Ikke så godt gjort

Kanskje er det ikke så rart at det blir både blåveiser og røde kinn når flertallet i Drammen for første gang på seksten år vipper fra borgerlig blått til rødt og minst tre nyanser av grønt. Det nye kommunestyrets behandling av reglement for godtgjørelse er utsatt etter at Frp trakk i nødbremsen.

Det er verdt å minne om at flere møter seg selv i døra når Frp og Høyre roper om «ran av skattebetalernes penger». Fra talerstolen tirsdag sa Ståle Sørensen (MDG) at han ville ytt like mye for halvparten – men også for det dobbelte. Hans poeng er at det ikke skal være opp til den enkelte folkevalgte å forhandle om godtgjørelse etter et valg. Flertallspartiene viser til at det forelå enighet om både kronebeløp (prosentandel av gjeldende statsrådslønn) og roller fra før noen visste hvem som ville komme i posisjon. I Fellesnemnda satt flere med fersk erfaring fra Buskerud fylkesting, som fikk gjennomslag for ordningen de mente har fungert bra der, med ansvar fordelt på hovedutvalg samt overordnede gruppeledere på begge sider.

Politikere i posisjon skal ikke foreslå sin egen lønn, selv om de vedtar den. Baksiden av dette prinsippet er at ansvaret kan skyves over på andre når kritikken kommer. At en norsk statsråds lønn er så høy som kr 1,4 millioner skyldes en innstilling fra Stortingets lønnskommisjon. Nivået får vidtrekkende konsekvenser når det gjøres til utgangspunkt også for folkevalgte nedover i systemene – uten at arbeidsvilkår og krav om tilstedeværelse og tilgjengelighet nødvendigvis er sammenlignbare. Det er et godt spørsmål Rødts Jørgen Wilhelmsen stiller, om ikke folketrygdens grunnbeløp ville vært mer i tråd med skattebetalernes hverdag og lettere å forsvare som peilepinne.

Det er også vanskelig å leve som man lærer. Lavrans Kierulf, Frp-representant i Fellesnemnda, har selv vært omfattet av gode ordninger i både Drammen bystyre og Buskerud fylkesting. Da dårlige kontrollrutiner i Drammen kommune førte til at nesten 1,5 millioner godtgjørelseskroner feilaktig ble utbetalt til en rekke politikere i årene 2011–15, valgte nesten alle å betale tilbake. At Kierulf (Frp) og Tove Paule (H) hadde stilt spørsmål ved feilutbetalingene gjorde at de juridisk ikke kunne bli avkrevet tilbakebetaling. Kierulf beholdt dermed 282.912 kroner han ikke skulle hatt, Paule 46.861 kroner. Deres valg om å la juss og regelverk trumfe folks rettsfølelse kan gjøre det litt ekstra besværlig for Frp og Høyre å refse den nye posisjonen for umusikalitet i godtgjørelsessaken.

Det er likevel grunn til å rose at debatten tas nå. I 2017 viste en oversikt hentet inn av Dagbladet at Buskeruds fylkespolitikere lå høyest i landet når det gjaldt utbetalt godtgjørelse.

Mange ting er verdt å ta med seg fra erfaringene i fylkespolitikken for regnbuekameratene. Viljen til å betale for raust når man egentlig ikke behøver det, er ikke en av dem.