårsaken til at norske medier inntil nylig har vært svært restriktive med å omtale slike dødsfall som det de er.

– Det er ikke likegyldig hvordan man skriver om selvmord i media. Er det romantisering, og man ikke tar med at det finnes hjelp, kan det faktisk øke forekomsten. Ser vi litt tilbake i tid, som for to år siden da ganske mange unge på Kongsberg tok livet sitt, ser vi at det er grunn til å frykte en viss smitteeffekt.
Jeg synes kongen har gjort det veldig fint gjennom det han har sagt, og som de også skrev i dødsannonsen til Ari Behn: For dine barn er du uerstattelig.
Både det å si noe om hvordan det er å bli etterlatt, og at det er hjelp å få, vet vi kan ha effekt, sier Diesen.

Spør direkte

Anne Line Diesen sitter også i fagrådet for selvmordsforebygging i gamle Vestfold fylke, og samarbeider i flere råd med etterlatte-foreningen LEVEs avdelinger i Buskerud og Vestfold. I mars er hun medarrangør når alle lokalmediene inviteres til temamøte, der nestleder i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø innleder. Hun har skrevet bok om nettopp formidling av selvdrap i mediene.

– Media har en viktig rolle, og fordelen ved åpenhet er større enn ulempene. Vi spør alle som ringer om de tenker på å ta sitt eget liv, det øker ikke risikoen å være direkte.

Den store medieoppmerksomheten har vist seg å være viktig også på lokalplanet, ved at mange flere har tatt kontakt for å bidra i det livreddende arbeidet.
Kirkens SOS starter nytt kurs for frivillige i slutten av januar.

Trenger du noen å snakke med?

Kirkens SOS kan nås på 22400040.

Mental Helse: 116 123.

Røde Kors kan ringes på 80033 321.

Oversikt over flere direktelinjer for hjelp finner du her.