Denne statuen skapte så mye harme at nazistene kastet den i elva

Av Haavard Fond-Garathun, historiker ved Drammen byarkiv.

Det å jobbe med historiske kilder i Byarkivet er et privilegium for en historiker, men det er ikke bare i arkivene vi møter historien. Drammen er et skattekammer for alle historieinteresserte, og bare det å gå til jobb i Drammen er en reise i tid og rom.

Hver dag jeg spaserer til kontoret på Gamle kirkeplass, møter jeg statuen av Torgeir Vraa (1868-1934). Han står der med utslåtte armer og ønsker meg velkommen, men han står der også som en påminnelse om å gjøre jobben godt.

Torgeir Vraa var så mye og det vil være vanskelig å komme inn på alt. Han var en ledende skikkelse i den moderne arbeiderbevegelsen i Buskerud fra 1890-årene, og da Arbeiderpartiet etablerte Fremtiden den 17. mai 1905, ble Vraa avisens første redaktør.

Les også: De som ofret alt for ytringsfriheten

Vraa ble landskjent for sitt arbeid som redaktør, og i mange år skrev han så og si hele Fremtiden alene. Han var en pionér, og det kan sies at det var han som innførte lokalreportasjen i norsk arbeiderpresse. «Skriv som du snakker» var hans motto, og han skrev på en måte som slo godt an blant arbeidsfolk i by og land.

Da han ble redaktør i Fremtiden, flyttet han og familien til Drammen, hvor de ble værende resten av hans liv. I disse årene fikk Vraa en sentral rolle innen arbeiderbevegelsen, og han sa klart ifra om han var uenig i noe. Han var trofast mot sin egen samvittighet, og påpekte feil både til høyre og venstre i det politiske liv.

Les også: Evakuerte redaktører med 80 års mellomrom

Da Vraa døde bare 66 år gammel, hadde han formet både avisen Fremtiden og Norges fremtid. Som ideolog, stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Drammen, var han en ledestjerne i livet og ble en legende i døden.

Etter hans død reiste de organiserte arbeiderne i Drammen og omegn minnesmerket over Torgeir Vraa på Gamle kirkeplass. Skulpturen var en folkegave og ble laget av Dyre Vaa i 1936. Det er lett å se at det er folketaleren Vraa som er avbildet, og statuen kan leses som et symbol for Fremtiden – en fremtid preget av høye idealer, ytringsfrihet og demokrati.

Da krigen kom og tyskerne invaderte Norge, var det Henry Karlsen som hadde tatt over redaktørstolen i Fremtiden. Karlsen delte samme moralske integritet som sine forgjengere, og nektet å underkaste seg nazistene. Mens Drammens Tidende, Aftenposten og mange andre aviser ble en del av propagandaapparatet til tyskerne, nektet Karlsen å bøye av.

Les flere byhistorier: Sånn opplevde Drammens ordfører invasjonen

Den 10 april 1940 trykket Aftenposten at Vidkun Quisling hadde dannet regjering. Dagen etter sto det på forsideplass i Fremtiden at Hr. Quisling sin regjering ikke hadde folkets tillitt, og overskriften var trykket med feite typer: «Regjeringa Nygaardsvold er landets ENESTE LOVLIGE REGJERING»!

Forsiden til Fremtiden 11. april 1940.

Henry Karlsen var en av få pressefolk som våget å stå opp for idealer som ytringsfrihet og demokrati. Byarkivet har tatt vare på gamle Drammensaviser, og vi har over 35 hyllemeter med Fremtiden i et av våre magasiner på rådhuset. Det er nervepirrende å lese utviklingen i Fremtiden fra 1940, og det er vanskelig å forestille seg hvilket mot Henry Karlsen viste som redaktør. Han var rett frem en helt, men selv tenkte han nok at han kun gjorde sin plikt.

Det er mange eksempler på Karlsens mot, men jeg vil gjerne trekke frem feiringen av grunnlovsdagen i 1940. Den 17. mai trykket Karlsen «Ja vi elsker» på Fremtidens forside sammen med norske flagg, og dagen etter publiserte avisen bilder av barn som trosset den tyske okkupasjonsmakten: «De aller yngste ville ikke gi slipp på 17. mai og det rene norske flagg. I det ligger det håp og appell til oss voksne»!

Fremtiden 18. mai 1940 «De aller yngste ville ikke gi slipp på 17. mai og det rene norske flagg. I det ligger det håp og appell til oss voksne»

På Fremtidens førsteside 26. august ble det slått fast at «Et Quisling-styre ville være en utfordring og en ydmykelse av det norske folk». Dagen etter skrev avisen at «når det gjelder folkeviljen er det ikke vanskelig å orientere seg om den», og publiserte tallene fra sist folkevalg til spott og spe for Nasjonal samling og okkupasjonsmakten.

Nazistene mente at Fremtiden var en del av «Lügenpresse» (løgnpresse, eller «fake news» som det heter i dag) og redaktør Henry Karlsen ble arrestert og fengslet. Statuen av Fremtiden Torgeir Vraa var nå et viktig symbol både for frihetskamp og på Fremtiden, og lille julaften 1940 tok tyske soldater og norske nazister og kastet den i Drammenselva.

Den ble hentet opp og satt på plass igjen 12. mai 1941, kun for å bli revet ned nok en gang. Statuen ble heldigvis reddet, men denne gangen ble den imidlertid lagret på Brannvakten. Det var først etter krigen at statuen fikk tilbake sin rettmessige plass på Gamle kirkeplass, hvor den fremdeles står i dag med sine utslåtte armer og ønsker oss alle velkommen!

Les også: Fra nød til seier. Slik var frigjøringen i Drammen

Historie er ikke bare fag, det handler om «oss» i stort og smått. Man kan også si at historie handler om å lære av fortiden til nytte for fremtiden. Drammen er ikke bare et skattekammer for historieinteresserte. Sporene vi finner i Drammens gater og Byarkivets magasiner kan også minne oss på hva som er viktig i livet.