Derfor er Buskerud best i landet på lærlinger

Buskerud-modellen har ført til at fylket for tredje året på rad er best i landet på å skaffe læreplasser. Nå starter jobben med å implementere den samme modellen i storfylket Viken.

Når Buskerud blir innlemmet i Viken, øker antallet innbyggere med om lag en million. Det gjør også sitt til at antallet skoleelever i videregående skole eksploderer. Leder Olav Horne i fagopplæringsseksjonen i Buskerud fylkeskommune ser på det som en mulighet for å bedre dagens lærlingsituasjon.

– Hos oss i Buskerud har det vært en klar strategi over mange år at vi skal jobbe med etablering av læreplasser og hvordan vi kan forbedre situasjonen over tid. Det har ført til at vi har utviklet det vi kaller for Buskerud-modellen, som har fungert bra for oss. Vi jobber nå hardt med å overføre den til Viken, for med så mange nye bedrifter og elever kan det bli veldig verdifullt, sier Horne til Dagsavisen Framtiden.

LES OGSÅ: Flere lærlinger får kontrakt

Dialog og tillit viktig

For tredje året på rad er altså Buskerud best i landet på å skaffe læreplasser. En oversikt fra Utdanningsdirektoratet viser at 77,7 prosent av søkerne til læreplass får tilbud.

– At vi er best i landet er vi selvfølgelig fornøyd med, men vi hviler ikke på laurbærene. Vi kan, og skal bli bedre, sier han.

Horne gir rådmannens klare strategi, og den såkalte Buskerud-modellen mye av æren.

– Poenget med modellen er at vi etterspør hos alle de store aktørene behovet for lærlingplasser to år fram i tid, og behovet for faglært arbeidskraft fire år fram i tid. I tillegg bruker vi NHOs kompetansebarometer og NAVs arbeidslivsundersøkelse for å sy sammen en sak som kan si noe om dimensjoneringen av arbeidslivets behov, sier Horne.

LES OGSÅ: «Masterbrev må sammenlignes med mastergrad»

Støtter Sanner-forslag

Selv om de har økt tilbudet på lærekontrakter med over 50 prosent de siste åtte årene, er behovet stadig økende.

– Etter min erfaring er det aller viktigste vi kan gjøre å fortsette den tette dialogen mellom oss i fylkeskommunen, bedriftene og skolen slik at alle parter er kjent med behovene og rammebetingelsene. Den dialogen gjør at vi kjenner hverandres utfordringer, slik at vi jobber sammen om dette med tillit og respekt til hverandre. Det gjør at vi i stor grad lykkes med det vi gjør, selv om vi også skulle sett at vi gjorde det bedre, forteller Horne.

Han støtter kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanners forslag om å gjøre veiledning på ungdomsskolen bedre, som Høyres minister foreslo i framtida onsdag.

– En god del som velger studieforberedende kommer ikke gjennom med bestått, og må ta det opp igjen. Med bedre veiledning kunne de valgt yrkesfag, som kunne ført til fagbrev eller påbygg til studiekompetanse. Sammen med foreldregenerasjonens påvirkningskraft og skoletilbudet i din region, tror jeg det er viktige faktorer for å få flere til å velge yrkesfag, sier Horne.

LES OGSÅ: Bedre veiledning skal gi yrkesløft