Rasjoneringens gjenoppstandelse

Med unntak av salg av biler hvor rasjoneringsrestriksjonene varte helt til 1960, har det ikke vært rasjonering av forbruksvarer i Norge siden krigens dager. Ikke før nå.

Av Ole Petter Diseth, Drammen

Irritasjon av maveslimhinnen og diaré er de vanligste, og forekommer hos ca. 10 prosent. Andre vanlige utslag er halsbrann, kvalme, oppkast, forstoppelse, hodepine, trøtthet og utslett.

Andre, mindre hyppige konsekvenser er allergiske hudreaksjoner og blodmangel. I samme kategori finnes magesår, astmaanfall, synsforstyrrelser, søvnløshet, lett uro og hørselsskader. I sjeldne tilfeller kan det oppstå magesår, leverbetennelse, nyreskader og depresjon.

La meg straks berolige at ovennevnte ikke representerer mulige tilstander utløst av et visst virus. Hva så, refererer jeg fra mislykkede sydenturer hvor alt som kunne gå galt, gjorde det? Giftige skorpioner? Kråkebollepigger i foten? Parasitter?

Nei.

Jeg siterer ordlyden i avsnitt 4. i det løvtynne papirvedlegget inne i produktforpakningene til to av landets mest-hamstrede varer de siste ukene.

Gud forby, snakker vi Trøndersodd utgått på dato? Forgiftede fiskeboller på boks? Eller enda verre, usynlige bakterier som herjer i overflaten på alle hamstreprodukters mor, dopapiret?

Nei.

Vi snakker Norges to mest solgte og brukte smertestillende midler Ibux og Paracet, og de sjeldne, men like fullt eksisterende bivirkningene hyppig bruk kan utløse.

I den store UngData-undersøkelsen går det frem at norske tenåringer er storforbrukere av smertestillende medikamenter. I snitt bruker hver femte norske tenåring smertestillende tabletter en eller flere ganger i uka. Ti prosent gjør det hver eneste dag. I enkelte kommuner, blant dem gamle Sande kommune, oppgir så mange som hver tredje ungdom at de har et svært høyt forbruk av smertestillende medisiner.

I en 2018-studie dybdeintervjuet forsker Siv Skarstein ved OsloMet 19 ungdommer som var storforbrukere av smertestillende medisiner. Gjennom samtalene fant hun at ungdommene i stor grad brukte smertestillende for å roe seg ned og for å takle krevende situasjoner. Flere nevnte angst, og ofte var det konflikter mellom foreldrene hjemme.

Uggen stemning og økende konfliktnivå på hjemmebane. Tiltagende indre uro og angst. Samtlige representerer rammebetingelser og symptomer det dessverre er all grunn til å tro har de beste vekstvilkår nå om dagen.

I 2003 ble paracetamol og ibuprofen salgbart i norsk varehandel, side om side med tyggis og smågodt. I 2016, mot Legeforeningen og Farmasiforbundets råd, sanksjonerte Høyre-statsråd Torhild Widvey et lovforslag om å oppheve forbudet mot reklame for legemidler. Endringene sendte et signal til omverdenen om at medikamentene er harmløse. I ettertid har forbruket eksplodert, nordmenn knasker nå mer enn ni millioner pakker Paracet i året.

Siv Skarsteins studie dokumenterte at foreldrene hadde stor innflytelse på ungdommenes vurdering av smerte og bruk av reseptfrie smertestillende medisiner. Hvor mange av de samme foresatte er klar over at paracetamol er det legemiddelet som forårsaker flest leverskader i den vestlige verden? Eller at legemiddelet inneholder hormonforstyrrende stoffer? Eller at det allerede på 1990-tallet ble innlagt 26.000 amerikanere på sykehus hvert år som følge av paracetamol-forgiftning?

Med unntak av salg av biler hvor rasjoneringsrestriksjonene varte helt til 1960, har det ikke vært rasjonering av forbruksvarer i Norge siden krigens dager. Ikke før nå.

12. mars ble regjeringen Solberg den første norske regjeringen siden 2. verdenskrig til å gjenopplive fenomenet. Ikke fordi Norge i forlengelse av den største verdenskrisen i moderne tid opplever knapphet på melk eller brød eller mel, men fordi folk går mann av huse for å hamstre Paracet.

I det minste bør det nå finnes rikelig med pakningsvedlegg der ute.