Førstegangskjøpere sitter i robåter og forsøker å ta igjen en cabincruiser

Når markedet ikke klarer å tilby unge folk som har gjort alt riktig lån, skal vi bruke politikk for å rette opp feilen, skriver Drammen Aps ordførerkandidat Monica Myrvold Berg.

Av Monica Myrvold Berg, ordførerkandidat Drammen Ap og Siri Gåsemyr Staalesen, boligpolitisk talsperson Ap

En familie bestående av en sykepleier, en lærer og deres to barn har et definert behov for minst 100 kvadratmeter bolig. I Drammen har en slik familie råd til 38,6 prosent av boligene som hittil er solgt i 2019, ifølge Eiendom Norges Familieindeks. Når det gjelder nye leiligheter i sentrum og eneboliger/rekkehus er nok tallet betydelig lavere. I Oslo og deler av Akershus er tallet så lavt som under 4 prosent. Drammen har heller ikke netto innflytting. Det tyder på at byen ikke har nok boliger for en gruppe mennesker som kunne ønske seg å flytte til byen, samtidig som byens egne unge presses ut av kommunen. Sånn kan vi ikke ha det. Det er på tide å ta politisk ansvar i boligsektoren ikke bare la markedskreftene råde.

Problemet er at det ikke bygges nok boliger. Boligbygging er et politisk ansvar. Regjeringen må ta ansvar for å øke boligforsyningen. Ap vil gi kommunene ulike virkemidler til å bygge flere boliger. Vi vil peke på tre ting:

* Styrke husbanken og ha det offentlige som medeier

* Leie til eie

* Utvide ramma for startlån

Høyreregjeringen må våge å tenke nytt. De kunne vært med å styrke aktørene som kan gå inn og hjelpe de som trenger en ekstra dytt for å få kjøpt seg sin første bolig. Ved å styrke Husbanken heller enn å svekke den budsjettår for budsjettår slik regjeringen har gjort. Da kunne Husbanken styrka ordningen med startlån for flere førstegangskjøpere eller gjennomført noen prøveordninger der det offentlige kan gå inn som medeier i en bolig med inntil 15 prosent av kjøpesummen. Eller regjeringa kunne styrka kommuneøkonomien og dermed gitt kommunene større muskler til å realisere drømmen om egen bolig for flere.

Ap mener regjeringen kan gjøre mer for å støtte kommunene i å styre boligmarkedet og by- og stedsutviklingen lokalt. Da må regjeringen ta fram verktøykassa og aktivt bidra til en plan- og bygningslov som åpner for å gi kommunene rett til å regulere disposisjonsform i boligprosjekter dvs. åpne opp for nye veier inn i boligmarkedet for eksempel ved å kunne gå fra leie til eie med hjelp fra kommunen du bor i.

Vi har ungdom som sliter med å komme inn på boligmarkedet selv om de har gode inntektsmuligheter i framtida. Så lenge boligprisene stiger, slik de har gjort i Drammen de siste årene, vil ungdom som leier bolig og samtidig prøver å spare til egen bolig komme lenger unna målet om å eie egen bolig for hvert eneste år boligprisene stiger i den takten de gjør nå. Førstegangskjøpere sitter i robåter og forsøker å ta igjen en cabincruiser. Det går ikke. Når markedet ikke klarer å tilby disse unge folka som har gjort alt riktig, et lån. Da skal vi bruke politikk til å rette opp feilen. Det er nettopp denne gruppa unge førstegangskjøper vi ønsker å hjelpe når vi i hvert år foreslår å utvide ramma for Husbankens startlån. Høyre sitter stille i båten og nikker anerkjennende til foreldrebanken som løsningen for dem som ikke klarer å spare opp egenkapitalkravene selv. Slik øker forskjellene i Norge.

Regjeringens svar på spørsmålet om hvorfor de ikke bygger nok er at det bygges mer enn før og at byggekostnadene har sunket med kr 100.000 pr. bolig de siste årene. Hvem putter disse pengene i lomma? I alle fall ikke familiene som kun har råd til 38 av 100 boliger som er solgt i Drammen i 2019. Det er litt vanskelig i få øye på det geniale i at byggherrene har fått 100.000 kroner mindre i byggekostnader, samtidig som boligprisene øker år for år.