Drammen Høyre – hva nå?

Av Asbjørn Ludvig Stavem, forfatter av boka «Kommunesammenslåinger»

Kommunestyrevalget 2019 er historie, og det er interessant å lese ulike kommentarer og meninger om utfallet. Spesielt Drammen Høyre som siden 2003 vært det viktigste styringspartiet under omstilling – og videreutviklingen av Drammen. Fra 2003 og utover har ordfører Tore Opdal Hansen vært en dynamisk og populær ordfører med stor handlingskraft. Så kom nedturen som endte med tap.

Historien om Drammen siden midten av 1980-tallet, er en god historie.  Fremsynte ordførere og kloke politiske beslutninger har løftet Drammen til å bli et forbilde for andre byer og kommuner. Det som er skjedd fra Turid Wickstrand Iversens tid som ordfører til Lise Christoffersen og Tore Opdal Hansen, kan inngå i lærebøkene for hvordan en kommune skaper resultater gjennom planlegging, styring og lederskap.

Jeg husker befolkningens begeistring når Drammen kommune ved ordfører Lise Christoffersen fikk Bymiljøprisen i 2003. Innbyggerne var stolte over nye trender og de fleste mente det var greit at byutvikling var prioritert, selv om det ble litt mindre penger til andre formål. Det er mye god helse i en by hvor innbyggerne trives og er stolte. Jeg tenker også at brannen i Drammens Teater var en oppvekker for nye holdninger.

I 2003 tapte Arbeiderpartiet i Drammen valget, og Høyre fikk ordføreren med en oppslutning på 28,8 prosent. Dette ble starten på en opptur for Høyre og en rivende utvikling for Drammen. Flere prosjekter ble realisert og stilfulle konstruksjoner og signalbygg ble symboltunge deler av bybildet. Drammen fikk oppført blant annet Høyskolen i Buskerud og Ypsilon, og vi fikk se konturene av en ny bydel, nemlig Union. Flere trivselsområder ble realisert og flytoget kom til Drammen. I perioden 2003 til 2019 er Drammen tildelt over tjue priser og utmerkelser.

Ved valget i 2007 fikk Høyre økt oppslutning og i 2011 steg oppslutningen til 49,6 prosent. Dette er en periode med stor oppslutning om Høyres politikk. Jeg tenker at det ikke ene og alene var Høyre og samarbeidspartneres politikk som var utslagsgivende for fremgangen. Arbeiderpartiet hadde ikke et politisk lederskap som evnet å gjøre partiet til et styringsparti og politikken var uklar, spesielt ved valget i 2007.

Etter tre perioder med Høyre og Tore Opdal Hansen i ordførerstolen kommer motbakkene. Ved valget i 2015 bekreftes nedturen og Høyre mister oppslutning. Et nytt varsel kommer ved stortingsvalget i 2017. Tilbakegangen fortsetter. I denne siste perioden kommer flere saker på rekke og rad med negative fortegn. Nå er perioden med omdømmebygging snudd til omdømmenedbygging. Følgende saker dominerte media i forrige kommunestyreperiode.

1). Den verste og den mest omdømmeødeleggende saken, er korrupsjonssaken. Denne ble en gjenganger i media, også nasjonalt. Mediene klarte på en forbilledlig måte å «grave» seg frem og inn i et sakskompleks som handlet om korrupsjon. Saken har en juridisk side som rettsinstanser ivaretar, men verre er det når «delikate» saker forsøkes hemmeligholdt – av politisk ledelse – overfor innbyggerne. Da er det en tillitssak mellom oss som skal velge og de som blir valgt.

2). Forsøket på å få til utbygging av Marienlyst til boliger, er et eksempel på en sak med mangel på styring og kontroll. Det ble aldri noen god og konstruktiv debatt om prosjektet. Forankringen var svak og konsekvensene for dårlig utredet. Det ble en sterk polarisering som bl.a. førte til aktivistiske utsagn og holdninger. Denne saken ble en politisk ørkenvandring som fikk rusle og gå i rundt seks år, og førte til store utgifter og tap av tillit til våre folkevalgte.

3). En tredje sak er den politiske handteringen av prosessen om kommunesammenslåinger. Sande kommune har tilhørighet til Drammen og kan nærmest betraktes som en bydel. Men her snudde ordfører i Sande kommune ryggen til Drammen og gikk til Holmestrand. I møte med ordfører i Drammen var det trusler om utestengelse fra regionale samarbeidstiltak, hvis Sande kommune valgte å gå til Holmestrand. Trusler er ikke tillitsskapende.

Ovennevnte saker handler om politisk skjønn og politisk ledelse, og ikke minst tillit mellom oss som velgere og folkevalgte. Alle tre ovennevnte saker står til stryk. Ble ordfører Tore Opdal Hansen for mektig og maktglad? Politisk makt over lengre tid kan være usunt. Det er et dårlig tegn når maktutøvelsen i seg selv er viktigere enn folket og de politiske spillereglene!

Så kan det tilføyes at Drammen kommer dårlig ut når det gjelder barnefattigdom. 18,6 prosent levde under fattigdomsgrensen i 2017. Heller ikke tilflyttingen til Drammen er noe å skryte av. Den ligger langt under målet.

Når ordfører Tore Opdal Hansen velger å trekke seg før kommunestyrevalget i 2019, så er det Fredrik Haaning som får den utakknemlige jobben med å gjenreise Høyre. Egentlig et håpløst oppdrag.

Etter kommunesammenslåingen klarte Arbeiderpartiet å stille med en samlende ordførerkandidat fra Nedre Eiker kommune. For mange – i Drammen – er Monica Myrvold Berg ukjent. I tillegg kom Monica Myrvold Berg fra en opprivende strid i Nedre Eiker kommune med splittelse i Arbeiderpartiet.

Jeg tenker at det viktigste budskapet som Monica Myrvold Berg fremførte i valgkampen var å gjøre noe med den høye andelen av barnefattigdom i Drammen.  Dette budskapet traff innbyggerne som ikke ønsker at Drammen skal fremstå som «norgesmester» i barnefattigdom. Svaret fra Høyre og til dels andre partier var uklare.

Resultatet fra valget viser at Arbeidspartiet ble det største partiet med en oppslutning på 26,2 prosent mens Høyre nå er gått tilbake til 25,7 prosent. Nesten en halvering fra valget i 2011.

Kanskje trenger Drammen Høyre en «pust i bakken»?