Godt nok for de barna

Når annenhver jordmor ved de største fødeavdelingene vurderer å gi opp, nytter det ikke å si at vi har den beste fødselsomsorgen.

«Gå deg en tur».

Det skal stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) ha fått beskjed om da hun skulle føde sitt første barn. Det som kanskje kunne vært en kontrollert situasjon, skulle ende med et hastekeisersnitt, og en masse alenetid med sterke smerter på sykehuset.

Les saken her: Mener fødetilbudet i Oslo blir forsømt

Moflags historie, som Dagsavisen fikk fortelle forrige uke, er ikke unik. Selv om vi har et velfungerende fødetilbud, er det altfor mange eksempler på kvinner som blir overlatt til seg selv i store deler av fødselen, eller kvinner som må mase seg til å få komme til sykehuset når fødselen begynner å ta kontroll over kroppen.

Jeg har selv født på Ahus, det sykehuset der flest jordmødre vurderer å si opp. Fødselen gikk fint. Det var flinke folk rundt meg.

Men vi var i altfor stor grad alene. Særlig etter fødsel.

«Nå skal jeg lære deg å amme på 10 minutter», sa en som skulle gå av vakt til meg. Verken hun eller jeg klarte det. Etter noen døgn med stress, lite hjelp og mye morsmelkserstatning i beger, fikk vi dra fra Ahus. Amminga lærte jeg av internett.

Det gikk fint, men det skal ikke være sånn. Jeg så i blikkene til flere av dem som jobbet på pasienthotellet og sykehuset at noe åpenbart ikke fungerte.

Norge er et godt land å føde i, sammenlignet med andre land. Dermed er det kanskje ikke noen grunn til å klage? Er det skremselspropaganda å sette søkelyset på feil og mangler i barselomsorgen?

Av og til virker det som om det er dét helseminister Bent Høie (H) og regjeringen mener. For de kommer seg aldri videre fra argumentene: Norge er et trygt land å føde i. Vi må passe på at vi ikke skremmer kvinner som skal føde i Norge.

Vi skal ikke skremme. Men det er lurt å lytte.

Jordmødre ved Ahus har nylig fortalt Dagsavisen hvordan vaktene kan forløpe uten at de rekker verken å spise eller gå på do. De løper fra kvinne til kvinne. De sliter med dårlig samvittighet.

Les også: Fem av ti jordmødre ved Drammen sykehus har vurdert å slutte i jobben

Såpass ille er det at begge organisasjonene for jordmødre, Jordmorforbundet og Den norske jordmorforening, i disse dager har publisert undersøkelser som viser at om lag annenhver jordmor ved de største fødeavdelingene vil slutte.

Arbeidspresset blir for høyt, og jordmorstillinger i kommunene virker forlokkende. I løpet av de siste to månedene har seks jordmødre sagt opp ved Ahus. Det er dramatisk.

Hvorfor er det blitt sånn? Jordmødrene mener problemet ligger i finansieringen av sykehusene.

Den innsatsstyrte finansieringen, populært kalt stykkprisfinansieringen, premierer ikke forebygging og god bemanning som sikrer naturlige fødsler.

Sykehusene får nemlig mer penger om de må gjennomføre keisersnitt, for eksempel. Den dyre behandlingen gir mest uttelling. Systemet har vært gjenstand for kritikk siden det ble innført i spesialisthelsetjenesten på slutten av 1990-tallet.

Les også: Jordmødre ved OUS frykter for liv og helse – Fylkesmannen oppretter sak

Frykten har vært nettopp den at det skal gå utover prioriteringene til sykehusene.

Det er ikke noe som tyder på at sykehusene spekulerer i flere keisersnitt for å tjene mer penger. Men det er heller ikke noe i dagens finansieringssystem som premierer en god fødselsomsorg.

Opposisjonen på Stortinget vil innsatsstyrt finansiering i fødselsomsorgen til livs. Og i dag behandles forslag om blant annet en helhetlig utredning av fødselstilbudet i Norge, og behovet for en ny finansieringsløsning.

Men de får ikke flertall. Regjeringspartiene slår ring om Bent Høie. Og han forteller i et brev til Stortinget at han mener opposisjonens ønskede tiltak allerede ligger i regjeringens planer.

Om bemanningssituasjonen skriver han: «Jeg viser til at det er helseforetakene som har ansvaret for å sikre forsvarlig bemanning ved sine fødeinstitusjoner.

Helsedirektoratet har i den nasjonale faglige retningslinjen Nytt liv og trygg barseltid for familien gitt en anbefaling om at alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. Dette er en anbefaling, og ingen pasientrettighet.»

Så klinisk og kaldt kan det skrives. At kvinner blir liggende uten jordmor hos seg, er helseforetakenes ansvar. Og kvinnen har uansett ingen rett til jordmor hos seg. Hilsen Bent Høie.

Les også: Lederen av Bunadsgeriljaen: – Helseministeren kan stoppe dette hvis han vil

Høie skriver videre at det er krevende for helseforetakene når fødselstallene varierer fra sesong til sesong. Det er jo et velkjent «problem» at mange føder på sommeren for å sikre seg barnehageplass på høsten.

Og når det ikke er rom for å ha jordmorbemanning i beredskap, altså at de kan være på jobb «i tilfelle», så blir det heller ekstra hektisk når det er høysesong.

Nå, tre år etter, kan vi noen ganger le av at vi fikk lov til å komme til sykehuset på nåde, men at det ikke var sikkert vi ville få noe rom å føde i.

«Gå deg en tur»-kommentaren som Tuva Moflag fikk tenderer jo også til det absurde. Men strengt tatt er det jo ikke så veldig morsomt at vi nesten ikke leer på et øyelokk av denne typen episoder.