Kulturpolitikk på ville veier

DEBATT: Union Scene skulle være et kulturhus – ikke primært et utleiehus for konferanser og seminarer.

Av Arve Vannebo og Sølvi Brandt Bestvold, Drammen Arbeiderparti

Drammen kommune har vært heldige på kulturhusfronten. Union Scene ble overtatt for rundt 120 millioner kroner, og Drammens Teater har vært en heldig blanding av gaver og forsikringsoppgjør. Det er ikke verst, når vi vet at byer som Kristiansand og Bodø begge har brukt over en milliard på sine kulturhus. Forutsetningene for at våre kulturhus skal være storstuen og brukshus for Drammens kulturliv er veldig gode. Det er også utgangspunktet for begge husene.

Union Scene skulle være et kulturhus for byens kulturliv med tilgjengelige lokaler for lokalt kulturliv, amatør og semiproff, til øving, produksjon og framføring. Det er byens eget kulturliv som har kjempet fram og etablert både teatret og Union Scene – nå er de i stor grad utelukket fra å bruke de – både når det gjelder pris og tilgjengelighet. For driverne, Drammen Scener AS, er det dessverre mer penger å tjene på å leie ut til konferanser sier de, eller rett og slett å holde husene stengt. Forstå det den som kan. Vi bygger jo ikke fotballbaner og idrettshaller for å leie de ut til konferanser. De bygges til idrettsformål, og får derfor også statlig støtte til det. Union Scene er definert som regionalt kulturhus, og har fått flere titalls millioner kroner i støtte til å være et kulturhus.
Union Scene skulle legge til rette for at lokale arrangører som rockeklubb, jazzklubb, innvandrerforeninger og andre kunne være i huset og bruke det som sitt hus.

Slik er det dessverre ikke i dag. Det var fra starten et mål at Union Scene skal være åpent og pulserende – ha en kafé som et «bankende hjerte» åpent for alle - og med gode muligheter for brukerne av huset (les: det lokale kulturlivet) kan møtes før og etter øving, produksjon og forestillinger.
Status i dag er at Union Scene er mer tunet inn mot event/konferanser/utleie enn kultur - i alle fall kulturinnhold med lokale og frivillige aktører.
Huset brukes i mindre grad enn før av lokale aktører (kurs, foreninger, kulturskole, etc). Det er liten eller negativ utvikling i arrangørmiljøene. Og man kan vanskelig si at Union Rock eller andre lokale arr.miljøer er veldig aktive på huset - eller får gode vilkår.

Union Scene er ikke et åpent hus - det er stort sett stengt på dagtid. Kafeen er ikke lenger åpen. Ofte er også huset stengt/ubetjent på kvelden.
Det internasjonale/flerkulturelle ivaretas av Drammen kommune og Interkultur, som gjør en veldig bra jobb. Men Huset, Union Scene, preges i liten grad av å være et internasjonalt kultursenter, der Drammens mangfold speiles - hvor er kafeene? Foreningene ?

Hvordan har det blitt slik? Dagens borgerlige kulturpolitikk vil ikke noe med kulturpolitikken (utover at budsjettene skal holdes...). New Public Management er ikke den beste metoden for å få kultur- og innholdsutvikling. «Profesjonelle» styrer – uten tilhold og eierskap til virksomheten, er et problem. Og en styreleder som ellers er kjent som en «dyr ryddegutt» i helse- og omsorgssektoren er kanskje ikke den som brenner mest for utfordringene i kulturlivet i Drammen?

Hvor er de lokale kulturaktørene – og aktørene på huset i styret ? Hvor er representantene for Drammens Teaters venneforening?
Prisene for å bruke huset er så høye at lokale danseskoler i stedet leier kulturhuset i Asker eller Lier Kulturscene – i stedet for byens egne storstuer. Det er rett og slett en fallitterklæring.

Det kan godt tenkes at finansiering er et spørsmål – og man kan selvsagt si at mer penger løser alt. Penger løser nok en del - men det trengs en grunnleggende debatt om hva et kulturhus er. Hvilke styringssignaler som gjelder. Hvilken kompetanse (og eierforhold til aktivitetene) skal være representert i styret.

Vi tror at et sterkere kommunalt grep og styring med klare premisser for innholdet i kulturhusene er en bedre vei å gå. Det er helt tydelig at å bare henvise til kommunens «eierskapspolitikk» og «profesjonelle» styrer ikke skaper gode rammevilkår for byens kulturliv. Også vi i AP har vært med på gjeldende eierskapspolitikk, men ser nå at dette ikke fungerer lenger når det gjelder byens kulturhus.
Det er illustrerende at et annet svært viktig kulturtilbud i Drammen - Strømsø atelierfellesskap - ble utsatt og utsatt lokalt av H/FRP - og at det er Buskerud fylkeskommune med sitt rødgrønne flertall som sørget for at Drammen endelig har fått et pulserende og produserende kunstnermiljø.

Nå er det Brageteatret og Harmonien som står for tur, og heller ikke her er det noen bevegelse eller noe som tyder på at det politiske flertallet i Drammen kommune har ambisjoner om at Drammen skal være en kulturby – det ventes på utredninger, eller man er rett og slett i mot å satse på kultur i Drammen.

Da blir vi en fattigere by. Drammens kulturliv fortjener noe bedre.