Ekspert: Flere tusen kan være rammet i trygdesaken

Mandag opplyste Nav og Arbeids- og sosialdepartementet at rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.

– Det kan være veldig mange saker hvor det ikke er blitt en straffesak, hvor man likevel har krevd penger tilbake urettmessig, og det vil dreie seg om flere tusen saker, sier trygdeekspert Olav Lægreid til Dagbladet.

Les også: Hauglie: Flere titalls trygdemottakere uriktig dømt til fengsel

Han mener 2.400 saker høres altfor lavt ut og antyder at vi foreløpig bare har sett toppen av et isfjell.

– Bare Trygderetten har behandlet 250 saker siden 2012, hvor en stor andel trolig kan spores tilbake til opphold i EØS-land. Da kan du si at det er ti ganger så mange i Nav klageinstans, og det er bare cirka 10 prosent som klager i utgangspunktet, forklarer Lægreid.

Flere saker:

[ Ap om Nav-skandalen: – I en sånn sak vil det være feil å si at vi utelukker mistillit  ]

[ Venstre: – Dette er en skandale både for Nav og rettssystemet ]

[ Busch: – Jeg skulle ha blitt orientert tidligere ]

[ Rødt vurderer mistillit mot Hauglie ]

[ Frp: Trygdebedrageri-saken er totalt uakseptabel ]

Feilpraktiserte EØS-regler om norske trygdepenger mottatt i utlandet

* Reglene for å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge til et annet EØS-land mens man har vært bosatt i Norge, har ikke vært praktisert riktig siden EUs trygdeforordning kom i 2012.

* Minst 48 uriktige dommer er avsagt for trygdebedrageri, 36 av dem ubetingede fengselsdommer.

* Rundt 2.400 saker eller personer har fått en tilbakekrevingssak som kan være feil.

* Reglene for personer bosatt i utlandet, har vært praktisert korrekt.

* Arbeids- og sosialministeren vil be Stortinget om å få redegjøre om saken.

* Etter folketrygdloven kan ikke korttids kontantytelser (særlig sykepenger og arbeidsavklaringspenger) utbetales til personer som ikke oppholder seg i Norge.

* I artikkel 21 i EUs trygdeforordning fra 2012 fremgår det imidlertid at et medlem som oppholder seg i en annen medlemsstat, skal ha rett til kontantytelser fra den utbetalende staten i samsvar med dennes lovgiving. Det vil si at det er ikke grunn nok alene å stoppe ytelsen dersom man oppholder seg i et annet EØS-land, men samtidig må øvrige vilkår i folketrygdloven være oppfylt.

* Sykmeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger vil fortsatt ha plikter ifølge norsk lov, også dersom de reiser til et annet EØS-land.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet, Riksadvokaten.