Bry deg om og bry deg med

Som kjent er det flere norske barn i Al-Hol-leieren. Selvfølgelig må også disse hentes og mødrene deres straffeforfølges, skriver Unni Helland.

Av Unni Helland, spaltist i Dagsavisen Fremtiden

Fremskrittspartiet har valgt å gå ut av regjeringen. I Drammens Tidende 21.januar uttaler Jon Helgheim: «Det var ingen annen løsning.» Og bakgrunnen er, som kjent, at to norske barn og deres mor ble hentet ut fra interneringsleiren Al-Hol i Syria. At hensynet til barnas beste betyr at også mor må hentes, betyr altså ingenting for det partiet som påstår å fronte kristne verdier.

Jeg vil da bare minne om følgende ord fra Bibelen. Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» (Matteus 25: 40.) I nevnte intervju påstår Helgheim videre: «Når statsministeren i tillegg går ut og setter Høyres moral over vår, så mener jeg at det er en holdning man ikke kan ha til sine samarbeidspartnere.»

Hvilken moral er Frp-moral i denne saken? Er ikke Frp kjent med at et samlet fagmiljø mener at også mor må få komme sammen med sine barn? Så må hun selvfølgelig strafferettslig ta konsekvensene av sine valg. I følge FNs barnekonvensjon, gyldig som norsk lov fra 2003, har alle barn rett til liv, helse, omsorg og beskyttelse.

Som kjent er det flere norske barn i Al-Hol-leieren. Selvfølgelig må også disse hentes og mødrene deres straffeforfølges.

Den 27. januar i år var det 75 år siden overlevende fanger i Auschwitz-Birkenau ble satt fri av Den røde armé. Som kjent var et av Hitlers mål å utrydde den jødiske minoriteten i Europa. Mellom 5 og 6 millioner jøder ble drept. ALDRI MER! er ord som brukes om nazistenes forbrytelser mot menneskeheten. Dessverre ser vi også i dag rasistisk, og til en viss grad også nazistisk tankegods spre seg i land etter land. Da må vi bruke våre motstemmer, aldri forbli tause. Elie Wiesel, jødisk forfatter som overlevde opphold i Auschwitz og Buchenwald, sa det slik: «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat. Det motsatte av kjærlighet er likegyldighet.»

Jeg vil minne om kong Haralds ord i hans nyttårstale: «Et samfunn med frihet til å være forskjellig må bygge på at alle mennesker er like mye verdt. Som et dystert ekko fra krigen vet vi hva som skjer når samfunnet bygges på en ideologi om at mennesker har ulik verdi. Er det én ting vi skal ta med oss som lærdom når vi feirer freden som endelig kom, så er det dette: At alle er like mye verdt. Det kan virke selvfølgelig, men begynner vi virkelig å leve etter det, kan forvandling skje. Da kan vi samles i håpet om et godt liv for alle.»

For meg er tidligere biskop Gunnar Stålsett et lysende moralsk forbilde. Han er blitt dømt til betinget fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år, samt en bot på 10.000 kroner for å ha gitt Lula Tekele, en ureturnerbar asylsøker som har fått avslag på søknad om opphold i Norge, deltidsjobb som renholder. Etter domsavsigelsen uttalte Stålsett: «Det er viktig at vi fortsetter å betrakte dette som en verdikamp der humanitet og menneskerettigheter også gjøres gjeldende for de svakeste blant oss.» Så sant, så sant! Dette må vel være det ypperste eksempel på nestekjærlighet.

Nå vil byrådet i Oslo sikre papirløse helsehjelp. Dagsavisen har fortalt om etiopiske Sarah som etter 18 år i Norge fremdeles er papirløs. Det innebærer at hun ikke kan arbeide, får ikke bankkort, har ikke rett til helsetjenester som fastlege og tannlege. Vi kan da ikke behandle medmennesker slik!

Her i Drammen kjører Fremskrittspartiet videre i kjent stil. I rådmannens forslag til budsjett for 2020 ble det anbefalt at Drammen tar imot 85 flyktninger i året de neste tre år. Nei, svarer Frp. Antallet skal være null! Har noen av Frp-representantene kjennskap til Den gylne regel, mon tro? «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg!»

Sylo Taraku har nå kommet med sin tredje bok, «Frihetskampen i islam». Anmeldere har blant annet kalt boka «voksenopplæring i innvandringsdebatten». Den boka gleder jeg meg til å lese.

Sylo Taraku kom 18 år gammel til Norge fra Kosovo etter krigene på Balkan på 1990-tallet. I Byavisa Drammen 6. november 2019 forteller han om sitt første møte med Norge hvor en politimann spør: «Hvilken religion tilhører du?» Nølende svarer han: «Jeg er vel muslim.»

Det samme spørsmålet fikk han da han mange år senere besøkte en av mine klasser på Fjell barneskole i Drammen. Når vi hadde besøk, fikk alltid elevene stille spørsmål til de besøkende. Så også denne gangen.

Et av de første spørsmålene var: «Hvor kommer mamma’n og pappa’n din fra?» «Kosovo,» svarer han. Flere av elevene lyser opp – derfra kommer også deres foreldre. Neste spørsmål: «Er du muslim?» Han svarer: «Jeg er født muslim.» Oppfølgingsspørsmål: «Men hva er du nå, da?» Han svarer: «Jeg er vel noe som kalles humanetiker, men det vet dere kanskje ikke hva er?» Mange hender i været.

Han gir ordet til en som vifter særdeles ivrig med hånden:

«Er du agnostiker eller ateist?»