Jeg står i stuevinduet og ser ned på rom-mannen som har sin faste plass ved Ypsilon-brua. Jeg kommer i tanker om hvor mye i tilværelsen som er preget av «oss mot dem». Vi trekker en grense rundt oss, og skuler på dem som krysser den. Det ser ut til å være en del av vår natur å finne en gruppe å dele holdninger med og peke ut andre grupper som fiender.
I det jeg setter meg til tastaturet for å dele denne refleksjonen med dere, slår jeg på radioen. Og hva hører jeg? Jo, John Lennons «Imagine.» Underlig sammentreff. Han drømmer om et samfunn uten grenser. «Tenk deg at det ikke finnes nasjoner. Ingenting å drepe eller dø for.» Utopisk? I hvert fall på hans tid.
Men han var framsynt. I vår cybertid har grenseløse samfunn kommet nærmere en mulig realisering. Fremtidsforskere ser for seg «Cloud nations», virtuelle stater i cyberspace uten geografiske grenser.
Internett gjør slike ideer tenkbare og støtter samtidig i stor skala menneskets mest unike egenskaper: å dele kunnskap og å samarbeide. Det er dette som mer enn noe annet skiller oss fra andre arter og gjør det mulig for oss å dominere kloden. Enkeltvis har vi nemlig ikke så mye å bidra med. Det er funnet at vi gjennom et livsløp tilegner oss en kunnskapsmengde tilsvarende innholdet i et par tusen bøker. Du synes kanskje det virker respektabelt, men det spørs hva man sammenligner med. Den informasjonsmengden som ligger på internett er tusen milliarder ganger større. Og den dobler seg hvert annet år.
Men denne storskaladelingen er ikke uproblematisk. Nettet er et fargerikt fellesskap av løgner og sannheter, og når brukeren har begrensede kunnskaper, er det vanskelig å se forskjell. Og løgnene har best kår. «The Times» har funnet at fake news har 70 prosent større sjanse enn sannheter for å bli delt på nettet.
Hvorfor er det slik? Følgende eksempel er en indikasjon.
Det fins en gruppe som mener jorda er flat. En tredel av amerikanere i tjueårsalderen tror de kan ha rett (som med troen på julenissen, bedrer det seg med alderen). Amerikaneren Mark Sargent argumenterte innbitt på nettet imot flat-jord-teorien. Frustrert over ikke å bli lagt merke til skiftet han side og begynte å publisere hårreisende nye argumenter for at jorda er flat. Det ga uttelling. Han ble en celebritet, sett og gjenkjent i det offentlige rom.
Nettopp det er drivkraften: å bli sett og anerkjent. Det er en sosial mangelvare. Internett er en arena der det som er annerledes blir lagt merke til av uhorvelig mange flere enn om du kler deg i svømmeføtter og styrthjelm og går ut på gata. Den sikreste veien til stjernestatus er brolagt med usannheter, folks kunnskap om aktuelle temaer er uansett begrenset, og sannheten – hvis den overhodet fins – er så kompleks at man ikke kan være helt sikker på noen ting. Spektakulære usannheter krever mindre kunnskap og vekker mer oppmerksomhet, fakta dreper engasjement og diskusjon og er lite etterspurt.
Det har jeg erfart. Jeg forsøkte en gang å få utgitt et essay om livets store spørsmål i gråsonen mellom vitenskap og myter. Det falt på stengrunn. Sakprosa, fikk jeg høre, interesserte for få til at forlagene fant det lønnsomt å utgi.
Det falt mer i smak da jeg pakket tankene mine inn i spenningsromaner.
Fake news og alternative news er sosiale mediers fiksjonslitteratur; dramainnhold er mer etterspurt enn sannhetsinnhold. Selv om det ikke er tungt faglig forankret, kan man presentere seg som et stabilt geni og ha utsikt til å bli trodd på sine ytringer. Står det på nettet, er det alltid noen som tror på det.
Noen eksempler:
* I forrige uke mintes vi 75-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz. 40 prosent av dem som har hørt om holocaust tviler på at 6 millioner jøder ble drept.
* En tredel av USAs befolkning avviser at kloden blir varmere.
* Flertallet av russere og noen millioner amerikanere tror månelandingen er filmet i Hollywood.
* Halvparten av amerikanere tviler på den offisielle versjonen av 9/11-angrepet i 2001. Konspirasjonsteorier hevder at myndighetene satte det i scene, eller tillot det å skje, for å få påskudd til å invadere Irak og Afghanistan.
Konspirasjonsteorier dekker flere behov. De som sprer dem får sine likes, og det er samlende for oss å skjerpe grensene mot dem. La meg imidlertid i rettferdighetens navn minne om at flertallet ikke alltid har rett, en usannhet blir ikke sann fordi mange tror på den. Historien viser at vi trenger avvikere. Galilei ble satt i husarrest for å hevde at jorda gikk rundt sola. Einstein måtte sette inn en konstant i ligningene sine for å få dem til å stemme med samtidens overbevisning om at universet var evig og uforanderlig. Han fjernet den da det senere viste seg å ikke stemme.
Jeg tar en pause og drikker en kopp te. Går inn på stua og ser ut av vinduet. Rom-mannen sitter der ennå. 1 ½ million av hans folk ble også utryddet i holocaust. Jeg bestemmer meg for å gå ned og rekke ut en hånd over grensen. Ifølge matematisk kaosteori kan en sommerfugls vingeslag i Norge forårsake en tornado i USA.
Framtiden har aldri vært mer spennende.