Psykisk helse er mer enn rus og psykiatri

DEBATT: Det hjelper ikke på stigmatiseringen hvis du våkner en dag med mild angst – og blir fortalt av systemet at du enten er pasient eller rusmisbruker. Koblingen som gjøres i den nye kommunens programområde er uheldig.

Av Herman Ekle Lund, 4. kandidat for MDG i Drammen

Onsdag 21. august deltok jeg på vegne av Miljøpartiet De Grønne i en spennende debatt om psykisk helse, i regi av den viktige organisasjonen Mental Helse. Vi fikk en solid, lang og faglig tung diskusjon om et komplisert politisk felt, i en seriøs tone mellom politikere som utviste stort personlig engasjement.

Den gode følelsen fra debatten fikk en solid kalddusj da vi så innstillingen til den nye kommunens programområder, som skal behandles i Fellesnemda 29.08. Programområde P07 skal nemlig hete «Rus og psykisk helse».

Misforstå oss rett – det er flott at psykisk helse løftes opp til et eget programområde. Men koplingen til rus er problematisk. I debatten ble vi spurt om dette – har det vært lurt å blande rus og psykiatri i samme fagfelt? Vi brøt med feltet da vi svarte nei.

Ja, noen psykiske lidelser har sammenhenger med rus, den ene eller den andre veien – ved en del tilfeller kan det være hensiktsmessig å se disse sammen. I andre tilfeller kan det være en belastning for pasienten hvis man må bo, behandles eller leve i bemannede boliger og ved institusjoner hvor disse to feltene møtes uten at man selv har denne sammensatte problematikken.

Og, viktigst: det bidrar ikke til mer åpenhet rundt og normalisering av mental helse å plassere alle som opplever symptomer på psykiske sykdommer i samme kurv som mennesker som sliter med rus, eller mennesker som allerede er alvorlig syke. Det hjelper ikke på stigmatiseringen hvis du våkner en dag med mild angst – og blir fortalt av systemet at du i praksis enten er en pasient eller en rusmisbruker, for å sette det på spissen.

Vi i Miljøpartiet De Grønne ble kåret til Norges beste parti på psykisk helse av Mental Helse før forrige valg fordi vi prioriterer forebygging foran reparering. Vi mener det mulig å løse store deler av dagens enorme utfordringer med psykisk helse gjennom å lage et samfunn hvor mennesker opplever trygghet og gode relasjoner fra øyeblikket de blir født.

Det handler om mange nok jordmødre for mor og spedbarn, nok gode voksne til å se og samspille med ungene i barnehagen, sosialfaglige ressurser som alltid har tid til samtaler med barn og unge som trenger det i skolen, psykososiale ressurser på ungdomsklubbene, gode rådgivere for studenter, sterke verneombud i arbeidslivet og gode besøksvenner i eldreomsorgen.

Behovene vil variere fra sted til sted. I motsetning til enkelte andre partier, vil vi ikke binde oss opp til et fast sett løsninger. Vi i De Grønne har som hovedprinsipp at vi lytter til fagfolk. Dersom fagfolk sier at det trengs en psykiater, så vil vi jobbe for en psykiater, selv om vårt utgangspunkt var en miljøterapeut. Men vår grunnleggende medisin for forebygging er uansett trygge relasjoner for å skape trygge mennesker.

Siden psykisk helse begynte å dukke opp høyt oppe på agendaen rundt årtusenskiftet, har samtlige partier som har styrt Norge mislyktes på dette feltet. De har ropt høyt om en ny folkesykdom og en stor samfunnsutfordring – samtidig som de har ført en politikk som har gjort vondt verre. Den siste Ungdata-undersøkelsen beskriver dette:

24 prosent av jentene på ungdomsskolen og videregående i Norge gruer seg til å gå på skolen. Mellom 29-49 prosent av VGS-elevene har opplevd plager som depresjon, håpløshet og bekymring. Kun 57 prosent av ungdomsskolebarna har aldri blitt utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge. I Drammen er det enda verre. Blant VGS-elevene i kommunen vår tror kun 66 prosent at de får et lykkelig liv. 27 prosent er mye plaget av ensomhet. Nesten en firedel er mye plaget av depressive symptomer. Alle tallene er høyere enn landsgjennomsnittet. Videregåendeelevene i Drammen blir mobbet – og mobber – oftere enn jevnaldrende i landet for øvrig.

De andre partiene har brukt mye penger på feltet – og mange av satsningene har vært, isolert sett, gode tiltak. Problemet er at de har adressert feil utfordringer.

Innlegget fortsetter under bildet.

Utbredt: I kommunen vår tror bare 66 prosent av VGS-elevene at de vil få et lykkelig liv. Nesten en av fire er plaget av depressive symptomer. For å åpne opp rundt og normalisere bør ikke kommunens programområde låse «paret» «Rus og psykisk helse».  FOTO: GUSTAV P. JENSEN

Jeg liker å si at det hjelper ikke å ha en god hammer hvis du skal male huset. Den fungerer godt til å slå inn ødelagte planker, men er dårlig egnet til å legge gode lag med maling som gir veggene et godt fundament og gjør at du slipper å reparere ødelagt treverk neste år.

Vi i De Grønne vil legge bort hammeren i verktøyskuffen og ta fram malekosten. Vi vil male gode, grønne lag over den nye kommunen, gjennom å få på plass flere sosialfaglige ressurser i skolen, som sikrer at alle barn og unge har noen å prate med når de trenger det. Vi vil ha flere psykososiale fagfolk i ungdomsklubbene, som gjør at unge som ikke finner seg til rette andre steder får trygge miljøer hvor de kan få hjelp utover hva klubbenes frivillige eller ansatte kan yte. Vi vil ha flere møter mellom generasjoner, og mellom mennesker og natur. Det eneste vi vil bruke hammeren til er å knuse veggene rundt monokulturene som isolerer oss kunstig fra hverandre i barndom, utdanning, jobb og alderdom.

I debatten opplevde jeg en gjeng politikere som var klare til kamp for at psykisk helse endelig får det løftet det fortjener. La oss starte her i Drammen og gå i front for resten av landet.

Første bud er å gi forebyggende psykisk helse og livsmestring sin egen programpost. Rusomsorg og psykiatrisk behandling med mål om å gjøre folk friske og gi dem verktøy for å leve med seg selv skal i høyeste grad prioriteres – men vil bli gradvis mindre nødvendig jo mer vi prioriterer å forhindre at problemene oppstår.