Skal pårørende være kommunenes smittevernberedskap?

Vi må ikke akseptere at kommunen legger beredskapsplaner hvor pårørende påtenkes rollen som smitteberedskapsløsning, når begrunnelsen for å kutte er at de ansatte kan spre smitte.

Av Anita Vatland og Anne-Grethe Terjesen, Pårørendealliansen

Det tok ikke mange dager fra vi erklærte unntakstilstand, til de første meldingene kom om kutt i tjenester ute i kommune-Norge. Som vanlig så går det mest utover grupper som ikke har organisasjoner eller sterke stemmer som roper på deres vegne – de syke og sårbare eldre og andre som ofte faller mellom stolene. Som eksemplene under viser, mener man nå at disse ikke lenger skal få sine tjenestetilbud, blant annet til å opprette hygiene som det å få hjelp til å bli dusjet.

Dette er fra Drammen og Sokndal, og man forventer eller ber om at pårørende eller nettverk nå stiller opp og tar over når det kuttes.

Begrunnelsen for å kutte i tjenester er smittevernhensyn overfor sårbare grupper fordi ansatte kan bli smittet eller være smittet, og at man da skal verne de sårbare gruppene.

LES OGSÅ: – Ekstremt viktig tilbud, både for brukerne og for samfunnet

Vi må spørre hva som er logikken i dette, når vi nettopp har innført besøkstopp for pårørende i alle landets institusjoner og sykehus!

På NRK Debatten onsdag kveld ble det sagt fra Preben Aavitsland at vi har klart å holde smitten unna sårbare grupper som de eldre. Det er godt gjort. Men nå skal løsningen for å forhindre smitte videre, være at man lar pårørende ta over en del av tjenestene. Pårørende er jo også mennesker som kan være i karantene, i isolasjon, ha egne sykdommer som gjør dem sårbare eller være smittet uten å vite det selv. Å fremme dette som en løsning uten å ville forholde seg til at pårørende også omfattes av Folkehelseinstituttets regler er å fraskrive seg ansvaret for sine pasienter og brukere.

For å gjøre en sammenlikning, så har vi i Forsvaret soldater i tjeneste og vi har Heimevernet. Soldater i tjeneste har utstyret og får lønn, Heimevernet er i beredskap og rykker ut ved behov – men har også utstyr i orden. Sånn er det ikke her, heimevernet i form av pårørende har ikke noe felles grunnlag. Skal man be pårørende om å steppe inn for å stoppe smitte, bør vel pårørende bli testet først? Eller få utdelt smittevernutstyr som hansker og munnbind og desinfeksjonsopplæring som hjemmesykepleien får?

Det er ikke et urimelig krav, for det skjer i andre land vi liker å sammenlikne oss med ellers.

Vi må ikke akseptere at kommunen nå skal legge sine beredskapsplaner hvor pårørende påtenkes rollen som smitteberedskapsløsning, når begrunnelsen er at de ansatte kan spre smitte og at man derfor må kutte i tilbud!

Her trenger vi at myndighetene kommer på banen med helt klare føringer for kommunene når de fremmer slike forslag. Vi har etterlyst beredskapsplaner og tiltak i flere omganger, men fått svar som ikke er løsninger på de utfordringer vi påpeker.

LES OGSÅ: Butikksjef trår til for koronafaste naboer