(U)lykken er en pille

Johann Hari knasket såkalte lykkepiller i ti år. Likevel fortsatte han å være deprimert.

Av Ole Petter Diseth, spaltist for «Elvelangs» i Dagsavisen Fremtiden

I boka «Frakoblet» tar den prisvinnende engelske journalisten Johann Hari for seg fenomenet «en hel verden på antidepressiva». Sin egen inntreden i denne – i bokas innledende avsnitt, beskriver han slik:

«Jeg var 18 år gammel da jeg tok min første antidepressiv. Jeg sto i det blasse engelske solskinnet, utenfor et apotek i et kjøpesenter i London. Tabletten var liten og hvit, og da jeg svelget den, føltes det som et kjemisk kyss».

Etter ti års mislykket antidepressiva-behandling legger Hari ut på en verdensomspennende reise for å finne ut hva som egentlig skjuler seg bak fenomenet depresjon. Etterfølgende presenterer han ni hovedgrunner til at vi blir deprimerte. Og følger opp med en rekke allmenngyldige og fremfor alt bivirkningsfrie svar, på hvordan vi best tar oss ut av tilstanden.

Fagstandens forkjærlighet for å behandle ulike tilstander med ett og samme virkemiddel er alt annet enn ny.

En kald desembermorgen i 1799 våkner USAs første president George Washington med sår hals. Gitt pasientens prominens bestemmer huslegen seg for å samle landets fremste medisinere. Forsamlingen blir raskt enige om behandlingen – mannen må årelates. Fordi eks-presidenten lider av en kraftig halsbetennelse avgjør teamet at han må tappes for ekstra mye blod.

Få timer senere har legene tømt George Washingtons kropp for minst 3,75 liter blod, tilsvarende cirka 60 prosent av alt blodet i kroppen. Kort tid etter dør USAs første president.

I en engelsk legehåndbok fra 1600-tallet kan leses alle sykdommene som kunne behandles med årelating. De omtalte lidelsene omfatter blant annet kreft, kolera, pest, gikt, hjerneblødning og sinnssykdom.

Uten sammenligning for øvrig og 400 opplyste år senere – litt som om vi i dag skulle behandle mental og kroppslig ubalanse skapt av alt fra fattigdom og ensomhet til samlivsbrudd og barndomstraumer, med én og samme pille …

I 2017 rykket Norge opp til førsteplass på FNs liste over verdens lykkeligste. Allikevel vil mer enn 20 prosent av alle nordmenn oppleve depresjon i løpet av livet. Et dypdykk i databasene til Reseptregisteret samt i Folkehelseinstituttets statistikkbank for kommunehelse byr på følgende bedrøvelige fakta om fenomenet:

  • I 2018 var det tett på 333.000 registrerte brukere av antidepressiva i Norge.
  • Nordmenn spiste i 2017 mer enn 13 millioner flere doser antidepressiva enn ti år tidligere.
  • Det selges årlig antipsykotika-legemidler i Norge for mer enn 1 mrd. kroner.
  • I aldersgruppen 15-19 år var antidepressiva-økningen på hele 48 prosent i perioden 2008-2017.
  • Buskerud hadde i 2018 i overkant av 18.000 brukere – tilsvarende hele Øvre Eikers befolkning.

De siste årene har det vært i snitt 63 antidepressiva-brukere per 1.000 innbygger i Drammen. Bor du for eksempel i bydelen Gulskogen, har du dermed til enhver tid mer enn 300 mennesker rundt deg som har det så vondt at de føler at de må ta et sterkt kjemisk stoff hver dag for å holde ut.

Flere store meta-analyser de senere årene konkluderer med at antidepressiva ikke har signifikant bedre effekt mot depresjon enn placebo. Hvorfor ses da ikke større samsvar - mellom økt innsikt og behandlingsmetodikk? Mellom legemiddelindustrien og legemiddelverket? Mellom lege eller psykiater og pasient?

Fagstandens manglende vilje til å tenke utenfor pilleboksen kommer ikke uten konsekvenser.

Danmarks Apotekerforening har konkludert at legemidler er blitt den tredje vanligste dødsårsak i vår del av verden. Allerede i 2007 var 64 prosent av alle selvmord i Sverige forbundet med bruk av psykofarmaka. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging i Norge har fastslått at halvparten av alle selvmord fra 2008 til 2015 var begått av personer «mens de fikk hjelp av psykisk helsevern».

Først mot slutten av 1800-tallet begynte årelating å miste sin popularitet. 2.500 års blodig feilbehandling var omsider over.

Dersom vi skal vente like lenge på lykkepillens død vil antidepressiva-produsentene i mellomtiden ha tjent noe sånt som 2.500 milliarder kroner i Norge. På én enkeltstående medikamentgruppe.

Medikamenter den danske overlegen Janus C. Jakobsens forskningsteam i 2017 konkluderte at gir følgende behandlingsresultat – etter å ha gjennomgått 131 tidligere studier av antidepressive medisiner:

«Medikamentene har ingen effekt, heller ikke på alvorlig depresjon».