«Å påstå at norsk oljeproduksjon har lave utslipp er en grov fordreining av virkeligheten»

DEBATT: Sylvi Listhaug (Frp) markerer i Aftenposten 23. desember sin nye jobb som olje og energiminister med en uforbeholden lovsang til fortsatt satsing på oljevirksomheten på norsk sokkel.

Av Nils Nordenstrøm, medlem av Miljøpartiet De Grønne, Drammen

Den eneste referansen i Sylvis artikkel til vår tids største utfordring, klima og miljøkatastrofen, er «i en tid hvor noen politikere tror vi kan stenge ned norsk olje- og gassproduksjon og samtidig bevare en velferd som andre land bare kan drømme om, er det viktig å huske på historien.»

Ja, uten ekstraordinære tiltak vil det ikke være mulig å opprettholde samme velstand uten olje og gass fra sokkelen, men det krever en kraftfull og målrettet politikk for omstilling til ny verdiskapning, ikke bare «Tut og kjør!»

Det er ikke bare noen norske politikere som «tror», det er en samlet ekspertise i FNs klimapanel som «vet» at vi er alvorlig ute og kjører, både billedlig sett globalt og bokstavelig med våre biler her i Norge og andre steder.

Faktum er at her i Norge slipper vi ut ca 10 tonn CO2 per person nasjonalt per år. Dette inkluderer ikke utslippene som skjer i andre land fra varer som vi importerer, f eks elbiler, som har sine største utslipp i produksjonen. Vi er likevel blant verstingene internasjonalt, når det gjelder nasjonale klimautslipp.

Men det alle verste er at når den norske oljen og gassen, som vi eksporterer, brennes i andre land, slipper vi ut ca 150 tonn CO2 per person hvert år. Det fører oss helt opp i verdenstoppen av utslipp, ca 30 ganger høyere enn gjennomsnittet i verden.

Vi vet (ikke «tror») at skal vi forhindre en stor katastrofe for våre barn og barnebarn, må mer enn halvparten av de fossile brensler som allerede er funnet, bli liggende i bakken og under havbunnen. Reservene av fossilt brennstoff er mer enn dobbelt så store som den mengde vi maksimalt kan brenne for å nå FNs klimamål.

Da er det vår moralske plikt overfor våre etterkommere å slutte å «subsidiere» leting på sokkelen med milliardbeløp hvert år, og slutte å utdele nye boretillatelser. (Formelt er det ikke noen subsidiering, men letestøtten har omtrent samme virkning.)

Noen påstår at Norges produksjon er så liten at det ikke monner, og at i stedet for å redusere den, bør vi bruke våre penger til å betale for reduksjoner i andre land. Det er ikke riktig. Norge er verdens tredje største eksportør av gass, og når vår olje og gass brennes i andre land slipper vi ut mer enn all internasjonal flytrafikk, og mer enn all internasjonal skipsfart. Det er ikke noen småtterier! Dessuten er forurensingsnivåene for nesten alle andre mennesker enn Ola Nordmann mye lavere, og det er vi i den rike verden som har de største utslippene og som har skapt klimaproblemene. Da er det dypt umoralsk i prøve å dytte ansvaret over på de uskyldige, betale oss ut av forpliktelsene og fortsette å forurense i stor skala. (Ja, til forskjell fra noen andre mener jeg at dette er et spørsmål om etikk og moral.)

Sylvi påstår at vi har «lave utslipp sammenlignet med tilsvarende produksjon i mange andre land.» Det kan være sant når det gjelder offshoreproduksjon i andre land (som vel avses med «tilsvarende»), men da bør man samtidig forstå at utslippene i produksjonen, som i Norge tilsvarer ca 3 tonn per person per år, bare er ca 2 prosent av utslippene når oljen og gassen brennes. Peanuts altså når det gjelder de totale utslippene fra olje og gass! Men i vårt ufullstendige nasjonale regnskap er 3 tonn per person hvert år ikke lite, og disse utslippene reduseres når vi reduserer vår produksjon.

Dessuten kan hvem som helst forstå at når man borer et hull i Saudi-Arabia eller Texas, og setter en liten pumpe der, er det en veldig mye mindre energikrevende produksjon, og veldig mye bedre for klima og miljø, enn å

* først lete med seismikkskip etter mulige boresteder,
* bygge og operere store borerigger for å finne oljen og gassen,
* bygge gigantiske produksjonsplattformer eller kompliserte undervannsinstallasjoner for å produsere den
* og til slutt dyre undervannsrør for å transportere den.

Å påstå at norsk oljeproduksjon har lave utslipp er en grov fordreining av virkeligheten.

For å ikke snakke om miljøproblemene med å lete og operere i sårbare områder som Barentshavet eller Lofoten, Vesterålen og Senja – disse havområdene har verdens største torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og fastlands-Europas største sjøfuglkoloni.

Det viktigste vi må gjøre for redde verden for våre etterkommer er å redusere bruken av fossile brensler, herunder olje og gass, og da må vi gjøre det mye dyrere å forurense. Det er f eks mye bedre for klima og miljø å øke kostnaden for fossile biler istedenfor å redusere kostnadene for elbiler. Og vi må satse på å redusere både etterspørsel og produksjon. Noen påstår at det ikke ville ha noen effekt å redusere vår produksjon, og at den umiddelbart ville bli erstattet av andre. Selv om det er usikkerheter ved slike beregninger, viser forskning at en stor del, ca en tredel, av vår reduksjon av oljeeksporten, ikke ville bli erstattet, og det er ikke lite – ca 100 millioner tonn CO2 per år, som er dobbelt så mye som alle de nasjonale utslipp som legges til grunn når vi forplikter oss til å redusere en del av dem! Å redusere produksjonen på sokkelen er det i særklasse viktigste tiltaket vi kan starte for å redusere våre utslipp.

Sylvi er glad for at oljen og gassen gir oss velstand, og at 245 milliarder kroner neste år vil opprettholde velstanden. Da burde man samtidig nevne at det er penger som vi tar fra pensjonene til barn og barnebarn. Ved å opprettholde et kunstig høyt konsum, bidrar vi dessuten til økte utslipp av klimagasser.

Vi kan selvsagt ikke stoppe olje- og gassvirksomheten over natten, men hva vi kan og må gjøre umiddelbart er å starte en gradvis og ansvarlig utfasing av virksomheten på sokkelen ved å

* stoppe «subsidieringen» av leting
* stoppe nye boretillatelser
* gjøre det mye dyrere å forurense, både ved produksjon og konsum, og
* gjøre en kraftfull innsats for omstilling til bærekraftig produksjon.

Altså det motsatte av Sylvis uforbeholdne «Tut og kjør!»