Derfor feirer vi skuddår

Jorden bruker i gjennomsnitt litt over 365 dager på gå én runde rundt solen, og for å få det til å passe med den gregorianske kalenderen som vi bruker i dag settes det inn et skuddår hvert fjerde år for å få kabalen til å gå opp.

Alle årstall som er delelige med fire, med unntak av hundreårene, er skuddår. Det vil si at vi nå er inne i et skuddår i 2020, der vi får en ekstra dag. Den dagen er 29. februar, men grunnen til at akkurat februar får en ekstra dag skal vi langt tilbake i tid for å finne.

Da Julius Cæsar innførte den julianske kalenderen, som var basert på den tidligere romerske kalenderen, var nemlig mars den første måneden i året. Derfor var tankegangen å legge den ekstra dagen på slutten av året, som da var i februar.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Norsk-britisk skuddårstradisjon

Men i stedet for å legge den etter årets siste døgn, ble dagen lagt som et dobbeltdøgn den 24. februar. Den julianske kalenderen ble erstattet av den gregorianske, etter Pave Gregor i 1582, og i Norge har vi hatt 29. februar som fast skuddårsdag siden 1. mars 1700.

I Norge feirer skuddårsbarn som regel bursdagen sin den 28. februar, altså dagen før, men de kan også feire den dagen etter. Som da vil være 1. mars. I Kina er de lovpålagt å feire den 28. februar, mens de i Hongkong er lovpålagt å feire bursdagen sin den 1. mars.

Siden skuddårsdagen 29. februar bare eksisterer hvert fjerde år, og i enkelte instanser bare hvert åttende år, så har det også opp igjennom tidene vært knyttet mange tradisjoner og myter til denne sjeldne dagen. Som for eksempel at den 29. februar er den eneste dagen der en kvinne har lov til å fri til sin mann.

I Skottland skal dette ha blitt innført ved lov i 1288, og hvis mannen takket nei til frieriet vanket det bøter til mannen. I tillegg måtte han også kompensere kvinnen med lærhansker, én enkelt rose og et kyss. Boten var for øvrig på ett pund, som tilsvarer 11,5 krone i dag.

Les også: – Vi må tåle at naboen klipper gresset i påsken (DA+)

Skal ha startet i Irland på 400-tallet

Ifølge tradisjonen skulle kvinnene på denne dagen bruke knebukser, før det på 1700-tallet ble vanlig å bruke et skarlagensfarget underskjørt, som en slags advarsel til mennene som ikke ønsket å bli fanget.

Loven ble for øvrig innført av dronning Margrete av Skottland, som ble født i Norge og døde på veien fra Bergen til Skottland der hun skulle ta over som regent etter sin far. Siden Margrete bare var fem år når loven angivelig skal ha blitt vedtatt strides de fleste historikere om dette stemmer. De har heller ikke funnet noe bevis som tilsier at loven eksisterer. Det samme har man heller ikke gjort i Irland, der tradisjonen opprinnelig skal stamme fra.

Der var det Brigid av Kildare, som er et grevskap vest for Dublin, som visstnok skal ha spurt den irske skytshelgenen Sankt Patrick om kvinner kan få lov til å spørre sine menn om de vil gifte seg etter at hun hadde hørt fra single kvinner at deres menn var for sjenerte til å fri. Det her skal ha skjedd en gang på slutten av 400-tallet, og er grobunnen for at mange mener det bringer både lykke og ulykke å fri på skuddårsdagen.

I Finland blir kvinner for eksempel oppfordret til å fri den 29. februar, da det skal bringe lykke. Og hvis mannen sier nei, skal han betale en bot pålydende det det koster å skaffe til veie stoff til å sy et skjørt. Mens det i Hellas blir sett på som ulykke å fri på denne dagen, siden «alle frierier» på denne dagen fører til skilsmisse.

Har publisert skuddårsavis siden 1980

I Frankrike ble avisen La Bougie du Sapeur stiftet i 1980, og den humoristiske satireavisen kommer bare med utgivelser på skuddagen 29. februar. Avisen har et opplag på nærmere 200.000, og feiret tiårsjubileum i 2016 med å selge utgaver i Belgia, Sveits, Luxembourg og Canada i tillegg til i Frankrike. Utgave 11 kommer i år.

I USA har byen Anthony i Texas kalt seg selv for «verdens skuddårshovedstad», og hovedkvarteret til foreningen for dem som er født i et skuddår ligger også i denne byen. Klubben har i skrivende stund rundt 500 medlemmer, og hvert skuddår reiser folk fra hele verden til byen Anthony i Texas for å være med på bursdagsfeiringen.

Skuddårsfrieriene har fått kritikk fra mange kvinnerettighetsgrupper som mener tradisjonen er nedverdigende mot kvinner, og at den opprettholder et gammelt verdensbilde der menn og kvinner ikke var likestilte. Andre igjen har tatt til orde for at dagen fremmer kvinners rettigheter, men over hele verden fortsetter kvinner å fri til sine menn på skuddårsdagen.

Som vi da altså har fordi jorden bruker litt over 365 dager på én runde rundt solen, og for å få den gregorianske kalenderen vi bruker i dag til å gå opp trenger vi altså en skuddag hvert fjerde år for å få kabalen til å gå opp.