Fikk beskjed om å gå ut av køen fordi det var for mange innvandrere inne

Rasismedebatten raser etter at afroamerikaneren George Floyd døde som følge av at en politimann presset kneet sitt mot halsen hans i åtte minutter og 46 sekunder. Flere hundretusener har demonstrert mot politivold og rasisme i både inn- og utland.

Selv om slike samfunsdebatter blir spesielt mye diskutert i media og i de tusen hjem når man mistenker at en alvorlig hendelse er utløst av rasisme, er konseptet verken nytt eller kommet periodevis.

Tre kjente fjes i Drammen har også følt det på kroppen.

Les også: – Du kan ikke være med fordi du er brun

– De sa jeg var skitten

Da Tony Burners (39) foreldre kom til Norge på 90-tallet var det svært få etniske minoriteter i lokalsamfunnet de flyttet til. Langt oppe i Nord ble 10 år gamle Tony raskt introdusert for koseptet rasisme.

– Flere av guttene holdt seg for nesen hver gang de gikk forbi meg, og sa jeg var skitten. Det sitter veldig i minnene, for det er vondt å oppleve sånt når man er barn.

Opplevde rasisme på byen i Drammen

Professoren ved USN Drammen forsker i dag på mangfoldskompetanse og flerspråklighet i skolen, har bodd i Drammen i 13 år, og er SV-politiker. Han forteller at selv om rasismen i barndommen var verst, har han ikke gått fri fra kommentarer rundt hudfarge i voksen alder også.

– Da jeg nettopp hadde flyttet hit stod jeg i kø for å komme inn på et utested. Da det var min tur til å bli sluppet inn fikk jeg beskjed av dørvakta om å gå ut av køen fordi «det er for mange innvandrere inne, og av erfaring kan det bli bråk.»

Les også: Adopterte Glenn Hole ble spurt om når han skiftet navn (+)

Den andre hendelsen i Drammen som sitter igjen fra voksen alder, skjedde også i forbindelse med utelivet.

For rundt tre år siden var Burner på byen med kolleger fra Universitetet i Sørøst-Norge da det kom noen venner av kollegene hans som satt seg sammen med dem.

De var ganske brisne, og kom med mange negative merkelapper til meg. «Hva er greia?» spurte jeg da. «Du er innvandrer», svarte de.

Senere på kvelden satt Burner sammen med en venn da en beruset mann uten videre sier «Dere er ikke norske» til dem.

Kompisen min svarte at han er født i Norge, og spurte hva mannen mente. «Om en katt blir født i en stall, vil du kalle den en katt eller en hest?» fikk han da til svar.

Les også: Etterlengtet fokus på rasisme mot adopterte

– En problematisk holdning

Etter disse hendelsene fikk Burner høre at de som kom med disse utsagnene sannsynligvis ikke mente det, men at de sa det fordi de hadde drukket alkohol. Dette mener Burner er en problematisk holdning.

– Det er jo en greie dette, at man skylder på alkohol når man sier noe diskriminerende eller rasistisk. Bare se på Nina Hjerpset-Østlie, for eksempel. Hun la jo ut en kommentar hvor hun skrev at Leo Ajkic var islamist og skyldte på alkohol i etterkant. Eller professor Nils Rune Langeland med en lignende historie, med andre forhold også i tillegg til rasistiske ytringer.

– Men det er jo ikke sånn at man plutselig blir rasist fordi man har drukket alkohol – da finnes det noen underliggende holdninger som heller får komme frem fordi man har drukket alkohol, så dette er ikke noen unnskyldning.

Den strukturelle rasismen

Burner er klar på at det finnes strukturell diskriminering i det norske samfunnet, og trekker spesielt frem skole, arbeidsliv, boligmarkedet og politikk.

– Man ser jo det ut ifra undersøkelser, blant annet. Vi vet at 14,2 prosent av barna i skolen opplever ukentlig å bli negativt forskjellsbehandlet på grunn av sin etnisitet eller religion, at det er 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til intervju om du har et «fremmed» navn og at 20 prosent blir nektet å leie eller kjøpe bolig på grunn av deres innvandrerbakgrunn. Dette er holdninger som kommer fra et sted, for eksempel hjemmefra, fra samfunnet rundt oss, fra medier og fra politikere.

Når statistikker fra undersøkelser har slike funn, mener Burner at det norske samfunnet må jobbe systematisk mot diskriminering og rasisme basert på kulturell, religiøs eller etnisk bakgrunn.

– Man må jobbe med det i stedet for å bortforklare det. Man må også se helheten og ikke fokusere på enkelttilfeller – jeg har ikke opplevd rasisme i arbeidslivet, men dette handler ikke om meg. Det handler om den delen av statistikken som viser hvor mange som blir rammet av rasisme, sier Burner.

Les også: – Kan bety at mange tror de ikke har vern mot diskriminering (+)

Derimot er politikken det aller største problemet med tanke på rasistiske holdninger i det norske samfunnet, mener Burner. Han mener både nasjonale og lokale politikere kommer med ytringer og holdninger som har negative konsekvenser for holdningene til samfunnet som helhet.

Burner trekker blant annet frem Frp-nestleder i Drammen, Ole Hovengen, som ble suspendert fra Viken Frps fylkesstyre etter at han var aktiv på facebookgruppen til Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), men som fremdeles er nestleder i Drammen Frp.

– Sånne personer burde man ikke premiere med politiske verv.

Les også: Drammen Frp gjenvalgte Ole Hovengen til nestleder (+)

– Et kaldere flerkulturelt samfunn

Tidligere varaordfører i Drammen, Yousuf Gilani (47), stiller seg også kritisk til Drammen Frp i forbindelse med diskriminerende ytringer og holdninger.

– Frp Drammen er med på å skape et kaldere flerkulturelt samfunn, med deres retorikk og sterke meninger. Det har ikke med deres innvandringspolitikk å gjøre – Ap har jo for eksempel også en streng innvandringspolitikk – men med måten de spissformulerer seg på. Alle muslimer er ikke terrorister, sier den tidligere varaordføreren i Drammen.

Lokallagsleder i Drammen Frp, Jon Engen-Helgheim, er uenig i Gilanis mening om Drammen Frp.

– Dette er typisk Gilani og hans likesinnede. De forsøker å sette et stempel på alle som er uenige med dem og forsøker å holde liv i myten om at Frp er rasistiske uten å komme med holdbare argumenter. Vi står for å fremme vår innvandringspolitikk for å unngå rasistiske holdninger i samfunnet, og den politikken har de vært uenige i. Dette har fått store konsekvenser for samfunnet, sier Engen-Helgheim.

Les også: Ny handlingsplan mot rasisme: – Håper på mangfoldig forskning (+)

– Minoriteter ikke er godt nok representert

Gilani var medlem av Ap inntil 2007, da han gikk over til å være uavhengig representant i kommunestyret. Han meldte overgang til Venstre i 2009, og meldte seg ut igjen i 2017. Nå jobber han i Nav.

Gilani mener også, i likhet med Burner, at den strukturelle rasismen i det norske samfunnet eksisterer i aller høyeste grad. Ifølge ham er de største utfordringene i møte med den strukturelle rasismen at etniske minoriteter ikke er godt nok representert i legater, styrer og administrasjoner.

– Bare se på sammensetningen av administrasjonen i Drammen kommune. Hvordan ser den ut? Det samme i tungtveiende styrer – hvor mange har annen etnisk opprinnelse? Det er ikke mange, og det er synd, men sant.

Saken fortsetter under bildet.

Inkludering av etniske minoriteter er noe av det som skal til for å bekjempe den strukturelle rasismen i det norske samfunnet, mener Yousuf Gilani. Foto: Helle Svanevik

Møtte rasisme i militæret

Gilani har pakistansk bakgrunn, er født i Oslo og oppvokst i Drammen. Han forteller om en oppvekst hvor han opplevde lite rasisme, bortsett fra det han beskriver som noen enkelttilfeller. Da han gikk inn i millitæret i 1992, ble han derimot konfrontert med opphavet sitt.

– Det var først i kongens klær at jeg skjønte at jeg ikke var ordentlig nordmann. Man er jo i militæret for å forsvare landet sitt – altså Norge, som er mitt land – også blir man ikke sett på som god nok. 

Gilani forteller at han også har opplevd rasisme i mindre grad gjennom hele livet.

– Du må gjerne ha meninger om meg eller om en sak, men når den meningen også tillegges min hudfarge, opprinnelse eller tro, så er det rasisme. Det å bli tillagt holdninger eller meninger fordi det passer med en viss kultur, det er rasisme. Det har jeg vokst opp med fra jeg var liten til den dag i dag.

Les også: 766 kunstnere søkte om å få stille ut her i sommer – kun 26 ble valgt ut (+)

– Dette er en dugnad vi må ta sammen

Ifølge Gilani er det også utfordrende i både arbeidsliv- og marked i Norge når man har en annen etnisk bakgrunn.

– Man har et press på seg på at man må prestere mye bedre enn alle andre rundt deg for å ikke bli satt i en bås. Gjør man en feil, er det fordi man kommer fra en annen kultur og ikke vet bedre.

Når det kommer til å oppleve rasistiske- eller diskriminerende holdninger, mener Gilani at man ikke burde møte situasjonen med sympati, men heller med handling. Her mener han at det igjen handler om å inkludere minoriteter i samfunnet.

– Så lenge etniske minoriteter ikke kommer med- eller blir ansett som gode nok, kommer ikke den strukturelle rasismen til å forsvinne. Dette er en dugnad vi må ta sammen ved å riste av oss disse fordommene man kanskje har.

Les også: Rektor tror politikerne vil beholde tilbudet om et 11. skoleår i Drammen (+)

– Lett å dra rasismekortet

Havva Ince (42) er fra Tyrkia, og jobber i DNT Drammen. Hun mener det er viktig å skille mellom rasisme, fordommer og kulturforskjeller. Ince mener rasisme er negative kommentar som går på hennes hudfarge, religion eller bakgrunn, og hun mener at fordommer og kulturforskjeller fort kan misoppfattes som rasisme.

– Hvis noen kritiserer meg som person på bakgrunn av min oppførsel, er nok ikke det rasisme. Det er lett å dra rasismekortet hvis man er litt sårbar, og det er det flere av oss med annen etnisk bakgrunn som er.

Ince forteller om en hendelse hun var vitne til sist helg, på en badeplass i Drammen. Der var det en gjeng med flerkulturelle ungdommer som satt på et bord med tilhørende benker. En mann kom bort til dem og bedt dem gå av bordet.

– «Sitter dere på bordet hjemme? Man skal ikke sitte på bordet.», sa han til dem. «Jævla rasist» svarte en av ungdommene da, og så oppstod det en konflikt. Men jeg tror at han hadde sagt ifra på samme måte hvis det hadde vært norske ungdommer som satt på bordet.

Saken fortsetter under bildet.

Havva Ince i DNT Drammen mener det er viktig å skille mellom rasisme, fordommer, kulturforskjeller og kritikk som ikke er noen av delene. – Hvis noen kritiserer meg som person, er nok ikke det rasisme. Foto: Helle Svanevik

– Viktig med kommunikasjon begge veier

Ince har bodd i Norge siden 1990, og hennes inntrykk er at nordmenn er tolerante mennesker som respekterer at andre ser annerledes ut. Samtidig er hennes oppfatning også at nordmenn gjerne sier ifra dersom de ser noe som ikke går overens med verdiene i samfunnet.

– Nordmenn er flinke til å si ifra hvis de ser en urett som ikke går overens med verdier, normer eller regler innad i det norske samfunnet. Her er kommunikasjon begge veier veldig viktig, da det fort kan oppstå konflikter og misforståelser når forskjellige kulturer møtes.

Gjennom jobben som fagsjef for inkludering for DNT Drammen har Ince flere eksempler på dette, spesielt ute i naturen. Hun mener derfor at det er viktig at minoriteter forstår- og respekterer norsk kultur og samfunn.

Les også: Hos Hothaeil lærer kvinner det de ikke lærer i hjemlandet

– Vi minoriteter kan skille oss ut

– Vi minoriteter kan skille oss ut ved å være høylytte - gjerne på eget språk, og ved å ta stor plass. Da er det viktig å tenke på at nordmenn liker å ha det litt stille rundt seg i naturen, og ta hensyn til- og respektere dette.

På den annen siden mener Ince også at nordmenn må kunne si ifra på en hyggelig måte når de mener noe bryter med kultur, normer eller regler.

– Hvis man bruker for mye pekefinger kan kommentaren oppfattes som rasistisk. Hvis dette skjer for ofte, vil det føles som rasisme. Det kan også føre til at folk som bare mener det godt ved å si ifra kanskje ikke tør fordi de er redde for å si noe som er feil, eller noe som kan mistolkes, forklarer Ince.

Fikk hijaben revet av håret

Ince er derimot klar på at det finnes rasisme i Norge, og hun har selv vært utsatt for flere tilfeller. Hendelsen hun husker best- og som fortsatt sitter i henne, skjedde i ungdomsårene.

– Da ble hijaben min fysisk revet av håret mitt. De som gjorde dette mente at den var kvinneundertrykkende, og at jeg, som var i Norge, burde legge fra meg denne «ukulturen». Det var en veldig trist opplevelse, og det var rasisme.

Denne situasjonen kunne ifølge Ince blitt løst ved hjelp av dialog, i stedet for å ty til fysisk handling.

– Da kunne det ha oppstått en god kommunikasjon og en felles forståelse – alle går ikke med hijab fordi de blir tvunget til det.

Les også: Masseslagsmål i Drammen - legevakta måtte stenge dørene

Stilte opp i forsvar

En annen hendelse skjedde Ince i voksen alder. Hun ventet på å få parkere bilen sin, og hadde gitt signal til en bilfører som kjørte ut av en plass om at hun ville ha den. Da bilen kjørte ut, kom det en annen bil som snappet opp plassen fra henne.

– Da oppstod det en konflikt mellom oss, og han begynte å angripe meg på grunn av min bakgrunn.

Ince forteller videre at to-tre personer hadde sett denne hendelsen, og at de grep inn for å forsvare henne.

– Det var veldig fint, for da følte jeg meg ikke alene.