Flere glade småtasser på Langedrag

Blant årets nykommere i Naturparken er tre morløse rådyrkalver, og i gaupegården tumler sjeldent søte trillinger omkring.

– Vi snakker ofte om «lykkespreng» her på Langedrag. Det er den følelsen vi får når vi opplever noe helt spesielt sammen med dyrene. Når de lar oss ta del i noe viktig, selv om de på ingen måte behøver å godta at vi er til stede. En slik episode hadde jeg nylig inne hos gaupa Ingrid, som fødte trillinger i sommer, forteller Gro Saugerud.

Hun driver til daglig Drammen hundesenter, men var tidligere fast ansatt i Langedrag Naturpark - og fortsatt tar hun ofte på seg jobbing i parken i helger og ferier. Hun har også jobbet med løver i Afrika og ulver i USA, så det er neppe noen overraskelse at hjertet hennes banker litt ekstra for de store rovdyrene. Det hun opplevde med den 10 år gamle gaupehunnen Ingrid i sommer, bidrar bare til å øke fascinasjonen.

Les også: Gro ble revetrener

En bare delvis bedøvet gaupe

– Jeg har kjent Ingrid i ni år nå, og hun er virkelig noe helt spesielt. Hun ble født i det fri, men flasket opp i Kristiansand dyrepark før hun kom til oss. Hun har også fått flere ungekull her, og det er naturligvis alltid opp til henne å bestemme hvor nær vi får komme. Hvis vi ser det minste tegn til at hun blir anspent eller stresset, trekker vi oss tilbake. Det skaper tillit og gjør henne trygg på oss, men da ungene hennes skulle ID-chippes nå nylig var dette ikke like lett å få til.

Saugerud forklarer at det er viktig at gaupemor heller ikke mister tilliten til menneskene rundt seg når gaupeungene skal chippes og undersøkes. Derfor blir hunnen bedøvet ved hjelp av bedøvelsespil. Men denne gangen traff ikke pilen helt der den skulle, slik at Ingrid ikke sovnet - men bare ble litt omtåket. De tenkte da at det var best å prøve igjen dagen etter, men brått gikk Ingrid vekk fra ungene - til den andre siden av innhegningen. Dermed gikk Gro og en medhjelper likevel inn og hentet ungene.

Gro Saugerud har vært tett på flere av Ingrids ungekull, og guider egne fotobesøk inn til gaupemoren - som bor i en egen innhegning mens ungene er små. Dette bildet av Saugerud og gaupa Ingrid ble tatt da Dagsavisen Fremtiden besøkte parken i 2015. Foto: Pernille Vestengen

– Vi fant ut at det var to hanner og en hunn og de fikk injisert hver sin chip. Så skulle de gjenforenes med den halvvåkne gaupemammaen igjen, men de seks uker gamle ungene ville heller gå sine egne veier. Dermed bestemte jeg meg for å bære dem bort til henne, så de skulle finne hverandre. Jeg var litt engstelig for at hun skulle misoppfatte situasjonen, så da jeg var omtrent en meter fra henne satte jeg dem ned - og sa rolig: «Ingrid her er ungene dine».

To av de tre pelskledde sjarmørene, foreviget av Gro Saugerud.

Men da Saugerud og hjelperen gikk vekk fra gaupa igjen, oppdaget de plutselig at de hadde tre små nøster rundt beina -  og bak kom Ingrid gående.

– Dette var jo en ganske utrygg situasjon, men Ingrid var sindig og rolig. Vi stoppet opp, Ingrid vandret litt rundt oss - og så løftet hun med seg en av ungene i munnen. Da fulgte de to andre med. Den tilliten hun viste meg der - det gir meg gåsehud. Det er ekte lykkespreng.

Les også: Revemamma Arja

Temmes ikke

I likhet med de andre ville dyrene på Langedrag skal ikke gaupene gjøres til tamdyr.

– De skal ikke temmes, men det er viktig at de gjøres trygge på mennesker i den forstand at de takler å ha dem i nærheten - og ikke blir stresset og urolige. Ellers ville de jo fått en veldig slitsom tilværelse her på Langedrag. Når de nå engang har endt her, er det veldig viktig for oss å gjøre det vi kan for at de likevel ska få gode dyreliv, sier Gro Saugerud, som ser på rovdyrene i parken som uvurderlige ambassadører for rovviltet i Norge.

Også dyr som villsvin, elg, rein og rådyr trenger sosialisering for ha det bra som «parkdyr». Blant de tryggeste blir dog de morløse, som fra tid til annen får plass på Langedrag. Dagsavisen Fremtiden var sommeren 2016 med da elgkalven Raptus fra Lier flyttet inn i huset til dyreansvarlig i parken Anne Grete Lindvik. Hun bor inne på parkområdet sammen med elghunden sin Arja. Sammen har de vært fostermødre for en hel rekke hjelpeløse dyreunger, som har blitt flasket opp foran peisen inne hos Lindvik. Det er ingen enkel oppgave - når flere av disse små krever jevnlig mating både morgen, middag, kveld og natt.

I 2015 tok Anne Grete Lindvik og Arja, som da var bare valpen, seg av rådyret Roger. Siden har de to flasket opp flerfoldige elgkalver, en villsvinunge og diverse andre. Denne sommeren har de endt opp med hele tre morløse rådyrkalver. Foto: Pernille Vestengen

Les også: Kjemper for elgkalvens liv

Bambi x 3

– Etter flere somre med både elgkalver, rådyr, villsvin og en due, så tenkte jeg at denne sommeren skulle bli hakket roligere. Men der tok jeg skikkelig feil gitt, ler Lindvik.

For brått dumpet det inn, ikke en eller to - men tre knøttsmå rådyrkalver. To kom fra Asker, etter at moren deres ble påkjørt. Den tredje ble funnet nyfødt og forlatt utendørs - sammen med et søsken.

– De som fant disse to fortalte at det var tydelig at de nettopp hadde blitt født, siden de så morkaken ligge ved siden av - men moren var borte. Hun kan ha blitt skremt eller jaget bort av noe. Kalvene var veldig svake, og den ene lot seg ikke redde.

Heldigvis klarte den andre kalven seg bra, etter behandling hos veterinær. Han er i knallform og stormer lykkelig rundt innenfor gjerdet - i Lindviks hage. Tvillingene fra Asker er foreløpig mer reserverte - og holder seg helst ute av syne for folk flest. Det blir det nok snart en forandring på, bare Anne Grete og Arja får litt tid på seg.

Dyreansvarlig Anne Grete Lindvik og en dyrepasser på tur med elgene Elke og Ea under åpningen av elgstallen sommeren 2016. Også Elke og Ea ble flasket opp inne hos Lindvik. Foto: Pernille Vestengen

Les også: Åpnet landets første elgstall