Av: Spaltist Ole Petter Diseth
Mye tyder på at 2012-stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal», selve startpunktet for direktoratet for E-helses store digitaliseringsprosjekt «Akson», like gjerne kunne båret overskriften «beretningen om en varslet katastrofe».
Akson skal være en felles kommunal journalløsning, som betyr at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon, kan samhandle seg imellom.
Om det vitenskapelige opphavet til direktoratets noe pussige navnevalg sier Wikipedia bl.a. følgende: «Et akson er en tynn utløper som utgjør utgangen av et nevron (en hjernecelle). Mange aksoner er omgitt av fett, som isolerer de elektriske signalene».
Fett kan som kjent være utfordrende å fordøye. For ikke å si trenge gjennom. Denne sommeren har Norges største avis, Aftenposten, allikevel gjort et fortjenstfullt forsøk på begge deler.
Les også: Nye taxiregler gjør sjåførene forbanna: – Å kjøre drosje er ikke bare å følge en GPS
Mer om avisens særs samfunnsviktige Akson-gravejobb senere. Først til et annet prosjektområde i helse-Norge, hvor det graves tilsvarende intenst om dagen.
378 døgnplasser somatikk, 167 døgnplasser psykisk helsevern, 228 poliklinikkrom somatikk, 16 poliklinikkrom psykisk helsevern, 7 føderom, 23 operasjonsstuer, 4 behandlingsrom for stråleterapi – hele herligheten fordelt på 122.000 funklende nye kvadratmetere: Når det planlagte nye sykehuset på Brakerøya står ferdig i 2025 vil det utvilsomt være blant Europas mest moderne og pasientvennlige sykehusanlegg. Foruten å være lokalsykehus for Lier, Drammen og Sande vil det nye sykehuset ha områdefunksjoner for hele Vestre Viken. Hele prosjektet er stipulert å koste i overkant av 8 mrd. kroner.
For å sette digitaliserings-prestisjeprosjektet Akson litt i perspektiv – Norge kunnet bygget tre «Brakerøya-sykehus» for samme pris som det er kostnadsberegnet å utvikle Akson.
Les også: Varsler store kutt i NRK P13 – dropper musikkprogrammer
Nå hagler kritikken mot gigantprosjektet fra alle kanter.
Fra Legeforeningen, fra akademia, fra bruker – og bransjeorganisasjoner, fra de tyngste fagmiljøene i IKT-Norge.
I en serie bredt anlagte gravereportasjer har Aftenposten avdekket til dels svært graverende forhold knyttet til direktoratet for E-helses forvaltning av Akson-prosjektet.
Alt fra at konsulenthuset PwC har hatt tilnærmet og potensielt lovstridig monopol på samtlige utredninger i prosjektet, til at landets ledende forskningsmiljø for e-helseforskning (NSE) ikke er blitt tatt med i vurderingene.
På regjeringens egen hjemmeside utheves følgende overskrift, i en analyse om «hovedårsakene til at offentlige IT-anskaffelser ofte mislykkes»:
«For store og overambisiøse prosjekter».
Les også: Veiavangen skole: – Jeg tror ikke folk skjønner hvor ille det står til her
På samme hjemmeside kan bl.a. leses følgende i oppgaveinstruksen til landets øverste ansvarshavende på det aktuelle feltet: «Digitaliseringsministeren har ansvaret for landets IT-politikk og elektronisk kommunikasjon». Dermed - i et prosjekt som åpenbart har nok sprengkraft i seg til å velte både sittende og kommende statsråder, for ikke å si hele regjeringer: Hva mener egentlig «drammenser» og digitaliseringsminister» Linda Hofstad Helleland om Akson?
Svaret er – at hun ikke er tildelt oppgaven av å mene noe, kollega Bent Høie er mannen å spørre.
Med det er vi fremme ved saken innerste, alvorlige kjerne: dersom sakseierskapet til landets største og dyreste IKT-prosjekt gjennom tidene ikke skal ligge hos digitaliseringsministeren, hvorfor skal da skattebetalerne i det hele tatt finansiere driften av en?
Les også: «Å ta feil er ikke det samme som å være rasist»
I 2005 sprakk Forsvarets grandiose IT-satsning «Prosjekt Golf» med over 1 mrd.
I 2012 ble det gitt grønt lys for et nytt IKT-system som skulle revolusjonere norsk politi. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 2,4 milliarder kroner og skulle være ferdigstilt innen 2021. 250 millioner offentlige kroner senere ble hele prosjektet skrotet.
I 2015 lovte regjeringen ved Jan Tore Sanner at tiden for de store statlige IT-anskaffelsene var over. Tre år senere kom Riksrevisjonen med knusende kritikk av Helse Sør-Østs prestisjeprosjekt «Digital Fornying», som før prosjektet stoppet opp rakk å forbruke 6, 2 milliarder statlige kroner.
Frem til 2018 var det satt av 3, 3 mrd. kroner til moderniseringen av NAVs IT-plattform. Allerede i 2014 ble et av de største delprosjektene stanset, etter at det var svidd av 700 millioner.
I dette historiske bildet er det altså, at regjeringen forsøker å selge skattebetalerne ideen om at ett, stort system kan ivareta alle behov i kommunehelsetjenesten.
For den som måtte ha spørsmål om 22 milliarder-utopien: ikke ring landets digitaliseringsminister.