Fikk kommunestyret med på økt integreringsfokus

Kommunestyret diskuterte tirsdag folkehelsetallene for Drammen i 2020. Frp fikk nesten fullt gjennomslag for å ha integreringsfokus i arbeidet videre.

Frps Lavrans Kierulf viste til Dagsavisen Fremtidens sak om levekår på Fjell da han tok ordet under tirsdagens kommunestyremøte. Kommunestyret skulle diskutere grunnlagstallene for en rapport om folkehelse, og Frp mente integrering må være en sentral del for arbeidet videre.

De foreslo at arbeidet med integreringsbarometeret, som integrering- og fattigdomsutvalget i gamle Drammen kommune utarbeidet, må tas opp igjen og med inn i arbeidet med folkehelse. 

Det fikk de flertallet i kommunestyret med på - kun fem representanter stemte mot.

Det ble påpekt av Aps Eivind Knudsen at dette arbeidet allerede er med i beregningen, men nå som det presiseres forplikter kommunen seg til å bruke det aktivt.

Store levekårsutfordringer

Tallene politikerne fikk på bordet var oversikt over alt fra overdosedødsfall i kommunen til frafall i videregående skole, inntekt og luftkvalitet. Tallene sammenligner 2016/17 med 2019, så man kan se utviklingen.

De viser at Drammen er en by som er delt: i sone Fjell har nesten 70 prosent innvandrerbakgrunn, mens i sone Vestbygda er tallet 5,8 prosent. Forskjellen på medianinntekten mellom sonene der folk tjener minst og mest er over 180.000 kroner. I noen områder leier 40 prosent boligene de bor i, i andre bare 15 prosent.

Tallene viser også at Drammen skiller seg ut fra landet generelt på noen områder - blant annet er det dobbelt så mange sosialhjelpsmottakere i Drammen som på landsbasis. De viser også at gjeldsgraden i Drammen har økt, og at nesten 22 prosent av husholdningene i kommunen har gjeld på over tre ganger samlet inntekt før skatt.

LES OGSÅ: Skrøt av Fjell-prosjekt - men nye tall gir et annet bilde

– Et klassespørsmål

De skal brukes i et dokument som kontinuerlig oppdateres, for at politikerne hele tiden skal ha ferskest mulig informasjon om folkehelsa i Drammen. Og arbeidet fikk mye skryt:

– Vi bør bruke dette dokumentet aktivt. Det viser at vi har en vei å gå, at det er mye å ta tak i. Likevel er vi i Høyre optimistiske, og gleder oss til å jobbe med dette. Vi syns det er bra at det er grundig behandlet, sa Høyres Victoria Fevik.

LES OGSÅ: Disse tiltakene foreslås i integrerings- og fattigdomsrapporten

– Dette er et godt dokument, som tydeliggjør forskjells-Dramnmen. Og viser at folkehelse er et klassespørsmål, sa Rødts Jørgen Wilhelmsen.

– Dette skal være et levende dokument som oppdateres til enhver tid. Det vil være utrolig nyttig for oss i de kommende år. Så vet vi at vi har store utfordringer knytta til levekår, det gjelder alt fra dårlig luftkvalitet til fattigdom, sa MDGs Cathrin Janøy.

Noen mangler

Men selv om politikere over hele spekteret var opptatt av å skryte av kommunens arbeid med å sette sammen tallene, og var enige om at dokumentet er viktig kom det også noen innspill:

– Jeg håper viktigheten av idrett og fritidsaktiviteter kan komme tydeligere fram, sa Aps Sølvi Brandt Bestvold.

LES OGSÅ: Får ikke ned fattigdommen

Mens hennes partikollega Bendik Thuun ga sin støtte til eldrerådet, som i sin behandling i oktober sa at de savnet tall for aldersgruppa 65 år og oppover.

– Når vi utarbeider dette er det greit å tenke at skal vi bekjempe barnefattigdom må vi bekjempe fattigdom. Skal vi bedre integreringen, må vi bekjempe fattigdom. Arbeidsplasser er sentralt. Vi sliter med nok arbeidsplasser for dem med lav utdanning. Da må det ha en høy prioritet, sa Nei til bomrings Anders Lunde.