Uforsiktig bruk av koronatall gir skremmende dødsrater

Man må ikke kalle antallet som har testet positivt for «antall smittede», og for all del ikke tro at dødelighet beregnet på dette grunnlaget viser sannsynligheten for å dø hvis man blir smittet.

Av Nils Nordenstrøm, Drammen

Media forer oss hver dag med «antall smittede», som om vi visste det. For eksempel kan man lese i Dagens Medisin 21. mars: «Norge og Island topper verdens smittestatistikk for Covid-19 når man ser på smitteraten, det vil si antallet smittede per innbygger. Når man ser på totalt antall smittede i nordiske land, er antallet høyest i Norge – fulgt av Sverige og Danmark». Her blander man sammen smittede med bekreftet smittede, det vil si personer som har testet positivt.

Dagbladet publiserte 23 mars: «Smittet: 336.007» «Døde: 14.643» med lange tabeller som sammenligner forskjellige land. Det burde stå «bekreftet smittet». Dagbladet skrev også 9. mars: «Gjennomsnittsalderen på dem som er smittet med koronavirus er 44 år, av de er om lag 40 prosent kvinner og 60 prosent menn». Man vet ikke hvor mange som er smittet, og tallene gjelder trolig hvor mange som er bekreftet smittet.

I Klar Tale 18. mars kan man lese overskriften: «Flest smittetilfeller i Oslo og Viken». Det skal være bekreftet smittet. Nettavisen skrev 18. februar om en rapport fra Kina: «For de smittede som er over 80 år gamle, er dødsraten på hele 14,8 prosent, viser rapportens funn». Altså bekreftet smittede.

I Aftenposten 23. mars kan man lese om Italia: «59.138 er smittet. Bare fra lørdag til søndag steg smittetallet med 5.560 personer – over ti prosent». Skal være bekreftet smittet. I Oddasat på NRK i dag ble det sagt at: «I hele Russland er det 295 smittet med koronavirus.» Det ville være ganske oppsiktsvekkende: Antakelig er det 295 bekreftet smittet.

Det er selvsagt også mange korrekte gjengivelser i massemedia av tall for smittede og døde. Men jeg kunne fylt denne siden med eksempler på, i beste fall, uforsiktig omgang med tall og definisjoner.

De tall som refereres over, baseres ikke på «antall smittede», men antall som har testet positivt. Siden en meget liten del av befolkningen har blitt testet, er antall smittede noe helt annet, og et mye større tall.

Men det verste er at man bruker «antall smittede», det vil si antallet som har testet positivt, til å beregne «dødsraten» gjennom å dele antallet døde med «antall smittede». Da får man et tall (CFR) for dødeligheten som selvsagt er mye større enn IFR. Når man leser om «dødsraten på hele 14,8 prosent» «for de smittede som er over 80 år», får man det feilaktige inntrykket av at hvis man som 80-åring blir smittet, er det 14,8 prosents sannsynlighet for å dø. Det er feilaktig, sterkt misvisende og unødvendig skremmende.

I Sør-Korea, hvor man har testet ganske mange – men ikke alle – har man en «dødsrate» (CFR) på 0,9 prosent. Siden man ikke har testet alle, er den reelle dødsraten (IFR, antall døde i forhold til antall smittede) der lavere enn 0,9 prosent.

Det er altså meget viktig at man ikke blander epler og pærer, ellers kan man gjengi meget misvisende tall. Antall smittede er ikke lik antallet som har testet positivt. Derfor må man aldri kalle antallet som har testet positivt for «antall smittede», og man må ikke tro at dødelighet beregnet på dette grunnlag viser sannsynligheten for å dø hvis man blir smittet.

Enkel matte.