Nyheter

– Denne stillingen har tatt en litt større del av tiden min nå

Smittevernoverlegen i Drammen kommune jobbet med en pandemiplan for kommunen i 2018. Da så han ikke for seg at kommunen ville trenge å ta den i bruk i løpet av hans karriere.

Hvem: Einar Sagberg (40).

Hva: Fastlege, og smittevernoverlege i Drammen kommune siden 2011.

Hvorfor: Sentral i forbindelse med korona-situasjonen i Drammen.

Hva gjorde du egentlig som smittevernoverlege før koronaviruset begynte å spre seg i Norge og Drammen?

– Man kan si at den stillingen har tatt en litt større del av tiden min etter januar enn det den gjorde før. Stillingen som smittevernoverlege er på 40 prosent i utgangspunktet, og jeg er fastlege ved siden av dette og driver en praksis. Men ja, oppgavene som ligger i smittevern er blant annet å forberede planverk og å følge opp andre smittsomme sykdommer. Vi har veiledning innad i kommunen og for publikum som har spørsmål i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Les også: Ingen påvist koronasmitte i Drammen – likevel er Nav fortsatt stengt

Var du forberedt på at vi kunne bli rammet av en så omfattende pandemi?

– Da vi reviderte en pandemiplan for Drammen kommune i slutten i 2018, forventet jeg ikke at den ville bli brukt i løpet av min arbeidskarriere, nei. Men vi var forberedt i den grad at vi hadde en pandemiplan. Pandemi er en av de viktigste helseutfordringene som blir lagt til grunn innen smittevern, men jeg tror nok ikke at noen hadde forventet en så stor pandemi som koronaviruset har blitt. Det er jo den største pandemihendelsen på 100 år. Vi har jo vært bekymret tidligere også, som da svineinfluensaen kom rundt 2010. Da var vi forberedt på at det kunne bli en mer alvorlig smitte- og sykdomssituasjon enn det faktisk ble, så en stor pandemi var ikke en helt ukjent tanke for oss som driver med smittevern.

Når skjønte du at koronaviruset ville bli en stor pandemi?

– Alvoret begynte å slå inn da det begynte å spre seg utenfor Kina, og vi begynte å få spørsmål om de første tilfellene i Norge og i Drammen. Da skjønte vi at det begynte å få konsekvenser. I tråd med pandemiplanen satte kommunen inn smittevernrådet som skulle organisere arbeidet videre. Vi hadde det første møtet i januar, og har fortsatt med regelmessig smittevernarbeid siden.

Les også: Får daglig e-post fra fortvilte turister som ikke får tak i Gastromat

Hvordan reagerte du på denne situasjonen? Ble du stresset, eller klarte du å beholde roen?

– Det kom jo ganske gradvis, så sånn sett ble det ikke en veldig stress-situasjon for meg. Dette har vært et team-arbeid i Drammen kommune. Vi har et stort apparat med våre ledere som har bidratt med sin erfaring, smittevernkontor og enormt mange andre innenfor helsevirksomheten som har gjort enorme innsatser, og vi har et kommunalt helsevesen som har vist seg å være rustet til dette.

Hvordan ser korona-situasjonen ut i Drammen nå?

– Akkurat nå er det veldig rolig. Vi hadde ett smittetilfelle helt i starten av juni, og siden har det ikke vært registrert noen nye smittetilfeller. Men vi vet jo at det er mest smitte i Oslo-området, og det er ikke veldig langt unna Drammen. Så vi er fortsatt i full beredskap for å håndtere nye smittetilfeller.

Les også: Elvefestivalen 2020: Alle arrangementer avlyses

Så faren er ikke over enda?

– Nei, situasjonen er fortsatt alvorlig. Våre største bekymringer akkurat nå er at folk ikke overholder smittevernhensyn under arrangementer og på serveringssteder i kommunen. Massespredning er en av de største risikosituasjonene i dag, og viruset kan rekke å spre seg ganske mye før vi i det hele tatt oppdager det. Hvis det befinner seg smitte på et arrangement hvor det er tett med folk, kan det plutselig være 50-100 som er blitt smittet før vi har fått oversikt. Så ja, situasjonen ser lys ut akkurat nå, men alle må fortsatt være på vakt og tenke over hva de gjør.

Sånn for å bytte tema helt: hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det var et godt spørsmål som jeg ikke var forberedt på. Men nei, det må bli «Brobyggerne» av Jan Guillou. Det er den boken jeg har blitt mest fascinert av, av de siste bøkene jeg har lest.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å få lov å være ute på en solskinnsdag, gjerne sammen med familien min.

Hvem var din barndomshelt?

– Dette var også et godt spørsmål...

Vi kan jo komme tilbake til den senere?

– Ja, det kan vi.

Les også: Første nedstenging i Tyskland siden gjenåpningen

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Dette syntes jeg var vanskelig – man burde nesten ha fått disse spørsmålene på forhånd. Men av og til kan jeg slite litt med å ta beslutninger. Jeg tenker litt for grundig igjennom ting, både på godt og vondt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det har ikke vært mye utskeielser i det siste. Nå føler jeg meg skikkelig kjedelig. Men da kjøper jeg meg en ny sykkel. Jeg er glad i å sykle både på landevei og i skogen, så det har blitt noen sykler opp igjennom.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Denne var også vanskelig. Hmm, nei, nå følte jeg meg uengasjert. Men jo, jeg blir provosert når religion blir brukt til egen vinning- og til å tråkke på andre.

Er det noe du angrer på?

– Det er stadig noe jeg angrer på, men det er stort sett ting jeg har sagt nei til og ikke har gjort.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nei, hvem kunne jeg tenkt meg å ha tatt en prat med, da? Jeg får helt jernteppe her.

Les også: Rekordhøyt antall nye smittede i verden

Da kan vi gå tilbake til barndomshelten da, kanskje?

– Ja, det må bli Guillou-karakteren Carl Hamilton. I hvert fall i ungdomsalderen.

Så, har du fått tenkt noe mer på det med heisen?

– Den første som falt meg inn, var kona mi. Så da sier vi kona, det er fint, det.

Mer fra Dagsavisen