Solidaritet eller kynisk spill?

Drammen kommune har på ingen måte lykkes med integreringen.

Av Lavrans Kierulf, gruppeleder Viken Frp og Jon Helgheim, stortingsrepresentant (Frp)

Arbeiderpartiet og Senterpartiets ordførere er usedvanlig rause med andres penger. Iveren etter å fremstå som solidarisk og hjertevarm, overskygger sunn fornuft. Det er ingen ting galt i å ønske å hjelpe, det vil alle. Men det er fryktelig trist å se at Arbeiderpartiets lokalpolitikere over hele linjen velger løsninger som virker mot sin hensikt.

Å hente asylsøkere til Norge vil aldri løse problemet. Det har vi gjort før og situasjonen ble bare verre. Enda flere lokkes ut i lidelse og nød.

Nylig vedtok flertallet i Drammen formannskap at de ville bosette flyktninger fra Moria. Jeg forventer at Ap og flertallet har klare svar på spørsmål som dette før de velger å ta imot enda flere innvandrere.

* Hvor mange av de Drammen har bosatt siste 20 år er i arbeid?

* Hvor mange har fullført utdanning?

* Hvor mange lever av egen inntekt?

* Hvor mange får sosialhjelp?

* Hvor mange barnevernssaker har oppstått?

* Hvor mange har fått innvilget familieinnvandring og hvor mange av disse er selvforsørget?

* Hvor mange av barna deres lever i fattigdom?

* Hvor mange er siktet for kriminalitet?

Les også: Helgheim om ordførere som vil ta imot flere flyktninger: – Bruker dem i et kynisk spill om penger

Vi som har fulgt med i Drammenspolitikken en stund, vet at Drammen kommune har store sosiale problemer og at svarene på mange av de ovenfor nevnte spørsmålene er nedslående.

Drammen kommune har på ingen måte lykkes med integreringen og det er svært alvorlig at ordføreren og kommunestyret ikke har kunnskap om dette, eller likevel ønsker å påføre kommunen enda større problemer.

Dersom ordføreren og kommunestyret virkelig mener å være solidarisk ved å bosette flere, så kunne de jo starte med å bosette noen av de som allerede er i Norge.

Noen flyktninger har sittet i norske mottak i opptil åtte år og ventet fordi ingen norske kommuner vil ha dem.

Men så langt strekker dessverre ikke solidariteten og hjertevarmen. Disse flyktningene har nemlig funksjonshemminger, noe som gjør at kommunen må bruke penger på dem.

Les også: Å faktasjekke Jon Helgheim

Drammenspolitikerne er på jakt etter mennesker de kan tjene penger på, ikke så veldig mye mer.

Dersom man er kynisk nok og bruker pengene man får fra staten på andre ting enn å integrere de man bosetter, kan man faktisk tjene på det de første årene.

Smellen kommer riktignok etter noen år, men det forstår de ikke. Etter fem år kommer det nemlig ikke mer penger fra staten, og de som da har brukt opp pengene på andre ting, må selv ta regningen for alle som ikke kan forsørge seg selv.

Dette har altså ingen ting med solidaritet å gjøre, men et kynisk spill med mennesker for å tjene penger. Regningen må skattebetalerne ta, uansett om det er staten eller kommunen som betaler.

Les også: Helgheim: – Visse universiteter har blitt radikalisert

SSB har regnet ut at en flyktning koster samfunnet ca. 20 millioner kroner gjennom sitt livsløp, opplyser Erling Holmøy fra SSB, senest på TV2 for en måneds tid siden.

Det vil egentlig si at det må fire gjennomsnittlige arbeidstagere til for å få nok skatteinntekter til å forsørge en flyktning. Hadde vi heller brukt disse pengene i nærområdene der nøden er størst, kunne vi hjulpet flere hundre for samme kostnad som en her.

Igjen er det åpenbart at det ikke er et ønske om å hjelpe flest mulig mennesker som driver lokalpolitikerne, det er et kynisk spill.