Fulle skap blir shoppestopper

Halvparten av oss har redusert forbruket det siste året av hensyn til miljøet.

De delvis oppløftende og delvis sørgelige resultatene fra COP 25 i Madrid viser at verden ikke når klimamålene hvis ikke du og jeg og alle andre bretter opp ermet.

Produsenter og forbrukere må ta klimaansvar! Heldigvis er det mye som tyder på at ting er i ferd med å skje:

I en undersøkelse Opinion har gjort for Tekstilaksjonen og Norwegian Fashion Hub sier 48 prosent av oss at vi har kjøpt færre varer det siste året av hensyn til bærekraft. Det merker også flere butikker i klesbransjen. Fulle skap er i ferd med å bli en shoppestopper.

Vårt mål er at hvert plagg og hvert tekstilprodukt skal brukes dobbelt så mange ganger innen 2024.

Vi skal få klærne til å vare lenger, og samtidig sørge for at arbeidsplasser i leverandørkjeden ikke forsvinner og at folk her hjemme stadig kan få klær til en god pris.

Norske forbrukere ønsker det samme som oss. 40 prosent sier at de ønsker å bruke klærne lenger eller oftere før de byttes ut eller kastes. Over 60 prosent av oss vil levere brukte klær til gjenbruk og resirkulering. En av tre vil reparere klær fremfor å kaste dem.

Norsk tekstil- og motebransje jobber for å bli mer bærekraftige.

De siste årene har det vært økende fokus på tiltak som skal gi mer bærekraft og mindre klimautslipp. Dette er den viktigste oppgaven en samlet bransje står overfor.

Likevel svarer over 70 prosent at de ikke har hørt om noe bærekraftinitiativ fra motebransjen. Bare 11 prosent mener motebransjen er bevisste og ansvarlige på miljø og bærekraft.

Disse forholdene betyr at vi har noen store utfordringer, men også svært gode muligheter til å lykkes.

Både bransjen og kundene våre har felles mål: Begge ønsker færre og mer varige produkter. Da må vi som bransje bli flinkere til å synliggjøre hva vi faktisk gjør for å nå disse målene, og også jobbe med å få disse tiltakene gjennomført på en god måte.

Vi har mye å lære av matbransjen. 31 prosent av oss nordmenn sier at vi har endret matvaner det siste året på grunn av bærekraft.

At nesten hver tredje nordmann oppgir at de spiser annerledes enn før, må sees på som en radikal endring. Matsvinn, emballasje og vegetarprodukter har stått høyt på aktørenes liste og har skapt stort engasjement og gjennomslag på hjemmebane.

Mote- og tekstilbransjen må innføre flere og bedre grep. I dag får ikke kundene den veiledningen de trenger for å ta riktige valg når de handler i butikken eller på nettet. Vi må styrke informasjonen til forbruker slik at kundene vet mer og kan ta sine grønne valg.

Bransjen trenger et spekter av løsninger for å bli mer bærekraftig. I hovedsak kan disse deles inn i tre:

1. Klær må brukes flere ganger. Gjennom å bruke klærne våre dobbelt så mange ganger, reduserer vi klimaavtrykket med 49 prosent – selv når vask telles med. Forlenget levetid reduserer dessuten også annen forurensning til jord, luft og vann samt andre innsatsfaktorer som nye materialer.

2. Klær må produseres mer bærekraftig. Miljø, klima, mennesker og dyr må i mye større grad sette premissene. Arbeidere må få en inntekt de kan leve av og forurensning i hele livsløpet må adresseres.

3. Vi må sørge for at alt tekstilavfall blir til nye produkter – aller helst ny tekstil. Sirkulær økonomi skal ikke være en sovepute for bransjen, men må med som en del av løsningen. Vi må ha på plass gode løsninger for innsamling, sortering og reprosessering av tekstiler, som igjen må gi føringer på materialvalg, design- og produksjonsløsninger.

Tiltakene for å få til dette, er mange – fra utvidet produsentansvar og økt designkompetanse til ny teknologi og bedre forbrukerveiledning.

De nødvendige endringene synes å være spennende og attraktive – også for yngre målgrupper. Det er positivt.

Forhåpentligvis vil tekstil- og motebransje oppnå sterkere resultater når undersøkelsen gjennomføres i 2020. Vi har i alle fall et spennende mulighetsrom å forholde oss til.