Den 200 år gamle kjærlighetshistorien til Ingeborg og Oluf tok en tragisk vending

Av Nina Sæther Vikøren, bearbeidet av Haavard Fond-Garathun fra Drammen byarkiv.

Historien er ofte en fortelling om store menn, krig og konflikt, men fra tid til annen er vi så heldig at vi kan få et innblikk i vanlige folk sine liv.

En liten pakke med hyssing og påskriften «100 forskjellige breve» viste seg å å være en slik skatt. Pakken byarkivet i Drammen fikk overlevert viste seg å være en samling kjærlighetsbrev mellom to mennesker, Ingeborg og Oluf, som begge ble født på Strømsø første halvdel av 1800-tallet. Brevene gir en vakker, men også tragisk, innsikt i to vanlige menneskers livsløp og samliv.

Ingeborg Berghite Henrikke Gundersen var født i 1840 på Strømsø, og var datter av skipsfører Andreas Gundersen (født 1804 i Drammen). Folketellingen i 1865 viser at hun da bodde på Strømsø sammen med sin far, søster og en tjenestepike. Handelsbetjent Oluf Elster var født i 1830 på Strømsø, som sønn av tollbetjent Hans Olaus Elster (født 1802 i Strømsø). Ved folketellingen i 1865 bodde Oluf på Strømsø sammen med faren, søsteren Hansine og hennes datter Jenny samt en tjenestepike.

Emotikon, smilefjes og hjertetegn blir fattige i møte med varmen og kraften i språket i Oluf sitt første brev til Ingeborg. Kjærlighetserklæringen fra 1864 kan være til glede, og utdragene fra brevet er derfor modernisert for å gjøre det enklere å lese. Det var natt, og alt lå dysset i søvnens søte arme da Oluf i 1864 tok skrittet fullt ut.

«Tilgi meg Ingeborg; men aldri har noen elsket deg renere og ømmere enn jeg, og aldri vil noen mann elske og akte deg høyere. Har jeg noensinne ved min oppførsel bidratt til å forvolde deg sorg, da vær overbevist om ingen inderligere har angret det siden. Jeg elsker deg Ingeborg, og jeg elsker deg ikke med den ustadige og lettsindige kjærlighet som så lett forandres. Nei, jeg elsker deg med mannens hele alvor. Jeg elsker Dem så høyt og inderlig som en mann kan elske en kvinne. Du er min første og eneste kjærlighet!»

Første brev fra Oluf til Ingeborg er datert 28. november 1864, og her tar Oluf steget fullt ut og erklærer sin kjærlighet til Ingeborg.

Les også: Tror folk kvier seg for å oppsøke legevakta: – Folk er mye sykere når de tar kontakt

Oluf lovet Ingeborg sitt hele sitt hjerte, og bad om tillatelse til å be om hennes fars velsigning til deres forening i ekteskap. Faren aksepterte ikke forholdet, og i 1869 flyttet Ingeborg til sin tante i Oslo. Samme år skriver Oluf til sin elskede for å fortelle henne om sitt savn og hvor mye han tenker på henne. Oluf gir ikke opp, og året etter, ser tingene ut til ordne seg.

Oluf skriver til sin elskede og forteller at han har fått revisorposten i Drammen Privatbank, og nå var i besittelse av en årlig inntekt på 400 spesidaler. Vær nå glad, for tross alle våre viderverdigheter, vil vi nå kunne bli lykkelig. Ingeborg kom tilbake til Drammen, og første juledag 1870 ble paret viet i Strømsø kirke.

1. april 1872 får paret datteren Louise, men lykken skulle ikke vare lenge. Datteren døde av kolera samme år, og Ingeborg bad Gud om styrke og tålmodighet til at bære tapet. To år senere får paret en datter som døde samme år av hjernehinnebetennelse, og i 1875 fikk paret en sønn som Gud tok hjem til seg et par måneder etter guttens ettårsdag. Dødsårsaken var skarlagensfeber, og den lille gutten begraves en kald vinterdag i februar 1877.

Det må ha vært et hardt slag for paret, og av totalt fem barn ble det kun datteren Sara som vokte opp. Ekteskapet mellom Ingeborg og Oluf var ble hardt prøvet, og et brev fra en venn av familien kom det frem at ingen av ektefellene hadde det spesielt bra.

Vennen skriver han hadde vært hos dem i deres hjem av samme grunn som alltid, for å snakke med Oluf om de sørgelige forhold i deres hus. Vennen var ikke nådig og beskrev Olufs oppførsel som tyrannisk, ufredelig og skjendende, og påpeker blant annet det påståtte forholdet med den unge tjenestepike: Skammer De Dem da ikke. En sterk mann eksersere to spede kvinner. Fy!!

Ekteskapet mellom Ingeborg og Oluf var hardt prøvet, og dette brevet fra 6. september 1882 - skrevet av en venn av familien, tyder på at ingen av ektefellene hadde det spesielt bra:

Les også: Marianne mistet mannen sin – har skrevet bok for å hjelpe andre unge kreftrammede (+)

Ekteskapet endte ikke lykkelig, og Ingeborg døde av tuberkulose i 1886. Hun var da 45 år gammel, og ut fra brevene skjønner vi at hennes helse ikke hadde vært god. Påkjenningen ved å miste fire små barn må ha vært stor, og Ingeborg var også relativt gammel da hun fødte sine to siste barn.

Da Ingeborg døde bodde familien i Rømers vei på Bragernes, og Oluf blir alene med datteren Sara. Oluf ble 83 år gammel og døde 1914, samme år som første verdenskrig brøt ut. Han bodde da sammen med sin ugifte søster Hansine i Engene 42, like bortenfor der hvor Statoilstasjonen i Engene ligger i dag. Han overlevde også sin datter Sara, som døde i 1909 av lungebetennelse. Hun var da 28 år gammel, ugift og barnløs.