La førsteklassekroppen krible

Mange førsteklasselærere vil tilrettelegge for mer lek, kroppslig utfoldelse, medvirkning og spontanitet, men opplever at planer og mål gir for trange rammer og for liten frihet til å prioritere det som ikke kan måles.

Av Åse Lund, 2. kandidat Drammen SV

I fjor fikk jeg et skolebarn for første gang. Det var med blanda følelser jeg sendte seksåringen med tversoversløyfe og ny sekk opp til rektor første skoledag.

Hvordan blir hverdagen for en som elsker å leke og forsvinne inn i fantasiens verden? Hva vil skje når han og 22 andre seksåringkropper skal sitte side om side og utøve arbeidsro og håndsopprekking? Hvordan blir ettermiddagene våre når gode arbeidsvaner og ordavkoding skal inn i familiens fritid?

Nå er han andreklassing og kan gå skoleveien i blinde, men synes fortsatt friminutt og frilek på AKS er det beste med skolen. Og så savner han hvilestunden i barnehagen. Det krever nemlig sitt å være konsentrert både mentalt og sosialt en lang dag ved pulten og i skolegården.

Samme år som jeg fikk skolebarn i huset, ble det vedtatt en lærernorm for barnetrinnet. Normen ser fin ut på papiret, men har ikke ført til romsligere klasserom. Kontaktlæreren har fortsatt alt for mange elever å følge opp faglig og å følge på do, å tørke tårene til, å ta på fanget, å knyte skolissene for og å vise verden.

Mange førsteklasselærere vil gjerne tilrettelegge for mer lek, kroppslig utfoldelse, medvirkning og spontanitet, men de opplever at planer og mål gir for trange rammer og for liten frihet til å prioritere det som ikke kan måles. Høyt læringstrykk og få lærere gjør det vanskelig å koble barna fra stolene i klasserommet.

Men for kriblende kropper må dagene fylles av noe annet enn stillesitting. For fem- og seksåringene er leken det viktigste de gjør. De erfarer, lærer og fryder seg gjennom leken som kan sies å være barnas egen livsform.

SV vil at Drammen kommune skal ta førsteklassingene på alvor og innføre en bedre lærernorm. Klasseromma og materiellet som finnes der må tilpasses den lekne fem-seksåringens væremåte. De må rett og slett få mer plass til å bevege seg og leke, også inne i klasserommet.

Og sist, men ikke minst, må vi redusere det presset som gjør at lærere ikke tillater at leken får like mye plass som de egentlig ønsker. Derfor må vi fjerne så mye vi kan av test- og målepresset i skolen.

I løpet av høsten skal årets spente skolestarterne bli til trygge skoleelever. Men de vil fortsatt være barn en lang stund ennå.

Skal vi ta barna på alvor, må vi la kroppene krible og leken leve også etter at de har begynt på skolen.