Gi alle elever mulighet til å mestre videregående opplæring

Norske lektorer står samlet bak et nytt krav til tydelig progresjon, og om at elever som mangler nødvendige faglige forutsetninger for å lykkes med videregående opplæring må få tilbud om et ekstra forberedelsesår.

Av Helle Christin Nyhuus, 1. nestleder Norsk Lektorlag og fylkesleder Norsk Lektorlag Buskerud

For mange elever møter videregående opplæring uten de nødvendige faglige forutsetningene for å mestre kravene. De vil ha liten eller ingen glede av tilbudet, både med hensyn til faglig og personlig utvikling.

Overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring er også overgang fra kommunalt til fylkeskommunalt ansvar. Hvem skal ta ansvar når elever mangler de nødvendige faglige forutsetningene for å mestre kravene de vil møte i videregående opplæring? Manglende tydelige krav til progresjon og faglig nivå i grunnskolen kan medføre at kommunene ikke tar ansvaret for de elevene som ikke har den utviklingen flertallet har. Vi vet at kommunene ikke tar det ansvaret godt nok i dag. Elevene blir ikke fanget opp, det blir stadig større sprik mellom hva elevene faktisk kan og hva som forventes faglig. I stedet for å bli håndtert tidlig, før problemet får vokst seg stort, flyttes problemet oppover i systemet. Når elevene går fra grunnskole til videregående skole, blir manglende faglige forutsetninger tydelig. Skal elevene ha reell nytte av videregående skole må elever uten de nødvendige faglige forutsetningene få tilbud om et tilpasset studieprogram, eller like gjerne, et ekstra forberedelsesår.

At noen unge mennesker har behov for et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår må ikke få den konsekvensen at det generelle videregående tilbudet endres. De fleste unge har det bra i sin elevrolle der, og trives. Den enkelte faglærer lager gode faglige opplegg, når utgangspunktet er at elevgruppen har de nødvendige faglige forutsetningene for å utvikle seg videre i faget.

Men noen har behov for noe annet, enten i en periode eller gjennom hele det videregående løpet.

I dag har vi en videregående skole hvor elever som ikke behersker norsk eller ikke forstår noe av de fire regneferdighetene får som krav å følge ordinær undervisning, bare fordi de er 16 år. Vi har mange gode faglærere i videregående skole. Men det er forskjell på å være faglærer i en gruppe på tredve elever som alle har en faglig forutsetning, og å være faglærer i en gruppe på tredve elever hvor tre mangler grunnleggende kunnskap i faget. Og elever som mangler faglige forutsetninger i et fag, mangler ofte også forutsetninger i andre fag. Denne utfordringen kan ikke skoleeier overlate til den enkelte faglærer, som gjerne har fem forskjellige grupper med tredve elever i hver å forholde seg til, slik det altfor ofte gjøres i dag.

Norsk Lektorlag har nettopp avholdt landsmøte, der nytt utdanningspolitisk dokument ble vedtatt. Et av punktene landsmøtet samlet seg om var krav til tydelig progresjon. Et annet punkt var at elever som mangler nødvendige faglige forutsetninger for å lykkes med videregående opplæring må få tilbud om et ekstra forberedelsesår. Det er et stort behov for tilbud tilsvarende Ung11, et tilbud i regi av Drammen kommune. Det tilbudet fremstår å ta elevgruppen de retter seg mot på alvor. Det bør også utvikles andre tilbud, men andre innretninger, som kan nå andre elevgrupper med samme behov for noe ekstra, fag eller tid, før de begynner på videregående opplæring.

Kommunene og fylkeskommunen må samarbeide om å tilby et ekstra forberedelsesår til elever med behov. Da vil frafallet i videregående opplæring gå ned, når elevene møter denne delen av utdanningsløpet med faglige forutsetninger på plass. Og like viktig, skoleeier vil gjennom et slikt tilbud ta ansvar for at elevene får en personlig utvikling, utviklet gjennom mestring.