av Tony Burner, professor og Christian Carlsen, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Sørøst-Norge
Som følge av globalisering og flyktningstrømmer, har en økende andel av elevene i norsk skole en flerspråklig bakgrunn, det vil si at de behersker to eller flere språk. Når det gjelder nyankomne elever med bakgrunn som flyktninger, har foreldrene deres gjerne bodd i et transittland i lengre periode før de ankommer Norge. Dermed har barna lært et eller flere språk i tillegg til morsmålet sitt.
Mange kommuner tilbyr opplæring i mottaksklasser på ordinære skoler eller på mottaksskole hvor alle elevene er nyankomne. Disse elevgruppene består av elever med svært ulik nasjonalitet og skolebakgrunn. De har kun det til felles at de ikke har et felles førstespråk.
Forskning på språkopplæring de siste førti årene har vært entydig på fordelene ved å kunne flere språk. Å «kunne» betyr ikke nødvendigvis å kunne alt i et språk; alle behersker ulike språk i ulik grad. Fordelene er både kognitive, sosiale og helsemessige. Flerspråklige har bedre evne til å se sammenhenger mellom språk, til å lære seg nye språk, de er mer kreative, benytter seg av flere læringsstrategier, kan kommunisere med flere på mer effektive måter, trener hjernen slik at for eksempel predisponering til demens utsettes med flere år og så videre.
LES OGSÅ: Skolesatsing på siste verset
Spørsmålet vi har stilt oss de siste årene i våre forskningsprosjekter er hvordan språkopplæringa, spesielt undervisning i engelsk, foregår for flerspråklige elever i mottaksklasser og på mottaksskoler. Vi har lurt på om elevene opplever at deres språkbakgrunn brukes i undervisninga, hva læreres holdninger til elevens språkbakgrunn er, og hvorvidt elevenes språkferdigheter brukes som en ressurs når de skal lære seg (mer) engelsk.
Flere av elevene vi intervjua opplever at deres morsmål ikke blir verdsatt av lærerne. Noen elever oppfatta til og med at språk utenom norsk var uønska på skolen. Dette indikerer at flerspråklighet i liten eller ingen grad har blitt tematisert med disse elevene, noe som ga utslag på deres holdninger om egen språkkunnskap.
Elevenes tidligere språkferdigheter ble i liten grad tatt hensyn til i undervisninga i begge mottakstilbudene vi undersøkte, både i mottaksklasser på ordinære skoler og mottaksskole hvor hele skolen er for nyankomne elever. På tross av dette observerte vi stor grad av kodeveksling blant elevene, det vil si bytte mellom ulike språk. Dette foregikk intuitivt og spontant på elevenes eget initiativ. Vi så at elevene beherska flere språk og gjorde nytte av ferdighetene sine til å hjelpe hverandre.
Mye av engelskundervisninga vi observerte i våre studier ble brukt til å undervise norsk. Som engelsklærere i disse klassene ga uttrykk for, gjennomsyrer målet om at elevene skal lære seg norsk fortest mulig all undervisning. Som en følge av dette nedprioriteres tredjespråksopplæring.
LES OGSÅ: Drammenslærer Christian Evenshaug går inn i Utdanningsforbundets representantskap
Den nye reformen i skolen, Fagfornyelsen, som skal implementeres i skoler fra høsten 2020, vektlegger flerspråklighet som en ressurs mer enn tidligere. Vi mener forskriften for særskilt språkopplæring bør endres i tråd med forskning på tredjespråksopplæring og nye læreplaner som vektlegger flerspråklighet. Flerspråklig opplæring bør anses som et mål i seg selv i forskriften, og ikke bare som et middel til å kunne beherske norsk godt nok, slik tilfellet er i dag.