Nyheter

Derfor nektet ordfører Tore Opdal Hansen å erklære klimakrise

Sørget for at MDG ikke fikk gjennomslag for å erklære klimakrise i Drammen.

Tirsdag kveld fremmet Drammen MDG en interpellasjon i bystyret hvor partiet forsøkte å få flertall for at Drammen kommune skulle erklære klimakrise, slik blant annet Kongsberg kommune – og parlamentet i Storbritannia, allerede har gjort.

I forslaget som ble presentert av Drammen MDGs førstekandidat Ståle Sørensen forsøkte partiet å få følgende tre punkter vedtatt:

1. Drammen kommune erklærer klimakrise.

2. Rådmannen bes sette klimaendringene som høyeste prioritet innenfor alle kommunens områder. Dette gjelder både kutt i klimagassutslipp og klimatilpasning.

3. Rådmannen skal i samarbeid med prosjektrådmann i Nye Drammen fremlegge en plan til behandling sammen med første budsjett og årsplan i Nye Drammen som kutter Drammen kommunes utslipp i tråd med Parisavtalens mål om maks 1,5 graders global oppvarming.

Ordfører Tore Opdal Hansen var imidlertid ikke helt fornøyd med MDGs forslag og fremmet isteden sitt eget forslag til bystyret hvor ordet klimakrise ikke ble nevnt, og ordføreren fikk flertallet i bystyret med seg på å gå for sitt forslag framfor MDGs. I ordførerens forslag het det at:

1. Drammen kommune erkjenner at det må handles for at vi ikke skal overstige 1,5 grader-målet som FNs klimarapport og Paris-avtalen har pekt på. Det betyr at vi må ta vårt ansvar lokalt for å redusere de direkte utslippene som kommunens innbyggere, bedrifter og gjennomreisende slipper ut. Vi skal også ta ansvar for indirekte utslipp som innbyggerne i Drammen er en del av. For at Drammen skal ha gode lokalsamfunn også i år 2100, er det viktig å utarbeide en handlingsplan for klimaarbeidet.

2. Bystyret anmoder Nye Drammen om å sette klima på dagsorden i kommunestyret gjennom en handlingsplan for oppfølging av Stortingets intensjoner.

Les også: Drammen Frp nekter å tro på klimaforskerne

Nekter å bruke ordet klimakrise

Opdal Hansen forklarer hvorfor han valgte å fremme et eget forslag fremfor å stemme for MGs interpellasjon slik:

Det som skilte oss, var at i MDGs forslag skulle miljø gå foran alt mulig. Det blir feil når miljø går foran økonomi, skole, tilbudet til de eldre og så videre. Vi skal arbeide med miljø, men kommunen driver med en lang rekke andre ting som også er viktig for dem det gjelder. Å sette miljø foran absolutt alt, også hva vi ellers bruker kreftene våre på i kommunen, syntes jeg var vanskelig å gå med på. Også er de litt mer utålmodige. Jeg datofestet ikke når handlingsplanen skulle være klar. Jeg legger større vekt på at det blir en god plan kontra at den kommer på et godt tidspunkt, sier ordføreren til Dagsavisen Fremtiden.

Han understreker at vi står overfor «en kjempeutfordring når det gjelder arbeidet med klima»

Du fjernet også MDGs formulering om at kommunen skal erklære klimakrise. Hvorfor gjorde du det?

Fordi jeg synes vi skal være klimaoptimister og derfor valgte jeg å ha en annen tilnærming til det, selv om det også i mitt forslag kommer fram at vi står overfor en alvorlig utfordring.

Mener du personlig at vi er i en klimakrise?

Jeg mener personlig det jeg formulerte i mitt dokument.

Så du mener ikke at vi har en klimakrise?

Nei, og derfor fant jeg en annen formulering.

MDGs Ståle Sørensen synes det er litt rart at Tore Opdal Hansen nekter å bruke ordet klimakrise, men understreker at handling er langt viktigere enn ord.

Jeg er mer opptatt av hva man sier enn hva man gjør. Er man villig til å agere som om det er en krise ute å kalle det en krise er det greit, men jeg vet at Høyre ikke helt forstår hvor mye som skal til de neste årene, sier han.

Forslaget han kom med er jeg 70 prosent fornøyd med. Det var bare Frp som stemte imot det. Hvis man gjør det og ikke bare sier det, er det langt på vei en veldig god ting, konstaterer han.

Les også: Dette mener de andre partiene om Drammen Høyres samferdselsplan

Tegnet et dystert bilde

Ordet klimakrise tas i bruk av stadig flere om den situasjonen vi befinner oss i nå, og Ståle Sørensen tegnet med disse ordene svært dystert bilde fra bystyrets talerstol av hva vi kan ha i vente dersom vi ikke tar svært radikale grep i årene fremover:

«Karbondioksidnivået nå er høyere enn på 800.000 år, og mesteparten av økningen har kommet siden 1950. Temperaturen har økt med nesten én grad siden 1800-tallet, og havet har varmet seg jevnt og trutt i samme periode. Grønland har mistet 286 milliarder tonn med is mellom 1993 og 2016. Antarktis har mistet 127 milliarder tonn med is i nøyaktig samme periode. Isbreer går tilbake i Alpene, Himalaya, Andesfjellene, Alaska og i Afrika – og i Norge. Snødekket over den nordlige halvkule har gått kraftig tilbake de siste tiårene. Havnivået har allerede steget med 20,32 centimeter. Hvis du synes det høres lite ut, er det spådd en akselererende utvikling på dette, og det går fortere enn det forskerne først hadde regnet med. Istykkelsen i Arktis har gått kraftig tilbake. Vi ser allerede mer ekstremvær, og havets surhetsnivå har økt med 30 prosent, og det er kanskje det mest alvorlige av alle disse tingene, fordi veldig mye av karbondioksidet ikke går inn i atmosfæren, men tas opp av verdenshavene. Det forsurer verdenshavet og ødelegger det livet som er basert på den sammensetningen som havet har i dag. Det her er bare en begynnelse. Det er opp til den ene graden vi har kommet til nå. Dette skal videre opp. Vi styrer mot 3-4 graders oppvarming hvis vi ikke gjør noe, hvis vi ikke handler, og målet til FNs klimapanel er 1,5 grad, og det vil være dramatisk. Vi styrer ikke mot å stoppe klimaendringene. Det er det ingen som har ambisjon om å gjøre, for det er ikke mulig, men vi prøver å stoppe dem på 1,5 grad. Det innebærer en halvering av klimagassutslippene som vi har i dag innen 11 år. 1,5 grad vil også være dramatisk, men da vil vi unngå de aller verste scenariene. 2 grader er mye mer sannsynlig at vi når, men selv med den dramatiske omstillingen av samfunnet som vil kreves for å nå togradersmålet, vil man likevel ta livet av verdens korallrev, skalldyr i havet vil slite med å danne skall – krabber, reker og alt mulig rart – og det går på at havets surhetsnivå øker. Det vil endre havstrømmene, som vil føre til at det blir kaldt der det har vært varmt og varmt der det har vært kaldt og de fiskene som nå er i Norge, som vi er avhengige av, hvis vi skal ha noe å leve av etter oljen, de kan bevege seg helt andre steder og vil bevege seg nordover til kaldere farvann, og kanskje gå inn i russisk farvann istedenfor. Og 3-4 grader, som vi styrer mot, det vil endre livet på jorda for alltid. Jeg tror ingen av oss har lyst til å tenke tanken en gang på hva det er for noe.»

Les også: CO2-fangst avgjørende for togradersmålet

Mer fra Dagsavisen