Når dialog blir propaganda

Kan forsøk på dialog i visse tilfeller virke mot sin hensikt – altså fremme polarisering og hat fremfor toleranse og gjensidig forståelse?

Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

Tidligere varaordfører i Drammen, Yousuf Gilani, har tatt initiativ til et dialogmøte mellom seg selv og den antiislamske organisasjonen SIAN. 

I seg selv er det prisverdig. Invitasjonen til dialog bør være åpen. Også til radikale og ekstreme miljøer. SIAN er å regne for et høyreradikalt miljø. Lars Thorsen, som er ment å representere SIAN i møtet med Gilani, er i Oslo tingrett dømt for hatytringer.

Om man skal møte ytterliggående grupper til dialog er det fallgruver man bør være seg bevisst.

At velmenende brobyggere lar seg manipulere til å fremme interessene til ekstreme grupper er uheldigvis ikke noe nytt fenomen. En rutinert politiker som Gilani har sikkert reflektert over dette, men det er sider ved dette møtet, slik det er fremstilt i media, som fremstår som betenkelige.

Les også: Reagerer på at Sian inviteres til debatt om islam: – Gir rasistene legitimiteten de ønsker (+)

Detaljene rundt dialogmøtet, eller debatten, er ikke klargjort ennå. Det er imidlertid avgjort at det skal bli et åpent møte. Det vil si at publikum, og dermed også media, vil være tilstede.

Det fremstår som uklokt ut ifra vår erfaring. Selv når det gjelder parter som ikke har et så konfliktfylt forhold til hverandre som antiislamske SIAN (antiislamsk er faktisk betegnelsen de selv bruker) og en politiker med muslimsk bakgrunn, er det god grunn til å ta seg tid til å lære hverandre bedre å kjenne før man opptrer sammen i offentlighetens flomlys.

I hvert fall om man mener alvor med å innlede en dialog. En debatt er en annen sak, men da bør forventningene til hva man kan oppnå av tilnærming mellom partene være beskjedne. Man kan da også stille spørsmål ved motivene.

Les også: Tordner mot SIAN-dialogmøte: – Gir SIAN publisitet på et sølvfat

Motivene

Hva ønsker partene å oppnå? En dialog behøver ikke nødvendigvis ha et konkret mål, i motsetning til en debatt. Gitt at partene tydeligvis er enige om at arrangementet skal være offentlig er det likevel naturlig å tenke seg at de har satt seg noen mål, men at disse ikke inkluderer å gradvis bygge seg en relasjon preget av tillit og evnen til å lytte til hverandre.

SIAN har vist stor vilje til å ta i bruk kraftige virkemidler for å skaffe seg oppmerksomhet. Man kan aldri vite hva andre mennesker tenker, men i SIANs tilfelle faller det seg naturlig å tro at de vil bruke møtet til å fremme sin antiislamske agenda.

Les også: SIAN og Gilani planlegger debatt

Premissene

Man kan vanskelig utforme én endelig oppskrift på dialog uavhengig av hvilke parter som møtes og hvilken kontekst dialogen finner sted i. Tros- og livssynsdialog er eksempelvis noe annet enn dialog mellom politiske grupperinger. Det er forskjell på dialog mellom to parter som er i åpen konflikt og en samtale mellom to parter som har ulikt syn uten å være fiendtlig innstilt til hverandre.

Ikke desto mindre er det noen premisser som bør være til stede for at en dialog skal ha håp om å oppnå resultater. Blant annet en innstilling om at man skal være åpne og ærlige og gå inn i dialogen uten en skjult agenda.

At kritikk av den andre bør være konstruktiv. At samtalen må være dialogisk – det vil si at man må lytte så vel som å snakke. Og ideelt sett bør man være innstilt på å oppnå noe sammen, ikke kun hver for seg, gjennom dialogen.

Det er grunn til å tvile på at disse forutsetningene er på plass i dette tilfellet. I et innlegg på SIANs hjemmeside skriver Arne Tumyr følgende: «Muslimer hegner om en ideologi som er frastøtende, ufyselig og kriminell. Egentlig bør de ikke ha noen plass ved konferansebordet – de burde ha vært satt på tiltalebenken med harde dommer hengende over seg – som følge av islams misgjerninger gjennom 1400 år.» Innlegget, som for øvrig ble publisert etter det forberedende møtet mellom Gilani og SIAN, har tittelen «Muslimene må kapitulere betingelsesløst». Man må ha et særdeles åpent og kreativt sinn om man skal klare å finne spor av dialogvilje i denne teksten.

Les også: SIAN-leder kalte tidligere varaordfører for «verbal jihadist» – nå kan de møtes til debatt

Selv om viljen til dialog skulle være oppriktig fra begge parter, er det likevel grunn til å frykte at rammene for møtet vil gjøre det vanskelig å oppnå noe konstruktivt.

Med publikum og presse tilstede er det mer sannsynlig at møtet i Drammen vil føye seg inn i en rekke av kyniske PR-stunt fra SIANs side, som inkluderer offentlig brenning eller sønderriving av Koranen.

De har blitt godt belønnet for disse provokasjonene i form av bred medieomtale.

I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har vi i lengre tid vært bekymret for at motdemonstrasjonene gir denne vesle organisasjonen det de ønsker seg mer enn noe annet: oppmerksomhet. Dette dialog- eller debattmøtet vil ikke bare gi dem enda større mediedekning, men kan i tillegg misbrukes av SIAN til å påberope seg en troverdighet de ikke har krav på.

STL har nærmere et kvart århundres erfaring med dialogarbeid. Vi har få forhåpninger til at dette møtet vil oppnå annet enn å gi en marginal gruppe muligheten til å nå bredere ut med sine konspirasjonsteorier og fordommer.