Elisabeth Engers masterplan

1. januar blir Elisabeth Enger øverste sjef for administrasjonen i Drammen. Innen da skal hun ha fått gjennom et trygt budsjett – som kan bli endevendt i juni.

Da er det to år siden Elisabeth Enger (61) gikk fra jobben som jernbanedirektør til å bli prosjektrådmann for nye Drammen. Tida har hun brukt til å bygge og forankre et helt nytt kommuneadministrasjonskart, med det hun lover vil være betydelig færre ledere i enn summen av det de tre kommunene hadde fra før. Totalt er 100 årsverk allerede budsjettert bort gjennom stordriftsfordel i leder- og støttefunksjoner, og det gjenstår 50, som avventer at politikerne kommer på plass.  

– Vi er ikke sikre på at de bør tas «flatt», for man har ulikt spillerom innenfor tjenestene. Det er for eksempel lite for skoler og barnehager og andre med fast bemanningsplan og turnus. Men i områder med mye saksbehandling kan et større fagmiljø sikre at man ikke blir sittende med dobbeltfunksjoner, forklarte Enger da hun hadde invitert lokalpressen til møte.

Også forbedrede IKT-systemer er en viktig effektiviseringsfaktor. Som største og dyreste enkeltprosjekt utmerker nettopp IKT seg: Siden nyttår har storkommunen allerede redusert det som var 279 ulike systemer betraktelig.

LES OGSÅ: Nye oppgaver for rådhusene

Budsjetterer kun det kjente

Pengene som spares gjennom allerede planlagte tiltak utgjør grunnstammen i nødvendig investeringskapital, forklarer Enger, og anslår behovet for å ligge minimum 100 millioner. Det utgjør de 15 prosent egenfinansiering en sunn kommuneøkonomi på totalt 7 milliarder, bør ha, forklarer Enger. Før politikerne i det hele tatt har hatt sjansen til å diskutere Norges sjuende største kommunes politikk, har det vært vanskelig for administrasjonssjefen å gjøre annet enn å legge dagens driftsutgifter i tre kommuner til grunn og la det gå i null med de forespeilte årlige driftsinntektene. Alt som kan identifiseres av mulige kostnadsreduksjoner vil også øke handlingsrommet for å styrke de felter det politiske flertallet peker ut.

Dermed blir et revidert budsjett i juni den første virkelige merkesteinen for Nye Drammen.

LES OGSÅ: Ser ingen motsetning til Monicas plattform

Mye er forskjellig

Enger skryter av alle involverte ansatte, vernetjenesten og de tillitsvalgte som har deltatt i organiseringsprosessen.

– De ansattes organisasjoner har vært kjempekonstruktive, og jeg er imponert over jobben de har gjort. Vi har sammen evaluert og lagt løpet videre – og er enige om at vi har praktisert «mermedbestemmelse», noe vi skal fortsette med.

Som prosjektrådmann har hun fulgt andre byers prosesser og sett «drammensmodellen» i perspektiv.

– Ekstra tett har vi fulgt Nye Asker, Nye Tønsberg, Lillestrøm, Nordre Follo og Indre Østfold. Bortsett fra nye Tønsberg er alle Viken-kommuner, og samtidig store og/eller komplekse sammenslåinger.

Det har vært lærerikt, synes hun.

– Vi har valgt å gjøre ting ganske forskjellig – man må jo ta utgangspunkt i lokale utfordringer og kultur, og grunnlaget for sammenslåingen, sier Enger. «Drammensmodellen» med nærråd av politikere og lokale ressurspersoner er et resultat av at ni av Drammens kommende ti kommunedeler er større enn flertallet av norske kommuner. Rådene skal sikre at Rådhuset i Drammen holder god kontakt med alle deler av kommunen. Også en del større tjenester skal deles opp og legges til flere geografiske steder. Kartet over hvor alle arbeidsplasser blir lokalisert foreslås kommende uke, og skal besluttes i november etter en intern høringsrunde.

Saken fortsetter under bildet

Foto: ILLUSTRASJON: NYE DRAMMEN

Her vil de ti kommunedelene få sine nærsentre. ILLUSTRASJON: NYE DRAMMEN

Hvilke reaksjoner fra folk har overrasket deg underveis?

– Jeg vet ikke om jeg har blitt så veldig overrasket – jeg har vært med på å legge ned Jernbaneverket, for å si det sånn. Du kjenner igjen reaksjonene. Det som kjennetegner offentlig ansatte er at de er så stolte av de tingene de har jobbet med. Eget fagfelt, egne prosjekter, måten å jobbe på, hva de har fått til: Stoltheten er tydelig i alle de tre kommunene. Og det er jo mye å være stolt av!

I Svelvik har de vært veldig gode på medvirkning og innbyggerkontakt, de har en styringsevne som er eventyrlig. I Nedre Eiker er de gode på velferdsteknologi, og Drammen har sine ting, som Læringsløp. Det er klart mange ansatte er redde for at vi ikke skal videreføre det de har jobbet med, sier Enger.

– Åpenhet, ja takk

For få år siden var «fryktkultur» et tilbakevendende ord når deler av Drammen kommune ble beskrevet, og også i det nyvalgte rødgrønne flertallets politiske plattform står det uthevet:

«De ansatte skal sikres reell ytringsfrihet og det skal være trygt å varsle (...)».

Hvordan jobber du og dine ledere med å etablere gode arbeidsmiljøer, med hensyn på dette?

– Jeg er tilhenger av åpenhet og har planlagt for den litt tøffe våren vi vil få at alt skal skje i tett samspill mellom fagmiljøene og politikerne. Jo mer politikerne har innsikt i vurderingene til fagmiljøene i kommunen, jo bedre er det, sier Enger og benytter sjansen til å rose politikerne som har sittet i Fellesnemnda – samarbeidsklimaet har vært veldig bra, og hun har hørt har det vært mer krevende enkelte andre steder.

Også i møte med journalister har en del kommuneansatte over år vært svært forsiktige med å ville uttale seg om felter de sitter tett på, men i stedet henvist til leder.

– Vi må snakke om roller: noen uttaler seg på vegne av kommunen, andre kan uttale seg mer på vegne av seg selv og sine vurderinger. Tryggheten ligger i å vite hvordan regelverk, som offentlighetsloven, er – og å være tydelig på på hvem sine vegne man uttaler seg.

– Åpenhetskultur, ja takk, sier Elisabeth Enger.