Drammen

En herlig kaotisk spennvidde

Interessen for folkekunsten har sett bedre dager. Kanskje kan Drammens museum bidra til å snu trenden?

KUNST

«Norsk modernisme og bygdenes dekormaling»

Drammens museum, Drammen

Til 19. mai

DRAMMEN (Dagsavisen): Annenhåndsmarkedet for antikviteter er en skygge av seg selv. Etter en topp på slutten av siste årtusen med rekordpriser i millionklassen, falt markedet sammen. Det ble nesten umulig å få omsatt noen ting, og markedet for bondeantikviteter tørket ut. Nå er interessen på vei opp igjen, og tilbudet er blitt større. Men ifølge informerte kilder er det nærmest utopisk å tro at prisrekordene fra 1990-tallet vil komme tilbake.

Grunnen for denne kommersielt orienterte innledningen er en givende og interessant utstilling i Drammens museum. Der i gården tar de 2000-tallets store museumstanke alvorlig. Under direktør Åsmund Torkildsens ledelse lager de utstillinger som kombinerer kunst- og kulturhistorie. Nå har de laget en utstilling der de ser på de ledende, norske modernistiske kunstnerne og deres interesse for folkekunsten. Med hjelp av kurator Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie og anmelder i Klassekampen, sammenligner de det beste fra «bygdenes dekormaling» med ikonografien i det modernistiske maleriet. Påstanden er at det er en sammenheng mellom bondekunsten og modernistenes formspråk.

Les også: Ingen vet hva som vil skje med kunsten fra regjeringskvartalet (+)

Det er blitt en lettere kaotisk (les: overfylt) men interessant utstilling. Det «Norsk modernisme og bygdenes dekormaling» mangler i oversiktlighet kompenseres med organisatoriske grep. Du vil for eksempel oppdage at utstillingen prydes med ulike fargefelt på veggene. Disse viser seg å stamme fra en fargeteori som ble etablert allerede med Gerhard Munthe (1849–1929), kunstneren som sist var å se med sine mange designprosjekter i en stor utstilling i Nasjonalgalleriet i fjor. Han mente å finne et spesielt, norsk fargesyn i vår tradisjon. Kunsthistorikeren Andreas Aubert utviklet teorien videre, og ifølge kuratorene har forestillingen om et særegent norsk fargesyn vist seg seiglivet.

Saken fortsetter under bildet. 

Interiøret i Torpostua er malt av Emrik Bæra (1788–1876). Fotografiet vises i utstillingen, men bygningen står på friluftsmuseet like utenfor utstillingsbygningen.FOTO: BJØRN JOHNSEN

Interiøret i Torpostua er malt av Emrik Bæra (1788–1876). Fotografiet vises i utstillingen, men bygningen står på friluftsmuseet like utenfor utstillingsbygningen. Foto: Bjørn Johnsen

Allerede med tittelen markerer kuratorteamet en interessant vri. Istedenfor å snakke om rosemaling, bondeantikviteter og folkekunst etablerer de begrepet «bygdenes dekormaling». For de fleste er ikke «dekormaling» et positivt begrep. Men selv om begrepet distanserer folkekunsten fra kunstbegrepet, gir utstillingen samtidig en anerkjennelse. Det settes navn på de dyktige utøverne fra 17- og 1800-tallet, og kvalitetene i de overdådig dekorerte interiørene i norske kirker og bondestuer hedres med stor respekt.

Når «bygdenes dekormaling» settes sammen med modernistisk kunst peker kuratorene ikke bare på en inspirasjon som fikk mange av våre fremste modernister til å samle på bondeantikviteter. Det pekes også på en sammenheng mellom modernistenes geometrisk enkle formspråk og dekormalingens ornamentikk. At det finnes en forbindelse er ikke lenger noen nyhet. Det har lenge vært pekt på folkekunstens røtter i basiske, geometriske former med vidtrekkende symbolsk kraft. Det viste seg at modernistenes insistering på å jobbe med malermediets grunnleggende elementer ikke var så unik som «alle» lenge trodde. Vi finner varianter av modernistenes former i den eldste folkekunsten. Selv modernismens fremste ikon, Kasimir Malevitsj’ «Sort kvadrat» fra 1915, har sitt utgangspunkt i tradisjonens ikonmaleri.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Utstillingen «Norsk modernisme og bygdenes dekormaling» i Drammens museum er en herlig blanding av tradisjonskunst og modernisme. Foto: Hedvig Andersson/Drammens museum

Det fine med denne utstillingen er det store spennet vi presenteres for. Ved siden av utsøkt dekorarbeid på kister og drikkekar i kombinasjon med store fotografier av overdådig dekorerte interiører fra ulike bygninger samlet på lokale museer, finner vi moderne kunst med stor variasjon. Her trekkes linjene fra begynnelsen av 1900-tallet opp til de siste tiårene, med uventede bidrag fra blant andre Liv Mildrid Gjernes, Kjell Nupen, Kjell Pahr Iversen, Mari Slaattelid og Gunnar Torvund. Det pekes på kunstnere som er gått litt i glemmeboken, som Oluf Wold-Torne og Kristen Holbø, og den store plassen en kunstner som Henrik Sørensen tiltok seg (referer utstillingen med Charlotte Wankel på Galleri F15) blir diskutert.

Les også: – Stille ut kunsten i et containergalleri? Nei takk! (+)

Selv om interessen for norsk folkekunst har vært inne i en bølgedal, er de kvalitetene den representerer tidløse. Det samme kan sies om modernismen, som nå blir utforsket med større dybde og bredere interesse. Dette smitter over på publikum, som gjerne vil lære mer. Da er det fint med en utstilling som åpner andre dører og gir publikum nye innganger til en kunst- og kulturhistorie vi har godt av å kunne mest mulig om. For det er i det spennet «Norsk modernisme og bygdenes dekormaling» viser at grunnlaget for den moderne nasjonen Norge oppstod.

Mer fra Dagsavisen