Nyttårsfortsett

Jeg er så lei av alle kreftene i samfunnet som roper og skriker over alt som er i ferd med å gå ad undas. Det er på tide å tenke annerledes.

Av Anders Røren, spaltist i Dagsavisen Fremtiden

Etter at luggen har blitt svidd av den siste raketten, og jeg endelig har fått lirket kattens klør ut av tapeten i gangen (beklager til Språkrådet, men jeg klarer ikke skrive «tapetet», jeg er fra Drammen), kjenner jeg som regel en viss sentimentalitet komme snikende, og jeg tar meg tid til litt refleksjon. Nok et år har passert, og når jeg ser tilbake er det lett å bli litt melankolsk, og kanskje også litt skamfull og trist over alle fjorårets nyttårsforsetter som jeg ikke har nådd eller klart å følge godt nok opp.

Hvor ble det av dette året som har gått så fort? Hva skjedde med alt jeg ikke har fått gjort? Hva var det egentlig som gikk galt?

Deretter glir vanligvis tankene så over på året som vi er på vei inn i. Sinnsstemningen, fyret opp av fjorårets fiaskoer, kommer over i en slags offensiv fandenivoldskhet, idet planene og målene for de neste tolv månedene hurtig legges. Ja da, hvorfor ikke? Nytt år, nye muligheter! Kostholdet skal skjerpes kraftig. Mindre sukker, mer grønnsaker, mindre kjøtt. For ikke å snakke om trening. Tre ganger i uka, med innlagte intervaller og styrke, samt milevis på ski (hvis bare det er godt med snø). Deretter kalkulerer jeg kjapt hvor mye penger jeg vil spare når jeg nå legger bort all tobakk. Penger som selvfølgelig skal spares, sammen med de andre pengene jeg kommer til å sitte med til overs, nå som jeg skal shoppe mindre og billigere. Det vil jo også bidra at jeg blir flinkere til å spare strøm, og selvfølgelig også resirkulere bedre. Sykle mer. Neste år kommer til å bli bortimot skamfritt. Full av optimisme og sjampanje legger jeg hodet på puta denne årets siste dag, eller skal vi si det nye årets første morgen, og som regel er min siste tanke før jeg sovner: «Kanskje bare akkurat ikke i morgen, for da er jeg nok litt sliten …»

Fast forward 365 dager, og begynn å lese forfra i første avsnitt. Jeg aner et visst mønster. Kanskje det er på tide å tenke litt annerledes.

Jeg er nemlig så lei av alle kreftene i samfunnet som roper og skriker over alt som er i ferd med å gå ad undas og som derfor må forbedres radikalt – og da spesielt på de områdene hvor dette er totalt uten grunn. Disse aktørene driver jo med krisemaksimering fordi de har noe som de gjerne skal selge oss. Siden vi ofte egentlig ikke kjenner et behov for det, må dette behovet skapes ved å rope høyest om hvor ille ting har blitt, og hvor bra akkurat deres løsning er.

LES OGSÅ: Pappaliv på glattisen

Vi har politikere som skriker om alt fra kapitalistiske konspirasjoner til svenske tilstander. For ikke å snakke om bompenger. Til stadighet hører vi varsku fra religiøse eller andre åndelige ledere om verdiforfall og helvete, mens mange av medlemmene i eldrebølgen påpeker hvor mye bedre alt var før. Kommersielle aktører skal selge oss produkter som løser problemer vi egentlig ikke har, lærere uttrykker at gode karakterer er eneste nøkkelen til lykke, og influensere kommer med «tips» om alskens løsninger.

Verst av alt er det i livsstilsbransjen. Her serveres enkle løsninger på alt fra depresjon til vektproblemer. Bare følg min revolusjonerende diett, vårt treningsprogram, eller kom til min klinikk! Er det rart vi føler vi må sette oss høye mål, og at vi sliter med å nå dem?

Derfor har jeg i år forsøkt å tenke litt annerledes. I år har jeg tenkt å introdusere «nyttårsfortsett». Konseptet går ut på å ta vare på og anerkjenne det som faktisk er bra, og dermed bli enig med meg selv om at dette skal jeg fortsette med – en uke til. Og etter en uke, skal jeg evaluere og forhåpentligvis bestemme meg om å fortsette enda en uke. Slik håper jeg året vil fortsette. Jeg tror til og med at en bevissthet rundt dette vil føre til at jeg klarer å videreføre de gode tingene, ja kanskje endog forsterke dem.

For det er viktig å huske på at det er så mye bra. Og selv om jeg er sikker på at vi oftere burde tenke slik også om samfunnsspørsmål, blir jeg denne nyttårsaften liggende og fokusere på mer personlige ting. Det er jo nemlig slik at når jeg tenker etter, så er det mye mer bra enn ting som er feil. Så med fare om å virke selvforherligende, her kommer en liten skryteliste.

Jeg har i 2019 vært flink til å bry meg om jobben. Med dette mener jeg ikke bare å gjøre en god innsats, men også å forsøke å bry meg når ting ikke fungerer som det skal, selv om det kan være ubehagelig å ta slike ting opp. Jeg har også vært bevisst på å ta valg ut fra det jeg oppfatter som mine viktigste verdier, snarere enn det som virker mest fristende i øyeblikket. I det siste har jeg også vært ganske god til å ikke bli forbanna på medmennesker som uttrykker meninger jeg er uenig i. Trolig er det mer å lære av å prøve å forstå dem, enn å bare tenke på mitt neste argument for å prøve å overbevise dem. Det siste året har jeg også gjort en innsats på å være nyhetssøkende og kildekritisk, og ikke falle for fristelsen og bare lese det jeg er enig i. Et par enkle googlesøk på forfatteren av en artikkel kan ofte være ganske oppklarende.

Listen kunne vært mye lenger. Jeg tror nemlig at vi alle gjør veldig mye bra. Så i år satser jeg på nyttårsfortsett. Jeg skal etter beste evne fortsette med dette, og mye annet bra, en uke til. Jeg tror dermed antall fiaskoer blir færre, når jeg om ett år igjen setter av litt tid til nyttårsrefleksjon.

Men selvfølgelig skal jeg trene mer i 2020. Kanskje bare ikke i morgen.

Les ANDERS RØRENS forrige spalte her: Buss for tog, klut for dusj