Nyheter

Masken og ilden – Drammens Teater er 150 år

DEBATT: Når vi i år kan vi feire jubileet til en av våre største arkitektoniske stoltheter, er det nok av stoff å fråtse i for scenen. For Drammens Teater har overlevd dramatiske tider i byen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Drammens Teater kan vi med stolthet vise fram til hvem som helst. Bygningen ligger i Øvre Storgate 12, og ble åpnet og innviet 10. februar 1870. Det er 150 år siden!

I detalj er teaterbygningen innvendig ikke helt lik den opprinnelige. Like før jul 1993 ble Drammens Teater nemlig tent på og totalt ødelagt av brann. Sett utenifra er imidlertid bygningen som den opprinnelige fra 1870. At vi her i Drammen skulle få en parallell til Herostratos beryktede ildspåsettelse av Artemistemplet i Efesos i år 365 f.Kr. kunne vel ingen ha drømt om.

Bare noen dager før brannen, var vi med barnebarn i teatret og så «Folk og røvere i Kardemomme by». Siden har vi blant annet sett ballettforestilling der fra det verdensberømte Bolsjoj-teatret i Moskva.

Emil Victor Langlet er arkitekten bak teateret, Drammens Børs og Stortingsbygningen i Oslo. Foto: Stortingsarkivet
Skuespiller og venn av huset Per Aabel (96) var en kjær og selvskreven gjest etter Drammens Teater var gjenåpnet. Her sammen med musikerne Soon-Mi Chung, Stephan Barratt-Due og Einar Steen Nøkleberg i 1998. Foto: John Myhre/NTB Scanpix
Teateret ble totalskadd av den påsatte brannen i 1993. Her er brannvesenet i arbeid med slukningsarbeidet 12. desember. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix
Drammens Teater huset karikaturutstillingen «I am Charlie» 27. februar 2015. For første og forhåpentlig eneste gang bevoktet av t ungt bevæpnet politi og bombehunder. Universal Tolerance Organization (UTO) arrangerte utstillingen og et seminar om religionssatire og ytringsfrihet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Arkitekten som tegnet teaterbygningen for 150 år siden het Emil Victor Langlet. Han tegnet også Stortingsbygningen i Oslo og Børsbygningen her i Drammen. Som forbilde for teatret vårt brukte Langlet to teaterbygninger i Paris: Théâtre de Porte St.-Martin og Chatelet. Teatret ble bygget i en sammensatt nyrenessansestil, med symmetriske fasader og rundbuede vinduer. I vinduet ut mot parken ser vi at den israelske Davidstjernen er brukt som mønster for sprossene.

Også ved gjenoppbyggingen av teatret i årene etter brannen var det naturligvis helt nødvendig å bruke de beste fagfolkene. Arkitekt var Jan Øyvind Berntzen. Gjenåpningen skjedde 8. februar 1997 til stor begeistring og glede for byens befolkning. Kong Harald foretok den høytidelige åpningen. Drammens Teater har fått Europa Nostera-diplomet for forbilledlig gjenskapning av den gamle teaterbygningen, i helhet og i detaljer og for vilje og evne til verdifull bygnings-kulturbevaring og for trofasthet mot det gamle teaters ånd og tone.

I fire år var Drammen by uten noen teaterbygning. Børsteatret brant ned under den store bybrannen i 1866. Ved åpningen av det nye teatret i 1870 hadde Christiamia Theater gjestespill med Holbergs «Det lykkelige Skibbrudd» og Ibsens «De unges forbund» I 1897 fikk teatret æren av å ha premieren på Ibsens «John Gabriel Borkman». Fra krigsårene fram til slutten av 1960-årene ble teatret av økonomiske grunner brukt som kinolokale.

Børsteatrets offisielle navn var Drammens Skuespilhuus. Det ble bygget i 1839. Interesserte byborgere kunne kjøpe aksjer og med inntekten av dette salget ble Skuespillhuuset reist. Huset lå i Bragernes sentrum ved torget og ut mot elva. Børsen lå med fronten ut mot Storgata. Teateret, bygningen, ble tegnet av den tids kjendisadvokat, Hans Linstow. Linstow var den som hadde tegnet Slottet i Christiania. I 1842 ble Børsteatret solgt til Børsen, og teaterensemblet ble leietakere i bygningen de før hadde eid. Den store brannkatastrofen i 1866 satte punktum for både kirke, børs og teater.

I år 2000 kom Jo Sellægs store og gedigne verk om Drammens Teater, utgitt av Foreningen Drammens Teater. Og maken til kvalitet som boka til Sellæg har, finnes det få i norsk lokalhistorie om kan matche. Boka «Fra Masken til Ilden. Drammens Teater gjennom 200 år» bør stå på øverste hylle hos enhver historieinteressert drammenser.

Også i Drammenshistorien, bind V, omtaler Berit Nøkleby teatrets skiftende tilværelse gjennom de mange tiår. En tilværelse som strakte seg fra det dypeste forfall, to ganger brannkatastrofe, men også, gudskjelov, som et kulturens fyrtårn, som vi alle er stolte av.

###

Skuespiller og venn av huset Per Aabel vender tilbake til Drammens teater etter gjenåpningen. Her i 1998. Foto: NTB Scanpix

Vi sniker oss til slutt inn med to tanker som sikkert er helt urealistiske: Enn om et skrivende menneske kunne dramatisere Trotskijs opptreden i rettssaken mot nazistene i 1936 i Harmoniens lokaler? Denne talen, tre timer på flytende og formfullendt tysk, er vel eneste gang vi har hørt verdenshistoriens vingesus her i byen. Hva med en monolog?

Eller hva med en oppsetning av Karel Capeks drama «Insektliv»? Oppført flere ganger i Norge, sist var det vel i Det Norske Teatret på slutten av 40-tallet. Et rystende drama, illusjonsløst, en poetisk allegori som du aldri vil glemme.

###

Drammens Teater huset karikaturutstillingen «I am Charlie» 27. februar 2015. For første og forhåpentlig eneste gang bevoktet av tungt bevæpnet politi og bombehunder. Universal Tolerance Organization (UTO) arrangerte seminaret om religionssatire og ytringsfrihet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Mer fra: Nyheter