– Det virker som om vi, som har bygget opp små bedrifter fra grunnen av, er helt betydningsløse

– Jeg gikk inn på denne kalkulatoren til Kompensasjonsordningen, og satte inn tallene for butikken min. Jeg kom ut med en kompensasjon på rundt 3.000 kroner, og det betales ikke ut summer på under 5.000, forteller Sunniva Ferrada.

Hun er kvinnen bak butikken Retropiken ved Strømsø torg i Drammen, nettbutikken ved samme navn og det store retro- og vintagemarkedet Retrobonanza - som etter hvert har blitt en del av Elvefestivalen i Drammen. Folk kommer langveisfra for å handle i hennes særegne butikk, som selger nye klær med retrodesign, brukte klær og vintage samt interiørdetaljer.

Ferradas butikk Retropiken er et kjent og kjært innslag av handelsstanden i Drammen. Foto: Privat

Tyngende egenandel

Ved midten av april åpnet portalen Kompensasjonsordning for næringslivet. Her kan alle næringsdrivende som har gått med tap på grunn av korona-pandemien søke kompensasjon. På forhånd ble det gitt signaler om at næringsdrivende som hadde blitt pålagt å stenge, ville få kompensert for 90 prosent av sine faste utgifter. Næringsdrivende med omsetningssvikt på 30 prosent eller mer, grunnet korona-utbruddet, ville kunne får dekt opptil 80 prosent av de faste utgiftene.

For de virksomhetene som ble pålagt stenging ser det ut til at ordningen har fungert etter hensikten, men  når det gjelder mindre bedrifter blir regnestykket mer komplisert. Her er det nemlig bakt inn en egenandel for faste utgifter på 10.000 kroner. Det betyr  at en butikk, med en nedgang i omsetningen på 30 prosent, bare får kompensert for 30 prosent av de faste utgiftene minus 10.000 kroner. Og så er det 80 prosent av dette igjen man kan få utbetalt. Om denne sluttsummen er under 5.000 får man ingenting.

For Ferradas del var det heller ikke enkelt å fastsette den faktiske omsetningssvikten, siden butikken hennes har økt omsetningen med omtrent 30 prosent hvert år. Ifølge tallene fra årets to første måneder økte omsetningen med 20 prosent fra måned til måned i 2020.  Siden hun i tillegg har forholdsvis lave månedlige faste utgifter, er hun en av de mange med mindre bedrifter som ikke vil få noen kompensasjon med dagens ordning.

– Siden korona-restriksjonene ble innført i mars har jeg kanskje tjent rundt en tredjedel av det jeg tjente på samme tid i fjor. Så selv om de faste utgiftene er ganske lave - så har jeg jo ikke råd til det uten salg. Jeg har vel i snitt kanskje tre kunder om dagen nå, sier Ferrada.

Venter fortsatt på Nav

Da koronakrisen først var et faktum, og all nærmest all handel ble lagt brakk over natten, var hun 90 prosent permittert. I dag holder hun åpent fra 11.00 til 16.00 hver dag, bortsett fra mandag, og er 40 prosent permittert.

– Men jeg tror jeg bare kommer til å starte å jobbe fulltid igjen.  Jeg permitterte meg for godt over en måned siden, men det har ennå ikke kommet noe penger fra Nav. Hvis jeg jobber fulltid har jeg i hvert fall bare meg selv å skylde på.

Ferrada understreker at hun fullt ut forstår viktigheten av å hjelpe større foretak med mange arbeidsplasser, men mener kompensasjonsordningen også burde ha tatt høyde for at det er mange små aktører – med dertil små marginer. En egenandel på 10.000 betyr fint lite for bedrifter som omsetter for flere millioner i måneden, mens for andre kan det bety kroken på døra.

­– Det virker som om vi, som har bygget opp små bedrifter fra grunnen av, er helt betydningsløse. Det ville ha monnet om man for eksempel hadde kuttet moms og arbeidsgiveravgift for oss ut året. Jeg selger jo også en del brukte klær, som det er betalt moms på minst et par ganger før. Eller man kunne ha satt av en egen pott til de minste bedriftene, sier Ferrada.

Dagsavisen Fremtiden har flere ganger skrevet om Ferradas engasjement for lokalmiljøet på Strømsø, her er hun avbildet i forbindelse med gatemarkedet hun har tatt initiativ til. Foto: Marie Risnes.

Kritiske røster

Det er slett ikke bare buikkeieren fra Drammen som har kritisert regjeringens kompensasjonsordning. 17. april meldte NTB at administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid var kritisk til nettopp denne egenandelen på 10.000 kroner og en minstegrense for utbetaling på 5.000 kroner.

– Man kan ikke ha en ordning som straffer de minste og største – det strider mot intensjonen og er direkte urettferdig. Vi må hjelpe bedriftene tilstrekkelig skal vi unngå unødvendige konkurser og arbeidsløshet, derfor forventer jeg at myndighetene endrer ordningen, sa Almlid.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarte på sin side at han synes det er en rimelig ordning.

Også Rune Kjølstad, daglig leder for Næringsforeningen i Drammensregionen, mener ordningen må justeres.

– Vi skulle gjerne sett en mer romslig ordning, både i forhold til egenandelen for de minste bedriftene og med tanke på vekstbedriftene, som må ta utgangspunkt i gamle tall. Med små marginer og lite penger i omløp, slår dette veldig galt ut, sier han.

Rune Kjølstad, daglig leder for Næringsforeningen i Drammensregionen, er helt enig i at kompensasjonsordningen slår galt ut for de små bedriftene - og håper regjeringen vil gjøre justeringer. Foto: Pernille Vestengen.

Det er nå opprettet en egen innsynsløsning for kompensasjonsordningen. Her kommer det fram at litt over 10.000 bedrifter har fått godkjent sine søknader om kompensasjon, mens rundt 5.000 har fått avslag. Til NRK har Skattetaten opplyst at det er tre hovedårsaker bak avslagene: for lavt omsetningsfall, at støttebeløpet ville vært under 5.000 kroner eller uoppgjorte skatter eller avgifter.