Nettopp der ligger problemet, Sylvi

DEBATT: Det er riktig at de ufullstendige internasjonale avtalene ikke tar høyde for våre utslipp i andre land. Og der ligger problemet.

Av Nils Nordenstrøm, medlem i Miljøpartiet De Grønne

Sylvi Listhaug bekrefter i sitt innlegg 8. januar at hun mener at «Tut og kjør» med olje og gassproduksjon er riktig – fordi at verdens økende antall mennesker trenger energi, og for at vi ikke har noe som helst ansvar for hvor mye vår olje og gass slipper ut i andre land.

Det er riktig at de ufullstendige internasjonale avtalene ikke tar høyde for våre utslipp i andre land, og der ligger problemet.

Betyr det at Sylvi Listhaug er enig i at når vi kjøper varer fra utlandet, som er vår beslutning, har vi ikke noe ansvar for hvilke utslipp de har forårsaket i andre land, før de kommer til Norge? Ifølge de internasjonale avtalene har vi ikke det, men i realiteten er det selvsagt vårt ansvar. For eksempel når vi kjøper en bil. Alle biler vi kjøper i Norge forårsaker utslipp i andre land. Når vi kjøper en elbil, legger vi en til to årsbudsjetter (avhengig av bilens størrelse) til våre nasjonale utslipp, som er ca 10 tonn CO2 per person per år, før bilen har kjørt en eneste kilometer. Da kan vi rose oss med at vi er flinke som reduserer våre utslipp, samtidig som vi øker forurensingen i andre land. Det viser svakheten i systemet. Vi må begynne å se realitetene, og ikke gjemme oss bak formalitetene i ufullstendige internasjonale avtaler.

Sylvi Listhaug sier at jeg tar feil når jeg sier at det er en grov fordreining av virkeligheten at norsk oljeproduksjon har lave utslipp. Det er et faktum at norsk produksjon har utslipp langt over f. eks. Midtøsten. Det er også et faktum at disse utslippene er bare 2 prosent av utslippene som oljen og gassen gir når den brukes i andre land. Disse 2 prosentene er et så svakt argument for å produsere olje og gass i Norge, at det er litt pinlig at de brukes. Dessuten vil jeg minne om at for hver prosent som vi reduserer norske CO2-utslipp fra oljeproduksjon, reduseres de globale utslippene med 0,35% (SSB). Påstander om at det ikke lønner seg klimamessig å redusere vår oljeproduksjon er ikke riktige. Det skal bare noen få prosents reduksjon av oljevirksomheten for å redusere de globale utslippene mer enn alle de nasjonale utslippene.

Men utslippene fra petroleumsvirksomheten er 27 prosent av våre offisielle nasjonale utslipp, sammenlignet med 17,5 prosent for veitrafikken, så det er viktig for det nasjonale regnskapet å redusere dem.

Sylvi Listhaug sier at kull, olje og gass svarer for en meget stor del av energiproduksjonen. Det er dessverre riktig, og det er dette som er det store problemet. Mulighetene for å nå 2-gradersmålet er for lengst tapt. Vi må være forberedt på meget alvorlige konsekvenser av våre utslipp. Vi ser allerede mange følger av den menneskeskapte globale oppvarmingen: breene smelter, havet stiger, orkanene blir sterkere, skogbrannene øker, avlingene tørker, det biologiske mangfoldet reduseres alvorlig etc. Konklusjonen burde da være at vi må sette inn ekstraordinære tiltak for å forhindre dette, ikke bare «Tut og kjør».

Det betyr at vi må kraftig redusere bruk og produksjon av fossil energi, og samtidig sterkt øke produksjonen av fornybar energi. Istedenfor å bruke penger på å lete etter olje og gass, må vi bruke pengene på sol og vind. Noe av dette vil skje automatisk, siden kostnadene for fornybar energi er i ferd med å utkonkurrere kostnadene for fossil energi. Å investere i fossil energi kan bli en tvilsom forretning.

Bak disse problemene ligger vårt økende forbruk av energi. Det er derfor viktig å redusere energibruken, ved å leve mer fornuftig, kjøre mindre bil, ikke fly så mye, isolere våre hus etc., og at det må koste mer å bruke energi og slippe ut CO2.

Hun sier også at norske utslipp er så små i verdensmålestokk, og at det ikke monner hva vi gjør. Da vil jeg minne om hva jeg sa i mitt tidligere innlegg. Våre utslipp per person er ca 30 ganger så høye som gjennomsnittet i verden. Det tilsvarer en befolkning på ca 150 millioner mennesker.

MDG vil ikke kutte olje- og gassproduksjonen over natten. Vi vil ha en gradvis og ansvarlig nedtrapping, samtidig som vi øker produksjonen av fornybar energi. Og da må vi begynne med å stoppe letestøtten og slutte å tildele nye boretillatelser.

Sylvi Listhaug spør: hva skal MDG «si til alle de som er avhengige av olje og gass for å kunne leve sine liv så lenge det ikke finnes fornybare alternativer til erstatning?»

Svaret er: Det finnes fornybare alternativer, fremst sol og vind. Problemet er at det går for langsomt med utbyggingen av fornybar energi. Jørgen Randers prognose (A Global Forecast for the Next Forty Years) viser at fornybar energi vil øke sterkt og svare for nesten 40 prosent av energiproduksjonen i 2050. Vi må gjøre hva vi kan for at det skal skje tidligere.

Vi har en meget høyt utdannet befolkning, som hurtig kan omstille seg til nye utfordringer. Dette skjedde når vi startet med offshore. Sysselsetningen offshore er dessuten lavere i forhold til omsetningen enn gjennomsnittet av annen virksomhet i Norge.

Jeg spør: Hva skal Sylvi Listhaug si til alle de millioner av mennesker som rammes av våre utslipp?

Hva dette til syvende og sist handler om er klimaansvar, basert på etikk og moral. Professor Dag O. Hessen sier dette meget godt:

“Jeg undrer på om noe av problemet skyldes at vår selviske, kortsiktige rasjonalitet som premierer personlig gevinst i dag seirer over den mer langsiktige, intellektuelle og moralske rasjonaliteten som kunne ha forhindret mange av dagens problemer”.

Sylvi Listhaug kaller meg MDG-politiker. Jeg er pensjonist, og har ikke lenger noen ledende verv i MDG. Dette er mine personlige meninger.