Pyntesjuk

Det har blitt så stygt i Drammen. Og særlig rundt juletider.

av Siri Narverud Moen, spaltist i Dagsavisen Fremtiden 


Med fare for å bli stempla som Grinchen sjøl – tenk å våge seg på å rakke ned på andres kjærlighet for farger, liv, røre og sterke lys.

Men jeg prøver meg, for kanskje finnes det meningsfeller der ute. Det er trist å sitte og grine bittertårer ned i glühweinen min, helt aleine. Julens budskap er å tåle hverandre og la barna få blomstre. Men noen må si det: Jul i Drammen-kampanjen er kledd i ganske dårlig smak.

LES OGSÅ: Endelig eget julemarked

Du veit, på vei hjemover, for eksempel da jeg bodde ute på landet, passerer du alltid det ene huset, det i svingen. Der julenissen i en slags plast kommer fram i slutten av november, han har ett veldig flatt bein, og det er noe med vinkelen på det også, og skal det forestille en stige … åååå, nei, det er faktisk sleden, ja, og så lar de reinsdyra flombelyse deg fra sin plass på taket. Neste år har de kanskje gått til innkjøp av noe deilig, lilla belysning. More is more. Og det brer om seg, vettu.

Fra før av mislikte jeg hELGe. Hvem er hELGe, spør du kanskje? hELGe er den store elgen i hvitt lys som hvert år, i år er han vel fylt fem år som drammenser? Uansett, hvert år nå rigges han opp på Strømsø torg. Fiffig nok gitt navnet med liten h foran, ja, ja jeg ser hva dere gjorde dér.

Den elgen er bare ute av sitt habitat, ikke som noen del av noe, og da den først kom, minnet den meg om litt overivrige juletablåer som jeg ofte har sett i katolske land med palmer på denne tida. Eller, jo, det er noe den er skikkelig kobla til – det er noe den er en del av; visuelt ser jeg slektskapet til de spisse, aggressive stavene som står planta på skrå rundt ham. De er del av samme utsmykning. Er det istapper de skal forestille?

Og i år fikk altså hELGe selskap. Så sånn sett kan du si jeg er på tynn is (sic) med argumentet om manglende sammenheng, og at han trengte noe å være en del av. I år fikk lyselgen vår nemlig familie. En til! Herregud. To elger av hvite lyslenker som traver, frosset i tid, på et regntungt Strømsø torg. Da veldig fattig trøst at grønnfargen i lyssettinga på trærne der matcher i grellhet.

Vi hadde en elg. Så fikk vi to. Velkommen hELGa (?). Og! Så! Fikk! Vi! Julemarked! Drammen er nå en komplett, kontinental by med nok stolthet for seg sjøl nok til å punge ut til et eventbyrå med innleid halm, rødmalte boder – og stabler med «pakker» som ser ut som de er laget av sånn farga glittergirlander og et kjempekremmerhus. Lysende, selvsagt.

LES OGSÅ: Dyreliv og rullings på Kjappen

Hoho, er det noen smak? Å lage jul, liksom. Ja, faktisk. Julemarkedtradisjonen nedover på kontinentet er vel like gammel som kaupangene, altså at så lenge vi ha møttes for å feire jól og så lenge vi har handla med hverandre, har vi også putta kryddernellik oppi fermentert, varm drikke. Vi kan det vi også. De litt mer neddempa julemarkedene med tova votter blant laftetømmer inne på Drammens Museum svir litt mindre i migreneøynene, for å si det sånn.

I 2015 kom den første elgen til Strømsø torg, og Drammens Tidende spurte Byen Vår Drammen: Hvorfor elg?

– Det er egentlig ganske tilfeldig, men elgen er et mektig dyr og et flott skue. Det er mye skog i området her, så det er ikke helt unaturlig at elg forviller seg ned på Strømsø torg, sa Tom Søgård i BVD til avisa da. Hoho.

Vi som er så ihuga strømsøister blitt, vi kan smile litt overbærende over estetikken på torget vårt. Dem prøver liksom alt samtidig der; klassisistisk, deilig, borgerlig arkitektur med fordums schwung, en kappa fontene som jeg ser for meg planleggerne har dyttet ned slik som barnefingre noen ganger dytter plastilina på plass, moderne «sømløse» småvoller og gangveier snor seg – de er forresten alt annet enn sømløse når forskjellige trafikanter bruker dem, det er et salig kaos! Og den veldig tilstedeværende lyssettinga som … ja, som skal gjøre hva da? Gjøre trekronene grønnere. Mer oransje på høsten. Og krona på dette sammensatte verket kan sies å være NSBs «tannlegespeil» over eget inngangsparti. Det står der som oppsummering av hvordan 90-/00-tallets krokete børsta-stål-fetisj dundrer inn i en mid-1800-talls ganske vakker murbygning, reint stilmessig. Som sagt. Dem prøver alt der. Og oppå alt dette var ikke en stygg elg det rareste, liksom (noen gang prøvd å forklare at det universelle ordet for kule; «Globus» i Drammen har blitt til en bygning som er en «sirkelskive», for eksempel?). (Ja, jeg veit at de nå heter Vy. Det står NSB på bannerne deres. Og; ikke sett meg i gang om det navnebyttet …)

LES OGSÅ: Pappaliv på glattisen

Men ta sjølve storstua vår, da. Torget vi er så stolte av, hva er det de sier; Nord-Europas største torg – det må være en mild overdrivelse, jeg har vært i halvstore tyske byer som gir mer enn bodene våre. Er det snakk om en sånn overdrivelse som bare er lov i krig og turistnæring? Er det i antall brostein lagt langsetter hverandre de har talt da? Misforstå meg rett, jeg handler frukt og grønt og blomster på det torget og vil at det skal fylles av boder og smultringer og valgstands og is-trucks … Året rundt. Men Nord-Europas største, levende torg som en fungerende handelsplass er det ikke.

Bragernes torg har i år fått på seg selve toppen av julekransekaka. En som virkelig hamrer inn at dette, dere, dette er et julemarked. Et skilt der det står, med bokstavene sånn på skrå med den ene bokstaven dratt ut i pyntesnodd linje under: Jul i Drammen. Den ser ut som den ble laget de siste ti minuttene før noen skulle lansere sitt Gyllene Hits-show til en lødig scene et sted. Den ser ut som forsida på en billigkatalog med postordre på ting du garantert ikke trenger. Den ser ut som reklame for gullsmykker, akkurat litt for store.

Den ser ut som en som har pynta seg, da. Det skal den ha. Og så vifter de det foran nesa mi og spør «har det ikke blitt fint?!??!». Facebooksida «Drammen», som driftes av arrangør Byen Vår Drammen – skreiv sjøl at de er stum av beundring (ordrett sitat) da de delte bilder av juletablået. Jaaa, jeg er også stum.

Gledelig jul, alle sammen.

Ikke få overtenning.

PS! Etter at jeg skreiv dette, leser jeg at noen har vært ute og klippa en ledning. Velta en stol. Tenk at det finnes ekte grincher der ute!