Av Siri Gaasmyr Staalesen, boligpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet
Dagsavisen etterspør en helhetlig boligpolitikk på lederplass 15. september og ønsker at den varer inn mot stortingsvalget 2021. Dette er Arbeiderpartiet hjertens enig i. Derfor skal vi ut og diskutere boligpolitikk i hele partiorganisasjonen denne vinteren samtidig som vi så klart skal følge opp i stortinget og holde den boligpolitiskefanen høyt de neste årene.
Sånn det er nå kan det ikke fortsette. En familie bestående av en sykepleier, en lærer og deres to barn har et definert behov for minst 100 kvadratmeter bolig. I Oslo har en slik familie bare råd til 3,4 prosent av boligene som hittil er solgt i 2019, dette i følge Eiendom Norges Familieindeks. Det er på tide å ta politisk ansvar i boligsektoren, ikke bare la markedskreftene råde.
Problemet er at det ikke bygges nok boliger. Boligbygging er et politisk ansvar. Regjeringen må ta ansvar for å øke boligforsyningen. Arbeiderpartiet vil gi kommunene ulike virkemidler til å bygge flere boliger.
De siste fire årene har byrådet i Oslo satt seg i førersetet og pekt ut en retning for byen. Samtidig har vi en regjering som ikke ønsker å være aktiv aktør. Høyreregjeringen ønsker å la markedskreftene styre utviklingen av boligmarkedet vårt.
La meg peke på tre ting:
Styrke husbanken og ha det offentlige som medeier
Leie til eie
Utvide ramma for startlån
Høyreregjeringen må våge å tenke nytt. De kunne vært med å styrket aktørene som kan gå inn og hjelpe de som trenger en ekstra dytt for å få kjøpt seg sin første bolig. Ved å styrke Husbanken heller enn å svekke den budsjettår for budsjettår slik regjeringen har gjort. Da kunne Husbanken styrka ordningen med startlån for flere førstegangskjøpere eller gjennomført noen prøveordninger der det offentlige kan gå inn som medeier i en bolig med inntil 15 prosent av kjøpesummen. Eller regjeringa kunne styrka kommuneøkonomien og dermed gitt kommunene større muskler til å realisere drømmen om egen bolig for flere.
Arbeiderpartiet mener regjeringen kan gjøre mer for å støtte kommunene i å styre boligmarkedet og by-og stedsutviklingen lokalt. Da må regjeringen ta frem verktøykassa og aktivt bidra til en plan- og bygnigslov som åpner for å gi kommunene rett til å regulere disposisjonsform i boligprosjekter dvs åpne opp for nye veier inn i boligmarkedet for eksempel ved å kunne gå fra leie til eie med hjelp fra kommunen du bor i.
Vi har ungdom som sliter med å komme inn på boligmarkedet selv om de har gode inntektsmuligheter i fremtiden. Så lenge boligprisene stiger, slik de har gjort i Oslo de siste årene, vil ungdom som leier bolig og samtidig prøver å spare til egen bolig komme lengre unna målet om å eie egen bolig for hvert eneste år boligprisene stiger i den takten de gjør nå. Førstegangskjøpere sitter i robåter og forsøker å ta igjen en cabincruiser. Det går ikke. Når markedet ikke klarer å tilby disse unge folka som har gjort alt riktig, et lån. Da skal vi bruke politikk til å rette opp feilen. Det er nettopp denne gruppa unge førstegangskjøpere vi ønsker å hjelpe når vi i hvert år foreslår å utvide ramma for Husbankens startlån. Høyre sitter stille i båten og nikker anerkjennende til foreldrebanken som løsningen for de som ikke klarer å spare opp egenkapitalkravene selv. Slik øker forskjellene i Norge.
Regjeringens svar på spørsmålet om hvorfor de ikke bygger nok er at det bygges mer enn før og at byggekostnadene har sunket med kr 100.000 pr bolig de siste årene. Hvem putter disse pengene i lomma? I alle fall ikke familiene som kun har råd til 3 av 100 boliger som er solgt i Oslo i 2019. Det er litt vanskelig i få øye på det geniale i at byggherrene har fått 100.000 kroner mindre i byggekostnader samtidig som boligprisene øker år for år.